Annonse

Gran Turismo 7

Jeg har så lyst til å gi toppkarakter, men den ryker av en enkelt grunn.

Gran Turismo 7

Jeg har så lyst til å gi toppkarakter, men den ryker av en enkelt grunn.
11:47
5:40
Utvikler
Polyphony Digital
Utgiver
Sony
Slippdato
4. mars 2022
Plattformer
PS4, PS5
Annonse
5:40
11:47
TL;DR

(PressFire.no): Å få servert et nytt spill i «Gran Turismo»-serien fører nesten til sakral stemning hos meg. Det var denne serien som gjorde at jeg virkelig fikk opp øynene for biler og bilkultur, og det første spillet jeg døgna med. Dette var «Gran Turismo 2» på en lånt Playstation i påska år 2000. 13 år gamle meg kjørte lisenstester om og om igjen.

Plutselig så jeg at klokka var åtte om morgenen. Da hadde jeg ikke sjekket den siden åtte kvelden før. En sjelsettende opplevelse, som gjorde at Polyphony Digital virkelig fikk satt kloa i undertegnede.

Da serien debuterte på Playstation 2 i 2001, var det med færre biler, men med grafikk absolutt ingen kunne måle seg med, og det hele kulminerte med mastodonten «Gran Turismo 4» i 2005.

Dette var samme år som konkurrenten «Forza Motorsport» debuterte på Xbox, og som fikk solid fotfeste på Xbox 360 i årene som fulgte.

Såpass bra ble nykomlingen at «Gran Turismo 5» nesten ble en parentes i min bok. Sekseren fra 2013 er rimelig ok, men var eksklusiv til PlayStation 3, som de aller fleste var i ferd med å pakke bort på det tidspunktet.

Nesten ni år senere, har «Gran Turismo 7» endelig landet, og det store spørsmålet er: Reiser det kjerringa, eller lever det på over 20 år gammel storhet?

Sony PlayStation State of Play Showcases Gran Turismo 7 World Map,  Legendary Cars and More - MySmartPrice
Verdenskartet.

Overveldende  

At gjengen i Polyphony, og spesielt hovedmannen Kazunori Yamauchi er bilnerder, er ingen hemmelighet.

Med PlayStation 5 å leke seg med, samt spillseriens 25-årsjubileum som baktepppe, skorter det ikke på kos og konfetti, og det starter allerede med introsekvensen.

Den er lang, og tar oss gjennom hele bilhistorien og fram til i dag. Er man i det emosjonelle hjørnet, er det ikke fremmed for at man kan felle en liten tåre, mens det hele drar over skjermen, akkompagnert til vakker og stemningsfull musikk.

Etter introsekvensen settes du bak rattet i en Porsche 356 i en av spillets særeste moduser, nemlig «Music Rally». Dette fungerer omtrent som å kjøre på tid, bortsett fra at klokka teller ned i takt med musikken (som for øvrig også er av det merkelige slaget).

En kan lure på hva i all verden teamet har røyket da de fant på dette, men det er fjollete på en sånn måte at jeg bare må trekke på smilebåndet. Det hjelper jo også hvordan spillet ser ut. Mer om det senere.

Man kan sette bilene sine inn i ekte bilder i «Scapes».

Kom i gang

Det er lenge siden de mest legendariske «GT»-spillene kom ut, og den gang var man nærmest overlatt til seg selv, når man skulle finne sin første bil og bryte seg på karrieren.

Her har man fulgt med i tiden, og bringer til torgs en rimelig omfattende introduksjonsdel, som veileder spilleren og samtidig gir muligheten til å vinne en hel rekke biler. Dette foregår via en kafé plassert på kartet, og ved å kjøre løp som kafé-eieren ber deg om, får du testet en rekke forskjellige disipliner og kjøretøyer.

Det er imidlertid ikke like stramt som i for eksempel «Forza»-serien (som jo er livredd for at noen skal bli sittende fast, og dermed ramle av lasset), men det fungerer som et fin-fint progresjonssystem i første del av spillet.

Det er imidlertid ikke noe tvang å følge denne, og dersom du vil velge helt selv, står du fritt til det. Merk at pengene i spillet ikke sitter like løst som i «Forza», så det lønner seg å tenke seg om et par ganger før man kjøper inn biler og deler. Dette er en fin ting i min bok, da man oppfordres til å utforske deler og oppsett på en og samme bil, i stedet for å bare gå videre til neste.

