PARIS (PressFire.no): I høst blir det to nye «Assassin’s Creed»-spill å finne i hylleradene.

«Rogue» avslutter det trekløveret av spill som startet med «Assassin’s Creed III», og som har til felles at de er sentrert rundt den amerikanske kysten, på 1700-tallet.

Fra revolusjonen i 1776, til piratenes gullalder noen tiår tidligere, og denne gangen under syvårskrigen.

«Rogue» lages til Xbox 360 og PlayStation 3. Pc-versjonen slippes neste år.

 

Forankret i historien?

Til de nye konsollene kommer samtidig «Assassin’s Creed Unity», seriens nye flaggskip, og det første som er laget fra bunnen av for en ny generasjon.

Dette foregår litt senere, under den franske revolusjonen fra og med 1789.

Har disse noe til felles – og er det staket ut noen kurs for veien videre? Vi konfronterte noen av nøkkelpersonene bak «Unity» med disse spørsmålene. 

– Jeg vet ikke, det er mulig, sier Alex Amancio, regissøren av «Unity», når vi spør om vi kan få se et spill satt til moderne tid, eller til og med til fremtiden.

– Jeg mener, vi har en plan, vi vet hvor vi er på vei. Men samtidig er vi såpass fleksible at vi kan reagere på ting som skjer i den virkelige verden, eller det tilhengerne våre ønsker. Så hvem vet?

 

«Unity»-regissøren, Alex Amancio.
(Foto: Mikael Lunde, PressFire.no).

Ikke noe problem med moderne tid

Helt siden «Assassin’s Creed II» (2009), som viste at denne serien kan hoppe i tiden, har det blitt spekulert i hvor og når nye utgaver vil utspille seg.

Vi har vært i Midtøsten under korstogene. Vi har opplevd renessansen, over tre spill satt til Italia og Tyrkia. Vi har deltatt i den amerikanske revolusjonen, og raidet den amerikanske kysten som sjørøver.

Altså fra middelalder, til renessanse, og – med «Unity» – deretter overgangen fra opplysningstida til den moderne.

– Jeg kan si deg én ting, sier Amancio:

– Selv om vi har beveget oss stadig nærmere moderne tid, så viste vi med «Black Flag» at det ikke alltid er tilfelle. Og jeg kan garantere deg at det ikke alltid vil være tilfelle. Historien er vår lekegrind, og det er veldig mye kult der som vi har hoppet over.

Finnes det noen begrensninger for hvor dere potensielt kan ta serien?

– Ikke egentlig. Internt har vi ofte snakket om moderne tid, og hvordan vi eventuelt skulle gjort et «Assassin’s Creed» i en slik setting. Du vet, hva skjer når folk har maskingevær, og du går rundt med en skjult klinge?

Det er til syvende og sist ikke noe problem, mener Amancio.

– Jeg sier ikke at vi skal gjøre det. Men jeg kan si at det ikke er noen grunn til at vi ikke skulle gjort det. Ta en figur som Batman. Han bruker ikke skytevåpen, selv om fiendene hans har maskingevær. Og du tror på det. Det ligger i hans DNA som en fiktiv figur.

– Jeg tror snikmordere også har blitt ikoniske nok, de har nok triks i ermet til at de skulle måtte ty til skuddvekslinger for å fungere i moderne tid.

 

Det historiske alibiet bak
denne spillserien, Maxime Durand.
(Foto: Mikael Lunde, PressFire.no).

Egypt, eller reformasjonen

Maxime Durand fungerer som produksjonskoordinator hos Ubisoft. Han er utdannet historiker, og ikke overraskende har han mange tanker om hvor i historien han ønsker å se et spill i serien.

– Vi har teknologien nå til å gjøre hva som helst, så det er ingen begrensninger der, sier Durand til PressFire.

– Personlig ville jeg elsket å se et spill satt til antikkens Egypt. Det er en annen epoke folk har et forhold til, men der mye av det er ren fantasi, og ikke basert på historisk fakta.

Et «Assassin’s Creed» i Egypt har vært ryktet i årevis, ikke minst etter en lekkasje av konsepttegninger i 2010. Tegningene viser en tidsriktig snikmorder foran pyramidene.

Dette skal være konseptkunst 
signert Ubisofts folk.

Denne settingen ble også trukket fram av «Black Flag»-regissøren Ashraf Ismail som en spennende destinasjon for serien, da han ble intervjuet om dette spillet i fjor.

Durand har også en idé vi har hørt mindre om, men som absolutt kunne vært spennende:

– Kirkens skisma, med Martin Luther – det hadde vært fantastisk! Vi kan strengt tatt gjøre hva som helst.

Ingen begrensninger, altså?

– Jeg tror ikke vi kommer til å ha dinosaurer, sier Durand.

 

– Spennende og gjenkjennelig

Hva er det så som bestemmer hvilken setting som blir valgt? Det som er mest innholdsrikt eller lærerikt, eller kanskje det som best kan fange folks fantasi og oppmerksomhet?

