For å fortsette der jeg slapp med min beta-test av spillet
, er «Napoleon» i form. Veldig god form. Etter å ha spilt heftig med både Frankrike og Storbritannia, kan jeg trygt si at «Napoleon Total War» er helstøpt og at utviklerne Creative Assembly med dette klart viser at de fortsatt er den ubestridte kongen av episke og historiske strategispill.
Her vil fans av serien nikke gjenkjennende til tidligere elementer som har gjort Total War-serien så populær, samt oppdage en rekke nyvinninger som vil oppleves som berikende.
For nye spillere av serien er terskelen lav for å komme i gang – og da mine damer og herrer har vi en vinneroppskrift.
BEDRE KUNSTIG INTELLIGENS
For å ta utgangspunkt i «Empire: Total War», som var forrige utgivelse i serien, har campaign- og battle-delene i spillet blitt merkbart forbedret.
I campaign-modus blir allianser og avtaler overholdt i mye større grad enn tidligere, noe som gir spillet et kjærkomment, realistisk og diplomatisk element.
I slag oppfører den kunstige intelligensen, AI’en, seg taktisk smartere og er ikke like enkel å overvinne som før.
I tillegg er det nyvinninger, som for eksempel vær og klima, som påvirker dine soldaters evner til å kjempe og i verste fall kan drepe dem ved ekstrem kulde eller varme.
Dessuten kan «Napoleon» skilte med jevnt over bedre grafikk sammenlignet med fjorårets «Empire», spesielt merkbart i slagmodus hvor en tropp soldater nå består av mange forskjellige ansikter og uniformer som igjen gir en økt grad av realisme.
Hærførere er i «Napoleon: Total War» ekte personer fra historien, og spiller en viktigere rolle på slagmarken og i spillet generelt. De leies inn etter behov og du betaler mer for hvor langt unna hovedstaden hæren befinner seg – eller hvor høy kvalitet det er på generalen.
Her kan man da i tillegg til Napoleon styre mektige menn som Wellington, Blücher eller Jean Baptiste Bernadotte, sistnevnte bedre kjent som Karl Johan.
Kartet man kjenner fra «Empire» er kuttet kraftig. I «Napoleon» er slagmarken Europa. Det kan virke litt merkelig å begrense spillet ved å gjøre det mindre, men det oppleves faktisk befriende og er etter min mening et klokt valg av Creative Assembly.
Det er mulig en fremtidig utgivelse kan og bør inneholde hele verden, men akkurat nå føles det riktig og som en forbedring å kunne konsentrere seg om Europa. Og tro meg, her har du nok å konsentrere deg om. Det er en rekke nye områder og byer – hele Europa er gjort mye større.
Et av de største problemene i «Empire», som også var blant det som ble mest kritisert, var en passiv AI som ytterst sjelden invaderte sjøveien. Dette ble riktignok adressert gjennom flere patcher etter lansering.
Etter min kampanje med Frankrike invaderte jeg Østerrike med to hærer mens en mindre hær og restene av mine styrker holdt stand mot Preussen, da Storbritannia landsatte en fulltallig hær rett utenfor Paris. Selv om jeg mistet Paris og måtte avbryte min invasjon av Østerrike, kan jeg da gledelig informere om at akkurat dette problemet så til de grader er ordnet.
HISTORISKE HULL
Andre justeringer som vil glede de som spilte «Empire», er det faktum at AI’en faktisk overgir seg i «Napoleon» om han er sjanseløs på slagmarken, til forskjell fra «Empire» hvor han insisterte på å kjempe selv i styrkeforholdet 1 mot 100.
Den beryktede meele bug`en er også fjernet og nyvinningen hvor du kan frigjøre nasjoner og gjøre de til protektorater i riket ditt er bare noen av detaljene som til sammen gjør at «Napoleon» fremstår mye mer gjennomført enn selv et ferdig patchet «Empire» gjorde.
Flerspillerdelen omfatter nå også kampanjen samt såkalte drop-in-slag. I praksis vil det si at en menneskelig motstander kan hentes inn for å utkjempe slagene i stedet for AI`en når du selv måtte ønske – og/eller har en kamerat tilgjengelig for dette.
Alt er allikevel ikke rosenrødt. AI`en er riktignok forbedret kraftig fra «Empire», og Creative Assembly er definitivt på rett spor her, men har etter min mening fortsatt en liten vei å gå.
Det var en del slag der den kunstige intelligensen rett og slett ikke fungerte og oppførte seg lite logisk. Gjentatte ganger opplevde jeg at AI stoppet opp og nektet å angripe selv om jeg var den forsvarende parten, andre ganger angrep den mine byer med rent kavaleri og lignende. Dette trekker dessverre ned på den totale spillopplevelsen.
At man kun kan kontrollere de store nasjonene i koalisjonen er også skuffende. Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å kontrollere Danmark/Norge eller en av de andre små nasjonene i spillet. De som kjenner serien vet at kort tid etter utgivelse vil de første modifikasjonene være på plass og da vil mitt ønske om å kontrollere norske soldater gå i oppfyllelse, men jeg syns det burde være en mulighet fra utgivers side allerede fra lansering.
Med tanke på at utvikleren tydelig har strebet etter å levere et historisk korrekt og realistisk spill, er det gjort noen overraskende og merkelige historiske feil – som for eksempel utdatert utstyr, fantasiuniformer eller plasseringen av den russiske hovedstaden til Moskva.
Kanskje det bare er meg som historienerd som reagerer på dette, men jeg er ganske sikker på at hovedstaden i det russiske keiserdømmet i mer enn to hundre år, St. Petersburg, hadde fungert fint i spillet...
La oss oppsummere litt. Utvikleren Creative Assembly har fjernet det som ikke fungerte i «Empire» og forbedret det som var litt kranglete. Resultatet blir da på mange måter en slags selvstendig utvidelse.
Alt i alt er «Napoleon: Total War» et imponerende spill og uavhengig av om du har spilt utgivelser i serien før eller ikke, er dette et trygt kjøp for alle strategispillere. Er du som meg historisk interessert i tillegg, er «Napolen: Total War» det beste alternativet på markedet til tross for de nevnte småskrapene både når det gjelder den kunstige intelligensen og historisk, ukorrekte detaljer.
PS: Spillet er ute i butikkene fra fredag 26. februar.