(Spillet gir deg også muligheten til å kjøpe spillpenger for ordentlige kroner, men økonomien er såpass balansert, at dette ikke bør være nødvendig).

Herlig gjensyn

For meg som har fulgt serien i mange år, kan jeg nikke gjenkjennende til det aller meste i «Gran Turismo 7», og selv om jeg har spilt plenty andre gode titler oppgjennom årene, greier spillet å kile den samme nerven som fikk meg klistret til kasse-tven i gamle dager.

Å bla i menyene, mens man sjekker ut glis etter glis, akkompagnert av rolig pianojazz.

Å kjøre lisenstester om og om igjen for å få gullmedalje.

Å lese om alle bilfabrikantene og modellene.

Jeg husker det så godt, og gleden er akkurat like stor denne gangen.

Kjærligheten til biler og bilkultur er helt uovertruffen, og jeg bare elsker å være i den verdenen som spillet foregår i.

Alt handler om bil, men det fremstår som gøy og smakfullt og ikke harry og glorete, som fort blir greia andre steder.

Man kan mekke bil.

Gulle rent

Bilene krever et eget avsnitt. Spillet disker opp med cirka 400 av dem, og de er så nydelig vakkert gjenskapt at jeg ikke kan annet enn å gi meg over.

Det skal noe til å gjøre dette i disse dager, men hælle måne. Både utsiden og innsiden ser helt fantastisk ut, det er nesten ikke mer å si om den saken. Legg til at lys og skyggeffekter danser og glinser i karrosseriet, mens det flyter i silkemyke 60 bilder i sekundet, og vi har det som kan kalles en grafisk feberdrøm.

Man kan kanskje kritisere at bilene er plettfrie til enhver tid, men når det ser sånn ut, klarer jeg ikke å irritere meg stort. Man må nesten bare le av det faktum at man fremdeles kan dra til service-stasjonen å få bilen vasket.

Det leveres også på lydsiden, med bra trøkk og god forskjell i motordur. Som før øvrig endrer seg om du trimmer opp kjerra.

Nytt er at man også kan montere kosmetiske oppgraderinger, som spoilere og sideskjørt. Dette har konkurrenten på Xbox hatt i lang tid, og det er et velkomment innslag.

Fysikken er fremdeles på simulatorsiden, uten å gå helt «Assetto Corsa». Det føles troverdig og mer organisk enn tidligere. Tenk «Forza 7» og du nærmer deg bra.

Med ristingen og de haptiske triggerne på Dual sense-kontrolleren på PlayStation 5, får man i tillegg god respons på veigrep og balanse i bilen, og selv om et ratt naturligvis vil være å foretrekke,  er det absolutt ikke nødvendig.

I kaféen får du oppdrag som låser opp biler.

Kjøreskole-preg

Ok, så spillet ser nydelig ut, byr på massevis av innhold og kjører solid. Hvorfor er det ikke full score?

Jajamen. Det skal jeg fortelle deg, og elefanten finner vi i måten selve løpene er bygd opp på:

Nesten alle løp starter i fart. En såkalt «rolling start». Det i seg selv er ikke et problem, og veldig vanlig i motorsport. Feilen ligger i at det er flere titalls meter mellom bilene. Noe som betyr at vedkommende på førsteplass, ofte er en halv runde uti løpet i det starten går.

Dette gjør at det som skal være et billøp, heller føles som en «iscenesatt» utfordring. Dette fører også til strekk i feltet, og sammen med den kunstige intelligensens pene og pyntelige kjørestil, kan det nesten bli litt tamt, selv om det å karre seg opp til førsteplassen fort er utfordrende i seg selv, på grunn av «tyvstarten».

Når man kjører turnering, kommer også følelsen av urettferdighet snikende, siden du alltid starter sist, selv om du vant forrige runde.

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor de har gjort det sånn. Det er ingen tvil om at GT-folka kan racing og biler. Er det AI-en som er for veik, slik at man gjør dette for å jekke opp vanskelighetsgraden? Ikke vet jeg, men det føles billig og teit. Spesielt når det aller meste annet er så bra.

