Dødelige hvitløksdroner går til krig mot zombiene

Vi testet «Plants vs. Zombies: Garden Warfare».

21. november 2013 15:01

LONDON (PressFire.no): Dette var et av øyeblikkene fra sommerens E3-spillmesse i Los Angeles som lokket fram glis og en fnisete entusiasme – også i livestudioet vårt, da vi fulgte pressekonferansen direkte.

Et skytespill i en lystig og fargerik verden bygd på «Battlefield 4»-teknologien, blandet med den skrudde humoren fra PopCaps tårnforsvarsspill «Plants vs. Zombies».

Den første visningen i juni bar bud om en heftig miks.

Nå har vi endelig fått sjansen å selv teste «Garden Warfare», som slippes først til Xbox-konsollene tidlig neste år.

Strategi og action

Skytespillet er en ren flerspilleropplevelse. Det er altså ingen enspillerbit du kan varme opp med før du tar krigen mellom plantene og zombier på nett med inntil 23 andre.

Rasende rundt i de fargesprakende miljøene – kanskje du må dukke for en byge med erter eller passe ryggen til zombiequarterbackkompisen din – går det ikke lenge før man får følelsen av at «Garden Warfare» er et kompromiss.

Ikke nødvendigvis noe galt med kompromisser, men dette er en kombinasjon og sjangersmelting som krever presisjon. To ganske ulike verdener møtes og en hel del millioner «Plants vs. Zombies»-fans har garantert også sine preferanser og forventninger.


Ikke vanskelig å la seg rive med

Vi så noen få eksempler på tårnforsvarsstrategi på slagmarken mens vi løp rundt, men dette aspektet virker ikke så relevant i kampens hete. Ikke i den ene modusen PopCap lot oss teste i London, i hvert fall, der vi på team deathmatch-vis løp rundt og slåss for livet.

Skytespillpuristene vil trolig føle at dette er for overfladisk i forhold til hva de er vant til. Kanskje EA forsøker å appellere til helt andre spillere enn «Call of Duty»- og «Battlefield»-fans?

«Garden Warfare» virker i den sammenheng mest som et morsomt rekrutteringsverktøy - og beviser at det ikke trenger å være vanskelig å la seg rive med på den digitale slagmarken.

Det er imidlertid mye fra spillet som foreløpig ikke har blitt brettet ut eller vist fram. Dessuten lover EA at de har langsiktige planer for «Garden Warfare» etter lanseringen i februar.

Mer å by på?

Selv om det er rigget opp til flere oppgraderingsmuligheter, kostymebytter eller dybde i de forskjellige klassene, kjennes det hele litt for lett. Det føles som PopCap (en EA Canada-avdeling i Vancouver lager «Garden Warfare») sikter stødig mot midten.

Herjingen er ikke fullt så proppet med galskap som «PvZ»-leiren nok hadde håpet på. Trolig er det ikke så mange flower defense-elementer som vi først hadde regnet med heller.

Som et skytespill er det dessuten ikke helt i klassen til for eksempel kjappe «Team Fortress 2», som har hybridkvaliteter selv om det er et treffsikkert FPS.

Mens ryktene om «Garden Warfare» blomstret tidligere i år, fikk jeg håp om at det skulle være inspirert av «Iron Brigade», «Toy Soldiers» eller «Orcs Must Die». Der er blandingen av skyteaction og stategisk utplassering av våpen løst på en ordentlig smakfull måte.

Se opp for hvitløksdroner

Særpreget i neste «PvZ» koker ned til figurene og våpnene, og her snakker vi åpenbart ikke om tradisjonelle redskaper. Når du er i kampens hete, bruker siktemidlene eller kommer deg kjapt i dekning, glemmer du imidlertid at det er erter og ikke kuler du skyter med.

Noen av klassene er ekstra morsomme og serverer litt av den PopCap-galskapen vi kjenner godt. Mellom slagene fikk vi se en fersk trailer og filmklipp som gir bud om noe helt fantastisk, men ikke helt innfrir når man først sitter der med Xbox One-spaken i hendene.

(NB! Du kan selv se spillet i aksjon, med kommentarer fra produsent Brian Lindley, nederst i denne saken).

Alle figurene har hver to angrep, pluss en overraskelse der utviklerne har dratt på litt ekstra. Sistnevnte aktiveres ved å trykke Y-knappen.

En kaktussoldat er ekspert på å hamre inn pilene sine fra lengre avstander, men kan også gjøres om til en hvitløksdrone væpnet med dødelig maiskornartilleri.

Dette kjennetegner hvordan man bør spille «Garden Warfare» for å hevde seg: legg igjen en potetmine eller et lite hinder i en trapp, klem inn spesialangrepet, ta ut noen av fiendene fra lufta og finn den klassen som harmonerer best med hvordan du liker å spille.

Febrilsk i høyt tempo

Hvert av de to lagene har fire klasser, som føyer seg inn FPS-normen: engineer, sniper, soldier og medic. Disse er bygd for å utligne hverandre, krydret med temposkifter, taktiske og snikete angrep eller evnen til å helbrede medsoldater på slagmarken.