– Det trenger å være en spennende setting, med gjenkjennelige landemerker, og noe som skjedde relativt hurtig. Det må gi mening at vi skal sette et spill dit. For eksempel den franske revolusjonen, den ledet til den moderne æraen i politikken, sier Durand.

Har dere noe mål om å lære bort historie til spillerne, siden dere er så nøye med detaljene?

– Nei, vi blir veldig glad hvis folk lærer av det, men hovedmålet er å lage et godt spill, sier han, og legger til:

– Når folk har det gøy, så lærer de.

Han forteller for øvrig at databasen i spillet – som er fast inventar i serien – er fullstendig troverdig og kvalitetssikret.

– Databasen er helt korrekt. Det meste er skrevet av professorer, historikere som er hentet utenfra spillindustrien.

 

Andre sjangere?

«Assassin’s Creed» utvikler seg også, med årene, som spill.

Som vi har skrevet om tidligere, vil «Unity» være mer åpent enn sine forgjengere, og innby til mye dypere tilpasning av figuren Arno og hans omgivelser. Kan «Assassin’s Creed» kanskje komme til å hente enda mer inspirasjon fra rollespill, eller bevege seg i den retningen?

– Vi setter ingen grenser, så lenge det tar serien fremover, og ikke strider med merkevarens DNA, sier Alex Amancio.

– For eksempel den nye samarbeidsmodusen. Alle gjør «co-op» nå. Men dette er fortsatt, på et dyptgripende plan, «Assassin’s Creed». Vi ville ta den kjerneopplevelsen, og la deg dele den med vennene dine. Det er hva vi gjorde. Vi gjør co-op på «Assassin’s Creed»-måten.

– Så vi kan låne hva som helst fra hvilket som helst spill, så lenge det passer overens med vår filosofi og merkevare.

 

For mye «Assassin’s Creed»?

«Unity» er altså ett av to fullblods spill i serien i år, en USA-spillpakke er også på vei, i tillegg til mye annet materiale. Vi spør Amancio om ikke Ubisoft er redd for inflasjon. Kan det bli for mye «Assassin’s Creed»?

– Det er absolutt en mulighet, og noe vi tenker over, sier regissøren.

– Jeg skal fortelle deg hvordan jeg ser på «Assassin’s Creed»: Jeg ser på det mer som en sesong av en tv-serie, enn som en film.

– Med mine favorittserier, så håper jeg at det kommer en ny sesong neste år. Og jeg håper at den nye sesongen vil overraske meg, og holde samme kvalitetsnivå. Så etter min mening, hvis vi har et spill som gjør noe nytt, som har en interessant historie, og som når opp til vår kvalitetsstandard – så hvorfor skulle ikke folk ønske det?

Han understreker at det er en spesiell situasjon med de nye konsollene som gjør at det er to ulike spill som kommer ut i år.

– Når det gjelder «Unity», er det starten på en ny syklus. Det er grunnlaget for «Assassin’s Creed» på den nye generasjonen. Mens «Rogue», det er konklusjonen på forrige syklus. Det er siste spill i Kenway-trilogien, og slutten på det gamle «Assassin’s Creed».

– Så dette er et unntaksår, i det at det er slutten på én æra, og begynnelsen på en annen. Hvis disse to spillene hadde den samme mekanikken og grafikken, bare to ulike historier, så ville jeg sagt at vi risikerte at det blir for mye. Men de er to ulike opplevelser.

 

«Assassin's Creed: Chronicles».

En gave til fansen

For Amancio er «Assassin’s Creed» et kvalitetsstempel, noe som plasserer to spill i samme verden, men ikke nødvendigvis gjør dem like, eller konkurrenter av hverandre.

– Hvis vi hadde gitt «Rogue» en annen tittel, om det ikke het «Assassin’s Creed», så ville det ikke vært noe å tenke over. Det er bare at de er del av samme univers, sier han, og legger til:

– Universet handler om historie, og det er masse å ta av – de er satt i ulike verdener, ulike situasjoner, ulik kontekst, andre helter. Det de har til felles er kvalitetsstempelet til «Assassin’s Creed».

«Chronicles».

Når det er sagt at dette er et unntaksår: De nøyer seg ikke med bare de to spillene, men har også annonsert en mengde bonusinnhold, inkludert en serie spill under tittelen «Chronicles».

– Når det gjelder disse andre spillene, for eksempel det om Shao Jun som er del av sesongkortet, så er det en liten gave til fansen. Det er en helt annen opplevelse – en sidescroller – som vi laget som et kunstnerisk eksperiment. Vi ville vise frem steder og figurer som ellers havnet litt på siden, og vi ville gjøre det på en måte der vi kunne gjøre det veldig stilisert, sier Amancio.

– Hvert kapittel i «Chronicles» vil være satt til hvert sitt sted og tid, med ulike karakterer, og kunsten vil være tilpasset den æraen. Det er derfor det ser ut som kinesisk blekk. Det er noe annet, det er en kort spillopplevelse, men det gir folk et lite innblikk i andre verdener innenfor denne serien.

En verden som dessverre altså ikke inkluderer dinosaurer.

Annonse

Kommentarer