Det bør være enkelt å endre slik at løpene begynner fra stillestående i startblokka. Det er tross alt vanlig praksis i flerspillerdelen, og at på til et valg når man lager egne løp i enspilleren. Håper inderlig det kommer en oppdatering!

Music Rally lar deg kjøre til musikk-rytmen.

Artig på nett

Å spille mot andre er naturligvis noe annet, og det er tre måter å gjøre det på her. Det ene er på delt skjerm (noe som alltid settes pris på), mens den andre er på nettet. Her kan man bli med i forskjellige løp, eller mekke egne.

Den tredje er «Sport»-modusen, som er godt kjent for alle som har spilt sidesporet «Gran Turismo Sport». Her er det daglige løp, som går til visse tidspunkt, og man får poeng etter hvor god man er, og ikke minst hvor god sportsånd man har. Dermed ender «Wreckfest»-spillere i løp med hverandre, noe som jo er like greit.

Jeg har ikke fått testet all verden på nett, da spillet i skrivende stund ikke er lansert, og det dermed er litt glissent med folk. Men rundene jeg fikk ga mersmak, og kommer til å by på mye racing-moro fremover. Det er jeg helt sikker på.

«Gran Turismo 7» er en hyllest til bilen og spillserien selv. Man kan kritisere det for sine altfor rene biler, tilnærmet mangel på skademodell og pene og pyntelige kjørestil.

Jeg velger å la være. Serien har alltid vært sånn, og når vi skriver 2022, virker det mer som et selvsikkert veivalg, fremfor tekniske kompromisser. Det er stappfullt av innhold, og teknisk kompetent som fy. Fiks opp det teite startsystemet som suger mye intensitet ut av løpene, og vi nærmer oss en ultimat bilopplevelse.

Playstation-veteranen står støtt, og det skal bli interessant å se hva den litt retningsløse «Forza Motorsport»-serien kommer opp med, når den gjenoppstår på Xbox, kanskje allerede til høsten.

https://www.youtube.com/watch?v=ULfjoCqEo6I

Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.
Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Et teknisk bunnsolid spill som bugner av innhold og oser av kjærlighet til bilen.
Negativt
Teit startsystem som dreper noe av spenningen ved mange løp. Mikrotransaksjoner.
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Jeg har så lyst til å gi toppkarakter, men den ryker av en enkelt grunn.
Gran Turismo 7
Martin Gramnæs

(PressFire.no): Å få servert et nytt spill i «Gran Turismo»-serien fører nesten til sakral stemning hos meg. Det var denne serien som gjorde at jeg virkelig fikk opp øynene for biler og bilkultur, og det første spillet jeg døgna med. Dette var «Gran Turismo 2» på en lånt Playstation i påska år 2000. 13 år gamle meg kjørte lisenstester om og om igjen.

Plutselig så jeg at klokka var åtte om morgenen. Da hadde jeg ikke sjekket den siden åtte kvelden før. En sjelsettende opplevelse, som gjorde at Polyphony Digital virkelig fikk satt kloa i undertegnede.

Da serien debuterte på Playstation 2 i 2001, var det med færre biler, men med grafikk absolutt ingen kunne måle seg med, og det hele kulminerte med mastodonten «Gran Turismo 4» i 2005.

Dette var samme år som konkurrenten «Forza Motorsport» debuterte på Xbox, og som fikk solid fotfeste på Xbox 360 i årene som fulgte.

Såpass bra ble nykomlingen at «Gran Turismo 5» nesten ble en parentes i min bok. Sekseren fra 2013 er rimelig ok, men var eksklusiv til PlayStation 3, som de aller fleste var i ferd med å pakke bort på det tidspunktet.

Nesten ni år senere, har «Gran Turismo 7» endelig landet, og det store spørsmålet er: Reiser det kjerringa, eller lever det på over 20 år gammel storhet?

Sony PlayStation State of Play Showcases Gran Turismo 7 World Map,  Legendary Cars and More - MySmartPrice
Verdenskartet.

Overveldende  

At gjengen i Polyphony, og spesielt hovedmannen Kazunori Yamauchi er bilnerder, er ingen hemmelighet.

Med PlayStation 5 å leke seg med, samt spillseriens 25-årsjubileum som baktepppe, skorter det ikke på kos og konfetti, og det starter allerede med introsekvensen.

