(PressFire.no): En av de virkelig store rosinene i VR-pølsa som er PlayStation VR 2-lanseringen er at «Gran Turismo 7» har fått full støtte fra dag én.
Du kan lese vår anmeldelse av spillet her, men de av dere som har prøvd bilspill i VR kan sikkert være med å skrive under på at det er noen av de aller beste VR-opplevelsene man kan ha.
Da er det fint å se at Sony og Polyphony Digital ikke har kuttet i innholdet når man drar VR-maska over øynene denne gangen (slik de gjorde med PSVR1 og «Gran Turismo Sport», hvor bare små deler av spillet var tilgjengelig).
Her kan man sette seg inn i alle bilene og dundre rundt på alle banene – på nett og offline. Det eneste som mangler er to spillere på samme konsoll, som jo er ganske forståelig.
Noe annet i VR
Det er noe helt eget å sitte inne i en bil i VR, og spesielt når det ser så bra ut som her.
Det ekstreme detaljnivået som er lagt ned i bilinteriørene kommer til god bruk her, der du kan sitte og glane på knapper og brytere på kloss hold. Alt bare stemmer.
Spillet jekkes riktignok ned noen hakk i det grafiske kontra det å spille på en flat skjerm, men det er neppe noe du merker mye av under selve spillingen.
Les også: – PSVR2 er et enormt hopp fra PSVR1, her er vår anmeldelse.
Jeg fikk Martin Gramnæs, som anmeldte spillet for oss da det kom, til å prøve litt selv – han er ikke så bevandret i VR som meg, så jeg tenkte det kunne være gøy å høre (og se) hva han synes etter 30 år med «flat» spilling.
– Holy fucking shit, var det han kunne fortelle etter en runde rundt Deep Forest Raceway i min blodtrimmede Mini Cooper S.
– Dette er en game changer.
Den neste timen var han totalt oppslukt. Gryntingen og rattingen kun avbrutt av «shit!» og «wow!». Jeg tror han er frelst.
Og jeg er i stor grad enig med Martin. Jeg har spilt bilspill i VR før, men det er noe med å få hele den «premium»-pakken som «Gran Turismo» leverer her. Laget med ekstra puss og gnikk som egentlig bare Polyphony greier å levere gir spillet et nytt nivå.
PSVR2 er en imponerende pakke – OLED-skjermene med HDR-støtte gjør at lys og mørke oppleves helt autentisk. Her blir jeg faktisk blendet av langlys i bakspeilet, mens tilbakemeldingene
Her er en video jeg tok fra tidlig i spillet – men om du aldri har prøvd VR før så må jeg fortelle at ingenting du ser på en flat skjerm gjengir hvordan det faktisk ser ut.
Ratt og pedaler mot himmelen
Jeg spiller også med ratt og pedaler, som løfter VR-opplevelsen enda noen hakk.
Det er en symbiose som øker begge fordelene: VR gjør ratt og pedaler langt bedre, langt mer realistisk, mens ratt og pedaler gjør at VR skinner på en helt annen måte.
Innlevelsen blir enda flere hakk større når rattet du ser foran deg faktisk kan tas på, når hendene og armene dine er på samme plass som hendene og armene i spillet, og beveger seg på samme måte.
Og spillet blir så mye bedre av det.
For jeg skal være så ærlig å si at jeg egentlig ikke har greid å bli helt supergira på bilsimulatorer de siste årene – og «Gran Turismo 7» var ikke et unntak da det kom, til tross fora at jeg elsker at spillet er et gedigent kjærlighetsbrev til bil og bilsport.
VR-opplevelsene de siste dagene har derimot gjort at jeg har gjennomdaget gleden i disse spillene igjen.
Det er mange år siden jeg har sittet og spilt bilspill i timesvis i strekk på denne måten. «GT7» har gått fra å være et terningkast fire-spill til en sekser for min del.
Jeg gleder meg til å låse opp nye biler for å kjenne på hvordan de er å sitte inni, hvordan de oppfører seg på banen. Det er så uendelig digg å vri opp volumet på spillet og høre regne piske på bilen jeg sitter i, idet jeg wrestler med rattet og forsøker å få bilen til å gjøre det jeg vil.
Det er ikke bare for syns skyld heller: Jeg tar svinger så mye bedre i VR enn på TV-en, samtidig som jeg har langt bedre kontroll over hvor bilen min er i forhold til de andre. Jeg jobber langt mer på instinkt nå.
Ikke perfekt, men nesten
Dette til tross for at det ikke er en perfekt VR-opplevelse, heller.
For det første så foregår alt annet enn kjøringen på en flat skjerm foran deg – her har ingenting egentlig blitt skrudd til for VR. Det føles litt «ettertankete» ut.
Faktisk er selv opptakten til løpene, altså den lille snutten hvor du ser bilen din på banen før du tar over kontrollen, flatt på en flyvende skjerm foran deg.
Det er et merkelig valg av utviklerne å la deg se bilen dundre av gårde i en rolling start helt flatt foran deg og så plutselig skifte synsvinkel til tre fulle dimensjoner der du sitter i bilen.
Overgangen er så sterk at jeg alltid bruker noen strakser på å skjønne helt hvor jeg er og hvilke biler som er rundt meg hver eneste gang. Ikke optimalt, med andre ord.
Jeg opplever også at ting får etterslep om du kikker deg til sidene i stor fart – slik ghosting er nok et resultat av et bildeoppdateringen holder seg til 60 FPS, selv om headsettet støtter 90 og 120.
Det er ikke noe du legger merke til når du følger med på veien foran deg, riktignok, men likevel noe jeg bet meg merke i. Det er tross alt «bare» en konsoll vi spiller på.
Men likevel, som Martin sa det: Holy Shit. Det funker. Det funker så fryktelig godt.
Inngangsbilletten med PS5, PSVR2 (og ratt og pedaler) er kanskje dyr, men opplevelsen er fantastisk.
Jeg har fått nye tennplugger. Gnisten er tilbake.