PSPgo i våre hender

PressFire har testet Sonys nye håndholdte, som er ute i butikkene 1. oktober.

27. september 2009 09:58

På E3 avslørte Sony det som hadde fått kallenavnet «E3s verst holdte hemmelighet», PSPgo. En helt ny PSP som kun fokuserer på nedlastbart innhold.

Nå viser kalenderen snart 1. oktober og dermed lanseringsdag for det nye Sony-barnet, mens vi har fått et eksemplar til å skrive hjem om.

Les også vår rapport fra Sonys pressekonferanse på E3 her.

16GB ER 16GB

Maskinen har mulighet til å spille det samme som PSP’en vi kjenner fra før, men i stedet for å være utstyrt med UMD-disker, så har den 16GB innebygget minne.

Det betyr også desverre at eventuelle spill du har kjøpt, er fullstendig ubrukelige på PSPgo, og at du dermed eventuelt må kjøpe dem på ny via PlayStation Store.

Når det er sagt har Sony et tilbud klart, hvor du kan registrere PSPgo'en med samme PSN-konto du har brukt på din gamle PSP, og få tre spill helt gratis.

Om du synes 16GB er for lite, så kan den også utvides med mer minne via en Memorystick Micro-port. Vi utvidet minnet med en minnebrikke fra www.digitalimpuls.no.

Foreløpig er maks størrelse på disse minnebrikkene 16GB, noe som dobler kapasiteten på maskinen.

Før du begynner å ta frem kalkulatoren, så kan jeg allerede avsløre at det blir uproblematisk å fylle opp en 16GB PSPgo.

Vi installerte PSone-klassikeren «Final Fantasy VII», som alene tar opp 1.5GB. Og med videoer, MP3’er og spill, trenger du ikke være spesielt begavet i kvantefysikk for å forstå at 16GB kan bli litt lite.

Men ikke få panikk ennå. Sony har sammen med PSPgo også annonsert en ny satsing spesielt myntet på nedlastbart innhold til PSPgo -satsingen som kalles PSP Minis og skal få en egen seksjon under dagens Playstation Store.

Det spesielle med PSP Minis, er at det er kun spill og programmer som er under 100MB. I kombinasjon med at Sony har senket prisen på utviklingsmaskinen til PSP med 80%, så burde vi begynne å få mindre, mer kreative og langt mer håndholdtvennlige spill.

Spillene vi har fått informasjon om, minner mye om småspillene vi finner på Xbox LIVE, iPhone/iPod Touch eller PSN.

PSP I HVERDAGEN

Den store forskjellen med maskinen er uansett hvor mye mer anvendelig den er i hverdagen.

Der den vanlige PSP’en er akkurat for stor til å ha i indrelomma på jakka, er PSPgo langt mer smidig.

Den er litt tjukkere enn en iPhone, men ikke så feit at det er problematisk.

Skjermen er også mindre enn den gamle PSP’en, men føles på ingen måte som et kompromiss.

Men det er ikke bare størrelsen som er mer i tråd med et håndholdt format, hele filosofien bak PSPgo er mer i tråd med hva vi forventer fra en håndholdt konsoll.

Før, når du skulle ut å reise med PSP’en, så krevde det et ryddig og organisert hjerte: Hvilke UMD’er skulle du ta med? Har du lader med deg?

Nå har du alt lagret på maskinen: Spillene er allerede på maskinen, og du kan faktisk lade batteriet fra en PC (eller andre USB-kontakter) med den medfølgende USB-kabelen. Det følger også med overgang til stikkontakt.

Dette gjør at det er en maskin som føles mer i tråd med hva PSP-formatet burde vært helt fra starten av.

For når du begynner å tenke over det, så er den i grunn en svært habil MP3- og videospiller, og når den nå føles mer «klar» hver gang du skal ut, så er det få grunner til å ikke bruke den som en MP3-spiller.