De åtte spillbare klassene er designet asymmetrisk. Zombiene er mest angrepsfokusert, plantene er på mange måter den defensive parten og har egenskaper deretter.

Selvsagt er det enkelte klasser som kan fryse fienden eller forsinke på andre måter. Strategien er altså bakt inn i selve våpnene og måten du kan få fordeler eller utbrodere spillestilen på.

Denne dynamikken er spennende. Det er lett å se for seg at det kan bli kaotisk når 24 spillere barker sammen, så det er helt nødvendig å lage klasser med denne formen for dybde og tilby store kart.

Den eneste banen vi fikk teste var omfangsrik og stor nok.

Noen bygninger på midten av kartet kan brukes til å plassere ut klassene spesialisert på langdistanse, mens korridorer rundt ofte viste seg å kunne bli dødsfeller i møte med en av de kraftige nærkampekspertene.

Det ble ikke særlig rom for taktikkeri – mer en «run and gun»-seanse og febrilske kamper om å være første laget til 50.

- Har et skytespill-DNA

- Vi prøvde å blande alt vi elsker med skytespill i flerspiller med «Plants vs Zombies»-universet. Det betyr morsomme figurer, levende og fargerike miljøer med mye humor, fastslår produsent Brian Lindley, som gir oss en brief før vi får slippe til med Xbox One-versjonen.

Dette hadde vi lyst til å lage i en nestegenerasjonssetting med hjelp av Frostbite 3-motoren.

- Ettersom dette er «Battlefield 4»-teknologien, vet dere at denne spillmotoren har plenty skytespill-DNA i seg.

Produsenten, som tidligere har erfaring fra «Skate»-spillene og «Need for Speed: The Run», forteller at andre modi i «Garden Warfare» inkluderer noe tilsvarende Rush Mode i «Battlefield» pluss en Horde-tolkning. Også Team Vanquish, da, som vi testet.

Samarbeidsmodusen for fire ble demonstrert i sommer og har trolig mer tårnforsvarpreg enn det vi ble servert i London. 

På GamesCom i august fikk vi vite at Boss Mode, der du kan spille enten som Dr. Zomboss eller Crazy Dave, blir eksklusivt for Xbox One-versjonen.

Flere strategifrø er plantet

Dette minner en hel del om Commander Mode i «Battlefield 4».

Varianten involverer Kinect og Smart Glass, så du kan bruke et nettbrett for å få bedre oversikt over slagmarken eller stå foran TV-en og gestikulere med Xbox-kameraet. Planen for Boss Mode er at de som elsker «PvZ»-spillene skal kjenne seg igjen med ovenfra-og-ned-perspektivet, og muligheten til å flytte, dra og manipulere spillverdenen.

Det blir spennende å teste denne delen av spillet senere. 

Tidligere har EA fortalt at Xbox One-utgaven av spillet får støtte for lokalt samarbeid..

Det ligger altså noen strategifrø rundt i «Garden Warfare» ment å tilføre klassisk «Plants vs. Zombies»-følelse.

Håpet er at bredden i spillet, alle de ulike modiene og Boss Mode, sikrer noe for enhver smak og balanserer styrkeforholdet mellom action og strategi gjennom mangfold.

Ikke til PlayStation med det første

Spillet kommer ikke til å ha en enspillerdel, men blir til gjengjeld priset lavere enn andre fullpristitler (30 dollar til Xbox 360, 40 dollar til Xbox One).

Vi fikk også et kjapt glimt av et slags samlesystem, kort ment å scannes med Kinect-kameraet som låser opp mer innhold. Dette gir følelsen av at EA og PopCap planlegger flere mikrotransaksjoner og påbygninger i tiden som kommer, trolig oppå nytt innhold og flere spillmodi.

«Garden Warfare» er i utgangspunktet konsolleksklusivt for Xbox 360 og Xbox One, men kommer også til pc (datoen for denne versjonen er foreløpig ikke klar). Enda et eksempel på det «nære og spesielle forholdet» EA har utviklet med Microsoft altså, som også gjør at «Titanfall» kommer til de samme tre plattformene og gir «Peggle 2» konsolldebuten på Xbox One.

Hva med PlayStation, tenker du kanskje? Skal ikke disse folka få «Garden Warfare»?

Når det gjelder andre plattformer enn de vi har annonsert, har vi ingenting å si om den saken foreløpig, forteller Brian Lindley.

Men ha i bakhodet at vi gjerne vil gi ut spillet vårt til et så stort publikum som mulig, hinter produsenten.

 

«Plants vs. Zombies: Garden Warfare» lanseres først på Xbox 360 og Xbox One, men også til pc senere. Norsk lanseringsdato for spillet er 20. februar. I denne ni minutter lange videoen snakker spillprodusent Brian Lindley mens du ser «Garden Warfare» i aksjon:

Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3