(PressFire.no): I starten av uka trådde et nytt EU-direktiv i kraft, som endrer måten enkelte spillbutikker må forholde seg til utviklere og utgivere.
Det var 20. juni i fjor at lovene ble stemt inn, i det som EU-kommisjonen sier er for å «fremme rettferdighet og åpenhet for selskaper som bruker online formidlingstjenester».
De nye lovene gir spillutviklere og -utgivere flere rettigheter når det kommer til å gi ut spillene sine på digitale butikker som legger til rette for direkte transaksjoner mellom forbrukere og de som lager spillene.
Det er en spesifikk ordlyd som i praksis primært vil bety mobilplattformer som Google Play Store og App Store – og som sannsynligvis ikke omhandler konsollutviklere eller abonnementsløsninger.
Generelt for spillutviklere vil de nye lovene gjøre at plattformene må ha bedre klageverktøy når noe blir gjort med spill som er utgitte.
De nye lovene gjør for eksempel at plattformene ikke lenger vil kunne fjerne spill fra butikkene uten å gi utviklerne en heads up minst 30 dager i forveien, slik at disse potensielt kan endre spillet eller gjøre andre grep dersom det er innholdet i spillet som er grunn til fjerningen.
Dette ville for eksempel hindret situasjonen i fjor hvor Sarepta-spillet «My Child Lebensborn» plutselig ble fjernet fra Google Play Store.
Google, Apple og andre plattformholdere må også gi utviklerne en grunn til fjerningen, inkludert eventuelle tredjepartsnotater (for eksempel klager).
I tillegg må rangeringer på plattformene, altså det som gjør spillene mer eller mindre synlig, bli mer gjennomsiktig. Algoritmene som brukes må kunne studeres av utviklere, noe EU-kommisjonen håper vil minske behovet for tredjepartsløsninger som «hjelper» utviklere.
Dette vil også omhandle eventuelle særbehandlinger større utgivere får – om dette forekommer må nå plattformholdere informere om det, og om man kan påvirke rangeringer må det også opplyses om hva dette innebærer.
Av andre endringer som kommer som følge av de nye lovene er bedre opplysning til utviklere om hva butikkene samler av informasjon av brukerne (også eventuell informasjon som spillene i seg selv ikke samler) og et krav om at kontrakter skal skrives med mer forståelig språk.