Pure Football

Steven Gerrard selger søppel.

Ubisoft har tatt mål av seg å ta opp konkurransen med FIFA- og Pro Evolution-spillene, og gjør det med «Pure Football». Et mye mer arkadeorientert spill enn sine to konkurrenter på markedet i dag, som både låner grovt fra spill som FIFA Street-serien og er inspirert av det lett tilgjengelige og fartsfulle «Mario Strikers Charged».

Med Liverpool-kapteinen Steven Gerrard som frontpryd, en tøffere, mer skitten stil som gir deg mulighet til å duellere uten dommere eller trusselen om en offsidefelle hengende over deg er det likevel ingen grunn til å la seg rive med. «Pure Football» er nemlig ødelagt, til tider uspillbart og fremstår uferdig.

Da hjelper det ikke at dette spillet gikk rett ut i butikkhyllene priset til 250 kroner.

SPOR AV SPILLBARHET

Og det er med blandede følelser man må innse at «Pure Football» utvilsomt burde blitt lansert med en stor varselstrekant klistret på coveret.

Det er faktisk noen kvaliteter å spore som viser glimt av hva dette spillet kunne ha blitt om Ubisoft hadde giddet å gjøre seg ferdige med jobben.

Akkurat som i EAs tre FIFA Street-spill er det lagt vekt på sexy sambafotball, spektakulære brassespark og en lovløs form for fotball uten kort, dommere eller offsideavblåsninger. Ubisoft har likevel tenkt å holde deg litt i tøylene – for det er en grense for hvor mye grisespill du kan tillate deg før motstanderen blir tildelt et straffespark. Etter et visst antall stygge taklinger fylles en måler opp og straffesparket blir dømt mot deg.

Karrieredelen har fått hovedfokuset i «Pure Football». Skreddersy en spiller som fungerer som kaptein på laget ditt, gi han bedre egenskaper etter hvert som du tjener poeng og bytt til deg ekte stjernespillere på veien mot den store finalen. Det er oppdraget ditt.

Du møter landslag med alle de store profilene portrettert. I tillegg kan du låse opp legendelag og nye muligheter til å skreddersy spillere. Som i «FIFA Street 3» har man karikert stjerner som Wayne Rooney og Peter Crouch – men litt mildere enn i «FIFA Street 3» der de to nevnte herrene utvilsomt trakk det korteste strået hva gjelder smigrende gjengivelser.

Ved å beseire motstanderen låser du opp muligheten til å bytte inn nye spillere på laget ditt og dermed øke skuddkraften en smule før du begir deg videre i den 28 etapper lange karrieremodusen.

Og det er noe grunnleggende appellerende ved denne måten å spille på. Til tider er det også gøy å kombinere fotballkortsamlingen (som i «FIFA Superstars» på Facebook) med løkkefotballen uten noe særlig med regler, men moroa opphører når du begynner å utforske noen av aspektene ved «Pure Football» som rett og slett er ødelagt.

SPURT TIL BESVÆR

I de første kampene må du beregne å lære deg en litt annen måte å spille på enn i FIFA eller Pro Evoloution Soccer – og det til tross for at kontrollene er relativt like.

Det betyr blant annet at du har en autopressknapp, en spurtknapp og muligheten til å sende stikkballer til en spiss som er på vei gjennom forsvaret.

Forskjellen er at «Pure Football» ikke har en robust nok AI eller et godt nok fundament som gjør at dette fungerer i praksis: En medspiller skjønner sjelden eller aldri at du forsøker å få til en genial gjennombruddspasning. Skal du lykkes med pasninger som ikke går rett i beina på en lagkamerat, er du nødt til å be de høyere makter om hjelp for at du skal få til det du prøver på av banespill.

Spurtknappen er også temmelig ubegripelig når du opplever hvordan denne er i praksis. Ved å trykke inn høyre skulderknapp akselererer du med stor fart – men ender som oftest opp i beina på en taklende motstander eller raser rett ut av banen. Skulle du gidde å trene deg opp til å bruke denne spurtfunksjonen i de få tilfellene der du faktisk har oddsene på din side, forsvinner meteret under spilleren som bestemmer alt av skudd og pasninger.

Du er dermed helt blind i forhold til om skuddet går i mål eller blåses langt utenfor om du kommer spurtende alene mot keeperen.

Topp det hele med at autopressknappen bare fungerer sporadisk, at du ikke alltid får forsvarsspillet til å lystre dine kommandoer og at onlinedelen i praksis ikke fungerer hva gjelder kontroller, og du aner konturene av en spillkalkun.

Som prikken over i’en kræsjet spillet for meg tre ganger under karrieremodusen, et problem flere klager over på spillets offisielle forumsider. Aldri et kvalitetstegn, det. I denne sammenhengen var det på en bisarr måte både forventet og kledelig.

ØDELAGT ONLINE-DEL

«Pure Football» har lånt idéer fra konkurrenter og tar oss samtidig tilbake i tid ved å låse alle sentrale kontroller til dette meteret som ligger under spilleren du styrer.

Alt det sentrale, som å ta hjørnespark, skyte eller legge presise innlegg, handler om at du må trykke én knapp, holde akkurat lenge nok og treffe et bestemt punkt i denne måleren.

I og for seg OK, men de fleste problemene med spillet relaterer seg til dette meteret. Vi har nevnt at dette regelrett forsvinner om du skulle få lyst til å ta en spurt. Online hender det at du rett og slett ikke har noe kontroll over utfallet i en avgjørende situasjon – som på et hjørnespark eller enda viktigere; et straffespark.

Responstiden og annet nettrelatert rusk sørger for at det her er enda mer bingo om du lykkes eller ikke. Resultatet blir at du i flere fasetter av «Pure Football» blir nødt til å kjempe mot spillets svakheter og tilegne deg en spillestil som jobber med de åpenbare feilene – og da skjønner du at helhetsinntrykket ikke blir all verden.

Det blir bare tragikomisk at vi blir presentert for kopier av Messi og Robinho utstyrt med pub-engelsk aksent (det virker som om to stemmeskuespillere fra London Øst har gjort hele jobben i spillet).

En tur inn i U Shop, Ubisofts onlinebutikk i spillet der du kan dele «magiske øyeblikk» med andre i nettfellesskapet, etterlater oss med ytterligere bevis på at «Pure Football»-lanseringen kom som julekvelden på kjærringa: Viktige funksjoner som Shop, Share og Help er ikke en gang aktivisert én drøy uke etter at spillet ble sneket forbi de fleste spilljournalister og havnet i butikkhyllene med 50 % rabatt på lansering.


Med en Fight Club-inspirert tone – der Steven Gerrard i introduksjonsfilmen utfordrer spillere til en kamp uten regler – bygger «Pure Football» på en uformell fotballspillopplevelse helt i tråd med det vi husker fra FIFA Street-serien.

Likevel er dette et gedigent selvmål fra Ubisoft i kraft av at de ikke har ofret nevneverdig mange kalorier på å gjøre spillet ferdig. Man får følelsen av at dette mest av alt er et produkt som skal friste de intetanende til et impulskjøp.

«Wow, Steven Gerrard er på spillcoveret – da må jo dette være et bra spill?! Og dessuten er jo VM i gang så jeg tror jeg kjøper TO eksemplarer», er garantert reaksjonen Ubisoft vil ha.

Og i den forbindelse er det ingen tilfeldighet at et «Pure Football» avslutter karrieremodusen på et hustak med utsikt over Cape Town i Sør-Afrika – selv om Ubisoft ikke eier rettigheter til å lefle med offisielle VM-referanser.

PS: «Pure Football» ble sluppet til PS3 og Xbox 360 27. mai. Vi har testet sistnevnte versjon.

Oppsummering
Positivt
Negativt
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3