Venstres Grunde Almeland er medlem i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.
KOMMENTAR: For noen uker skrev Erik Fossum om norske politikere som nøler med å satse på norsk spillindustri, mens Oljefondet investerer milliarder i verdens største spillselskaper.
I fjor doblet gevinsten seg og Norge sitter nå på verdier for 59,4 milliarder kroner, noe som får Fossum til å komme med et hjertesukk:
«Det går jo an å stille spørsmålet om hva i all verden det er som skal til for å få politikerne til å se det samme som fondsforvalterne hos Norges Bank gjør?»
Manglende forståelse?
Sånn kan jeg også selv føle det som kulturpolitiker på Stortinget.
Jeg vil at flere av mine kolleger skal ta en av verdens raskest voksende næringer på alvor. Den globale omsetningen for spillindustrien var i 2016 nærmere 100 milliarder dollar.
Det er snakk om så store verdier at hadde det handlet om en annen næring ville det vekket interessen til de fleste norske politikere. (Til sammenligning var den globale omsetningen i hele sjømatnæringen rundt 140 milliarder dollar samme år.)
En kulturminister som hyller spillindustrien
Når norske filmer og bøker utmerker seg på festivaler får det mye oppmerksomhet, men når Hamar Game Collective vinner en BAFTA eller «Owlboy» gjør det bra i utlandet blir det stille.
Dette skyldes manglende anerkjennelse fra både media og politikere. Heldigvis har det skjedd en endring etter Venstre nylig kom i regjering og Trine Skei Grande tok over kulturdepartementet.
Nå har vi fått en kulturminister som aktivt snakker opp dataspill som næring og kultur hver gang hun får sjansen. Hun åpnet The Gathering i påsken med en hyllest til dataspillkulturen (for 10 år siden gikk hun i tog for å redde hele TG) og i forrige uke talte hun til norske spillutviklere på Filmens Hus hvor hun skrøt av «kvaliteten, bredden og mangfoldet i norsk spillbransje».
Venstre vil ha et eget spillfond
Trine vil nok alene bidra til at norsk spillindustri får mer oppmerksomhet og anerkjennelse fra andre politikere og media, men så er det også et spørsmål om å støtte denne næringen.
I fjor bestemte Kulturdepartementet seg for å skrote Spill ut i Verden-ordningen (SUV) som distribuerte kulturmidler til norske spillutviklere. SUV skulle bidra til å styrke utvalgte aktører og hjelpe dem med eksport og markedsføring.
Eksportandelen i den norske spillindustrien er nemlig 90% som er ganske høyt. SUV hadde positiv effekt for de deltakende bedriftene og Venstre gir derfor 5 millioner kroner til SUV i årets statsbudsjett. Norsk filminstitutt (NFI) har fått dette oppdraget og midlene skal gå til langsiktig lansering og bransjefremmende tiltak for norske spillselskaper.
Det har vært mye diskusjon om hvorfor spillindustrien i det hele tatt får midler gjennom NFI. De kjenner bransjen godt og gjør en god jobb, men flere lurer nok på hvorfor offentlige midler til spill samles inn under filmmidlene.
En næringspolitikk for spillbransjen
I tillegg styrker Venstres næringspolitikk en yrende norsk spillbransje som har flere mindre aktører og enkelte store. I statsbudsjettet i fjor fikk vi gjennomslag for en skattefradragsordning for investeringer i oppstartsbedrifter.
Det er et stort behov for private investorer som går inn med penger i den fasen hvor behovet er størst, altså før spillselskapet kommer skikkelig inn på markedet. Likevel har de fleste offentlige støtteordningene kommet senere, etter at bedriften er etablert i markedet. Med det gjør Venstre det mer attraktivt å investere i norske spillselskaper enn i boliger.
I tillegg styrket vi sykepengeordningen og pensjonsordningen for selvstendig næringsdrivende. Slik senker vi terskelen for folk som vil starte sitt eget spillselskap.
Vi vil også redusere formueskatten og fjerne arbeidsgiveravgiften for småbedrifter i oppstartfasen, slik at selskapene heller kan bruke midlene på spillutvikling. I tillegg jobber vi på Stortinget for å få på plass en egen næringskode for bransjen og flere andre tiltak som ble presentert på et møte vi hadde på Stortinget med norske spillutviklere i høst.
Lootbokser og kortpakker
Samtidig foregår det faktisk også en utvikling i hele spillbransjen. Nye forretningsmodeller og betalingsløsninger endrer alt fra distribuering til spillenes innhold.
Flere av de største utviklerne snakker nå om spill som tjenester (Games as a Service), hvor mikrotransaksjoner og sesongpass skal sikre bedre inntjening fra spillene. Mer penger til utviklere er jo på papiret positivt, men «Battlefront II» viste oss utfordringene med «lootbokser» som gjorde online-kampene til nærmest pay-to-win.
Men miktrotransaksjoner er også kortpakker i «Hearthstone», (som jeg kjøper med glede). Det er forskjell på kosmetiske oppgraderinger du får fra lootbokser i «Overwatch» og de som direkte påvirker gameplay som i «Destiny 2». Belgia har innført forbud mot lootbokser i «Overwatch», «Fifa» og «CS: GO», i Nederland er enkelte lootbokser forbudt, og Sverige og Tyskland vurderer det samme.
Dette tar faktisk Venstre ganske seriøst: Før jul tok vår egen Abid Raja opp lootbokser i et spørsmål til daværende kulturminister Linda Helleland, og på landsmøtet vårt vedtok vi å ta opp mikrotransaksjoner i spill i relevante europapolitiske fora. Jeg er glad for å være med i et parti som følger med og viser forståelse for utviklingen i spillbransjen.
Alt dette viser at politikere som skal sette seg inn i spillbransjen må forstå at selv om det er en av verdens mest innbringende næringer, strever også den med å finne ut hvilke betalingsløsninger som fungerer best.
Det er ikke lenger bare antall solgte spill eller konsoller som teller, men også om spillerne kjøper FIFA-kort eller Hearthstone-pakker. Jeg skal ikke kreve at mine kolleger på Stortinget skal bli eksperter med det første, men jeg og resten av Venstre skal gjøre vårt for at norsk spillbransje styrkes og får en større anerkjennelse i løpet av denne stortingsperioden.
Da vil forhåpentligvis flere politikerne se potensialet i industrien, slik fondsforvalterne i Norges bank gjør.