Den er lang, og tar oss gjennom hele bilhistorien og fram til i dag. Er man i det emosjonelle hjørnet, er det ikke fremmed for at man kan felle en liten tåre, mens det hele drar over skjermen, akkompagnert til vakker og stemningsfull musikk.

Etter introsekvensen settes du bak rattet i en Porsche 356 i en av spillets særeste moduser, nemlig «Music Rally». Dette fungerer omtrent som å kjøre på tid, bortsett fra at klokka teller ned i takt med musikken (som for øvrig også er av det merkelige slaget).

En kan lure på hva i all verden teamet har røyket da de fant på dette, men det er fjollete på en sånn måte at jeg bare må trekke på smilebåndet. Det hjelper jo også hvordan spillet ser ut. Mer om det senere.

Man kan sette bilene sine inn i ekte bilder i «Scapes».

Kom i gang

Det er lenge siden de mest legendariske «GT»-spillene kom ut, og den gang var man nærmest overlatt til seg selv, når man skulle finne sin første bil og bryte seg på karrieren.

Her har man fulgt med i tiden, og bringer til torgs en rimelig omfattende introduksjonsdel, som veileder spilleren og samtidig gir muligheten til å vinne en hel rekke biler. Dette foregår via en kafé plassert på kartet, og ved å kjøre løp som kafé-eieren ber deg om, får du testet en rekke forskjellige disipliner og kjøretøyer.

Det er imidlertid ikke like stramt som i for eksempel «Forza»-serien (som jo er livredd for at noen skal bli sittende fast, og dermed ramle av lasset), men det fungerer som et fin-fint progresjonssystem i første del av spillet.

Det er imidlertid ikke noe tvang å følge denne, og dersom du vil velge helt selv, står du fritt til det. Merk at pengene i spillet ikke sitter like løst som i «Forza», så det lønner seg å tenke seg om et par ganger før man kjøper inn biler og deler. Dette er en fin ting i min bok, da man oppfordres til å utforske deler og oppsett på en og samme bil, i stedet for å bare gå videre til neste.

(Spillet gir deg også muligheten til å kjøpe spillpenger for ordentlige kroner, men økonomien er såpass balansert, at dette ikke bør være nødvendig).

Herlig gjensyn

For meg som har fulgt serien i mange år, kan jeg nikke gjenkjennende til det aller meste i «Gran Turismo 7», og selv om jeg har spilt plenty andre gode titler oppgjennom årene, greier spillet å kile den samme nerven som fikk meg klistret til kasse-tven i gamle dager.

Å bla i menyene, mens man sjekker ut glis etter glis, akkompagnert av rolig pianojazz.

Å kjøre lisenstester om og om igjen for å få gullmedalje.

Å lese om alle bilfabrikantene og modellene.

Jeg husker det så godt, og gleden er akkurat like stor denne gangen.

Kjærligheten til biler og bilkultur er helt uovertruffen, og jeg bare elsker å være i den verdenen som spillet foregår i.

Alt handler om bil, men det fremstår som gøy og smakfullt og ikke harry og glorete, som fort blir greia andre steder.

Man kan mekke bil.

Gulle rent

Bilene krever et eget avsnitt. Spillet disker opp med cirka 400 av dem, og de er så nydelig vakkert gjenskapt at jeg ikke kan annet enn å gi meg over.

Det skal noe til å gjøre dette i disse dager, men hælle måne. Både utsiden og innsiden ser helt fantastisk ut, det er nesten ikke mer å si om den saken. Legg til at lys og skyggeffekter danser og glinser i karrosseriet, mens det flyter i silkemyke 60 bilder i sekundet, og vi har det som kan kalles en grafisk feberdrøm.

Man kan kanskje kritisere at bilene er plettfrie til enhver tid, men når det ser sånn ut, klarer jeg ikke å irritere meg stort. Man må nesten bare le av det faktum at man fremdeles kan dra til service-stasjonen å få bilen vasket.

Det leveres også på lydsiden, med bra trøkk og god forskjell i motordur. Som før øvrig endrer seg om du trimmer opp kjerra.

Nytt er at man også kan montere kosmetiske oppgraderinger, som spoilere og sideskjørt. Dette har konkurrenten på Xbox hatt i lang tid, og det er et velkomment innslag.

