(PressFire.no): Én ting er sikkert: Dataspill er blitt digre greier. Et massemedium som engasjerer ulikt noe annet, en kultur hvis subkulturer har egne subkulturer med millioner av deltakere i selv de minste former.

Det er et nydelig sammensurium undertegnede og mange med er glad i. Men hvor stort er egentlig spill?

«Dataspill er verdens største underholdningsprodukt». «Spill er større enn musikk, større enn film». «Spill er størst». Dette er ting jeg har hørt i en årrekke nå, og innimellom popper det opp artikler som også påstår dette rundt om.

Men er det noe hold i påstandene om at dataspilling er større enn andre medieformer som film, musikk og bøker?

La oss nappe påstanden litt i undikken og se på tallene som ligger til grunn: Når noen snakker om at spill er størst omhandler det nesten alltid hvor stor omsetning bransjen har.

Spillbransjen påstås for eksempel at den har langt større omsetning enn musikkbransjen totalt – dette er helt riktig. Musikkbransjen som helhet omsatte for «bare» 62 milliarder dollar i fjor (PwC, 2019), godt under halvparten av spillbransjen på 134,9 milliarder dollar (GIZ, 2018).

Bokbransjen ligger også under, med sine 128,3 milliarder dollar (PwC, 2014).

Men når det kommer til film er tallene folk flest slår i bordet med kinobillettinntektene satt opp mot spillindustrien som helhet. Altså inntektene i forbindelse med inngang til kinosalene alene.

«Videospill danket ut Hollywood i 2018» kunne for eksempel VG slå opp med, med en pressemelding fra spillorganisasjonen ESA som kilde.

Det er en dårlig sammenligning å kombinere alle fasetter ved dataspill, fra produksjon, distribusjon og PR til spillkjøp, e-sport og sponsorer – for så å sette det opp mot det som er knappe fjerdedelen av filmbransjens inntekter.

Kanskje aller dårligst gjort er det å ha med hardware-salg i en sammenligning. Hva om vi skulle ha med kamera-, tv-, lydanlegg- og alt annet i filmtallene?

Bruker vi den samme målestokken og ser bakover i tid «danket videospill ut Hollywood» allerede på nittitallet en gang.

 

Og i 2017, 16, 15, 14 ...
Snart størst

Faktum er derimot at den totale filmbransjen foreløpig er rett foran spill med 136 milliarder dollar i omsetning i 2018, akkurat et bitte lite knepp over dataspill på 134,9 milliarder dollar.

Og hva med tv? Strømmetjenester som Netflix, HBO og Amazon, filmer som kommer rett på idiotboksen og alt annet snacks som hører med er jo ikke så forskjellig fra film. Er det riktig å utelate fjernsynet i diskusjonen her?

Hiver vi inn tv-inntektene for underholdning blir det drøyt ensidig, med 286,17 milliarder dollar totalt for film og tv (Statista, 2015). Det betyr at tv-underholdning alene også er større enn spill med over 150 milliarder dollar. Og dette er 2015-tall, som er de nyeste vi har.

Men vent – spill er i ferd med å gå forbi begge to! Det estimeres at spillbransjen totalt sett vil være verd 152,1 milliarder dollar i år!

Så da er spillbransjen størst? I kroner og øre så …snart. Og om vi ikke slår sammen film- og tv-tall.

Men denne dansingen rundt pengegrøten belyser jo bare én ting: Hvor mye digre selskaper tjener av penger. Antall kinobilletter og antall spill solgt er en pekepinn på popularitet, men omsetning sier jo fint lite.

Ikke er det så fryktelig rart at spill håver inn penger i større tempo enn film og musikk heller, all den tid spill koster langt mer, og hyperkommersialisering og gambling-elementer legges inn i spillene for å tyne mest mulig cash ut av folk.

Hvem bryr seg egentlig om hvor mye penger som hentes ut fra bransjen når vi skal se på «hva som er størst»? Det er bransjen selv, det.

Det viktige spørsmålet er: Hvor mange spiller egentlig spill? Så la oss kikke på det.

 

Mange, er svaret

Et sted mellom 2 og 2,5 milliarder mennesker er aktive spillere, ifølge bransjen selv.

Det er rundt én tredel av kloden, og det stemmer fint med de norske tallene. Noen onde tunger vil kanskje si at å telle med mobilspilling er «juks», at det ikke er «ekte spilling», men whatever – det er spill det også.

Her hjemme spiller rundt halvannen million personer hver dag (SSB, 2018). Øker vi tidsrommet til antallet personer som spiller månedlig, er vi oppe i drøye halve befolkningen, eller rundt 2,65 millioner nordmenn (Forbrukerrådet, 2010).

Det er mye folk det, både her hjemme og i det store utland. Men setter vi disse tallene opp mot antallet personer som gafler i seg bøker, film og musikk – altså de andre massemediene – blir det rått parti.

Hvem er det som ikke ser på film og tv, liksom? Vi kjenner alle en bråte folk som aldri har spilt et spill før, men hvem kjenner vel noen som aldri før har lest en bok, aldri sett en film eller aldri hørt på musikk?

At musikk konsumeres i større grad enn spill er omtrent så selvsagt som det er mulig å få det. Snittamerikaneren hører på over 32 timer musikk hver uke. Omtrent 93 prosent av USAs befolkning hører på musikk aktivt.

Også film er langt større: Bare Bollywood alene selger over to milliarder kinobilletter i året. I Nord-Amerika selges det 1,3 milliarder. Her hjemme er kino veldig vanlig: 75 prosent av den norske befolkningen gikk på kino i fjor. Titting på film hjemme er også større enn spill, hvor 37 prosent gjør det en gjennomsnittsdag.

«GTA V» passerte 100 millioner solgte eksemplarer for litt siden, en ekstrembragd innenfor spillbransjen som tok seks år, men mot film blir selv det småtall: «Avengers Endgame» har blitt sett av over 94 millioner amerikanere så langt i år.

Vanlig tv er enda større. 3,57 milliarder mennesker så på fotball-VM i fjor, for å si det sånn. Det er flere enn totalen til spill på verdensbasis. I Norge ser 62 prosent av befolkningen på tv hver dag.

 

Andeler av nordmenn som spiller.
Blir større og større

Spill kommer til kort, med andre ord. Men noe er i ferd med å skje her, for spill er forholdsvis nye greier sammenlignet med de andre mediene – og veksten er stor.

I 2003 slo Nettavisen opp at ni av ti unge under 16 spilte spill hver dag. Disse ni-av-ti er i dag blitt voksne folk, og selv om noen har sluttet med daglig spilling ser vi konturene av fremtiden:

Hele 49 prosent av befolkningen mellom 9 og 45 år spiller dataspill en gjennomsnittsdag nå, ifølge Statistisk Sentralbyrås Mediebarometer.

Og jo lavere ned i alder, jo flere spiller. 70 prosent under 25 år spiller daglig, 81 prosent av de under 16. I alderssegmentet 9 - 24 år brukes spill oftere enn både tv og streamingtjenester som Netflix.

De oppvoksende generasjonene bruker mer og mer tid på mediet, og skviser ut de andre mediene i tid brukt. Dette ble også påpekt i Kulturdepartementets «fremtidsanalyse», hvor det sto at voksne «fortsetter å leke» med dataspill.

Med andre ord: Ganske snart spiller så godt som alle sammen, og de kommer til å spille mye.

Så nei, spill er ikke større enn film, musikk eller tv enda. Men mediet skubber skuldre med de alle selv nå – og vi kommer dit påstanden sier etter hvert.

Annonse

Kommentarer