Min våte drøm blir å få Spotify på den, det hadde gjort den om til et soleklart alternativ som bærbar musikkavspiller. For lydkvaliteten er det heller ikke noe å utsette på.

I tillegg har PSPgo fått støtte for Bluetooth, og dermed også støtte for lyd over A2DP, noe som gir muligheten til å bruke trådløse hodetelefoner som støtter dette.

I HENDENE

Ved første øyekast er ikke PSPgo like banebrytende som PSP var når den kom.

Pianolakken til den originale maskinen tok verden med storm, og ga en umiddelbart «må ha»-følelse.

Tross et sexy ytre, har årene gått, og PSP’er har samlet mye støv verden over.

Men du skal ikke la det konservative ytre fraskrive PSPgo’en, for i fysisk form gir den en god følelse av kvalitet i hendene – selve brukergrensesnittet er også langt mer ergonomisk enn forgjengeren.

Knappene sitter mer tilgjengelig, og hele maskinen virker som en evolusjon.

Spesielt den analoge stikken føles bedre, den er strammere og sitter mer mot midten, slik vi er vant til fra Dual Shock-kontrollerne.

Selve knappene er også bedre å trykke på, avstanden fra du trykker til responsen virker kortere, og selv om alle knappene er litt mindre, er de også generelt «mykere» å spille på.

Skulderknappene føles også mer ergonomiske, de er også kortere i responsen, og ligger mer tilgjengelig. Du finner fort en ergonomisk form, hvor du lar skjermen, som skyves over skulderknappene, «hvile» på pekefingrene.

Nytt er også en PS-knapp, lik den vi kjenner fra PS3, og funksjonen ligner den vi kjenner fra storebroren. Hvis du trykker på den, kommer du deg til menyen, samtidig som du for eksempel har musikk i bakgrunnen.

Og denne knappen kan nå også brukes til å pause spill fullstendig. Da lagrer maskinen hvor du befinner deg i spillet, og du kan gjøre hva du vil i hovedmenyen, for så å hente tilbake spillet når du måtte ønske. Definitivt en nyttig funksjon på en håndholdt plattform.

Selve skyveskjermen gir også en følelse av «tyngde», og har ikke noen form for billigpreg. Bildekvaliteten er og, som den alltid har vært på PSP, svært god.

Det som ikke fungerte like godt, var den medfølgende programvaren for å overføre musikk, bilder og video. Denne programvaren skal også gi deg muligheten til å handle på PlayStation Store via en PC, noe som i utgangspunktet er en god idé, men som vi ikke fikk til å fungere.

Det er spesielt nyttig om du ikke har trådløst nettverk, eksempelvis på en arbeidsplass med streng policy på nettverket.

Når vi prøvde å kjøpe noe på PlayStation Store, fikk vi rett og slett bare beskjed om at det var flere enn én PSP koblet til PC’en, noe det selvfølgelig ikke var. Vi fikk samme problem på tre forskjellige PCer.

Vi håper Sony klarer å løse opp i dette probemet før lanseringen.

SHOULD I STAY OR SHOULD I GO?

Det er ikke tvil om at PSPgo er et svært spennende produkt, som forandrer mer ved merkenavnet PSP enn hva overflaten avslører – det er verdens første konsollen som skiller seg fra fysisk medium, og er dermed 100% designet for en hverdag med internett.

Det er mange ting som kommer til å være avgjørende for PSPgos leverett, blant annet prisen, men også kvaliteten på de nedlastbare spillene.

Vi håper Sony har lært at nedskalerte PS3-spill ikke er veien, og at vi ser mer kreative herligheter som «Braid», «LocoRoco», «Patapon» og PixelJunk-spill.

Les anmeldelse av «Patapon 2» her.
Les anmeldelse av «LocoRoco 2» her.

Første oktober legges PSPgout for salg, til en pris mellom 2500,- og 2800,- i norske butikker. Vi gleder oss til å teste den første rekken med PSP Minis.

Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3