Fysikken er fremdeles på simulatorsiden, uten å gå helt «Assetto Corsa». Det føles troverdig og mer organisk enn tidligere. Tenk «Forza 7» og du nærmer deg bra.

Med ristingen og de haptiske triggerne på Dual sense-kontrolleren på PlayStation 5, får man i tillegg god respons på veigrep og balanse i bilen, og selv om et ratt naturligvis vil være å foretrekke,  er det absolutt ikke nødvendig.

I kaféen får du oppdrag som låser opp biler.

Kjøreskole-preg

Ok, så spillet ser nydelig ut, byr på massevis av innhold og kjører solid. Hvorfor er det ikke full score?

Jajamen. Det skal jeg fortelle deg, og elefanten finner vi i måten selve løpene er bygd opp på:

Nesten alle løp starter i fart. En såkalt «rolling start». Det i seg selv er ikke et problem, og veldig vanlig i motorsport. Feilen ligger i at det er flere titalls meter mellom bilene. Noe som betyr at vedkommende på førsteplass, ofte er en halv runde uti løpet i det starten går.

Dette gjør at det som skal være et billøp, heller føles som en «iscenesatt» utfordring. Dette fører også til strekk i feltet, og sammen med den kunstige intelligensens pene og pyntelige kjørestil, kan det nesten bli litt tamt, selv om det å karre seg opp til førsteplassen fort er utfordrende i seg selv, på grunn av «tyvstarten».

Når man kjører turnering, kommer også følelsen av urettferdighet snikende, siden du alltid starter sist, selv om du vant forrige runde.

Jeg fatter og begriper ikke hvorfor de har gjort det sånn. Det er ingen tvil om at GT-folka kan racing og biler. Er det AI-en som er for veik, slik at man gjør dette for å jekke opp vanskelighetsgraden? Ikke vet jeg, men det føles billig og teit. Spesielt når det aller meste annet er så bra.

Det bør være enkelt å endre slik at løpene begynner fra stillestående i startblokka. Det er tross alt vanlig praksis i flerspillerdelen, og at på til et valg når man lager egne løp i enspilleren. Håper inderlig det kommer en oppdatering!

Music Rally lar deg kjøre til musikk-rytmen.

Artig på nett

Å spille mot andre er naturligvis noe annet, og det er tre måter å gjøre det på her. Det ene er på delt skjerm (noe som alltid settes pris på), mens den andre er på nettet. Her kan man bli med i forskjellige løp, eller mekke egne.

Den tredje er «Sport»-modusen, som er godt kjent for alle som har spilt sidesporet «Gran Turismo Sport». Her er det daglige løp, som går til visse tidspunkt, og man får poeng etter hvor god man er, og ikke minst hvor god sportsånd man har. Dermed ender «Wreckfest»-spillere i løp med hverandre, noe som jo er like greit.

Jeg har ikke fått testet all verden på nett, da spillet i skrivende stund ikke er lansert, og det dermed er litt glissent med folk. Men rundene jeg fikk ga mersmak, og kommer til å by på mye racing-moro fremover. Det er jeg helt sikker på.

«Gran Turismo 7» er en hyllest til bilen og spillserien selv. Man kan kritisere det for sine altfor rene biler, tilnærmet mangel på skademodell og pene og pyntelige kjørestil.

Jeg velger å la være. Serien har alltid vært sånn, og når vi skriver 2022, virker det mer som et selvsikkert veivalg, fremfor tekniske kompromisser. Det er stappfullt av innhold, og teknisk kompetent som fy. Fiks opp det teite startsystemet som suger mye intensitet ut av løpene, og vi nærmer oss en ultimat bilopplevelse.

Playstation-veteranen står støtt, og det skal bli interessant å se hva den litt retningsløse «Forza Motorsport»-serien kommer opp med, når den gjenoppstår på Xbox, kanskje allerede til høsten.

https://www.youtube.com/watch?v=ULfjoCqEo6I

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Gran Turismo 7

Positivt
Et teknisk bunnsolid spill som bugner av innhold og oser av kjærlighet til bilen.
Negativt
Teit startsystem som dreper noe av spenningen ved mange løp. Mikrotransaksjoner.
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode