Det er snart ett år siden undertegnede ga «Empire: Total War» en 5-er, hvor jeg håpet at spillets få feil ville bli fikset med oppdateringer i fremtiden. Etter min mening klarte de aldri å reparere spillet tilfredsstillende nok eller å bli kvitt noen irriterende bugs.
Som en hengiven fan av serien ble jeg skuffet over dette og etter min mening burde de gjort mer for å fikse «Empire: Total War».
Poenget med dette tilbakeblikket på anmeldelsen fra i fjor og min personlige spillhistorikk er følgende - «Napoleon» kommer forholdsvis kort tid etter «Empire» og jeg har funnet ut hva utviklerne har brukt all tiden sin på.
Selv med den uferdige forhåndsutgaven jeg hadde tilgang på til denne testen, fremstår nemlig «Napoleon: Total War» som det spillet «Empire» burde og kunne ha vært.
Så kan man mene hva man vil om prioriteringene rundt tids- og ressursbruk internt hos utvikleren, men én ting er sikkert og det er at «Napoleon: Total War» banker «Empire: Total War» ned i støvlene allerede under sniktitten. Det burde glede noen og en hver som har et forhold til serien.
Fordi spillet ikke er ferdig enda, er riktignok utgaven vi har fått tilgang på begrenset og inneholder som forventet mange små bugs, noe jeg antar vil bli fikset til utgivelsesdatoen. Når det er sagt fremstår allikevel «Napoleon: Total War» på en imponerende måte. Den totale spillopplevelsen er smidig, til de grader spillbar og meget underholdende.
Spillmotoren er basert på «Empire: Total War»-motoren og ved første øyekast virker det ikke som om det er store forandringene som har blitt gjort.
Men etter litt spilletid skjønner man fort at det ikke er tilfelle.
Det er mange elementer man kjenner igjen, men det meste har blitt grafisk pusset opp, og selv om det er vanskelig å forklare eller beskrive nøyaktig hva som har blitt gjort, vil man fort merke det når man spiller.
Foreløpig fremstår «Napoleon: Total War» rett og slett som et bedre spill. Det er også en rekke konkrete nyheter på plass:
Det er viktig å ha kontroll på forsyningslinjene etter hvert som man erobrer nye landområder. De nye forsyningsbyggene gir automatisk påfyll av styrker til en skadet hær og antallet du eier totalt gir igjen en bonus for hvor effektivt hæren din leges etter et slag.
Dette gjør at bygg langt fra fronten blir viktigere enn i tidligere Total War-utgivelser, hvor man har hatt en tendens til å bygge slike bygg nærme fienden.
En annen spennende nyhet er at soldatene blir påvirket av været. Er klimaet langt fra hva de er vant til så vil de kjempe dårligere, og er været ekstremt, for eksempel veldig kaldt, vil været faktisk ta soldatene dine av dage.
Dette er jo også en faktor som historisk sett har hatt en utrolig stor innvirkning på verdenshistorien, og for å sitere Bernard Law Montgomery: Den første regelen på den første siden i boka om krig er «Marsjér aldri mot Moskva».
Noe både Napoleon og Hitler kan skrive under på etter at hærstyrkene deres fikk prøvd seg på den nådeløse russiske vinteren.
I stedet for seks måneder per omgang som det er i «Empire: Total War» er nå tidsperioden på kun to uker.
Omgangene går også ekstremt mye hurtigere, noe som er veldig komfortabelt. Ikke noe er mer kjedelig enn venting på at Mughal-keiseren skal gjøre seg ferdig, med andre ord.
Utviklerne har også laget nytt system som mikser mellom kroppsdeler for at ikke alle soldatene skal se like ut, og etter hva jeg har forstått er det også hele 64 nye ansikter selv på laveste innstilling.
Generaler er også blitt viktigere og de gir blant annet en «aura-effekt» på omgivelsene sine. Den spilleren som har den mest erfarne generalen plasserer også ut styrkene sine sist.
Utvikleren har også relansert en gammel funksjon som sist var aktiv i «Rome: Total War» og som mange nok har savnet - ved erobring av byer kan man nå igjen velge om man ønsker å plyndre byen eller bare okkupere den.
Ved plyndring vil man få en umiddelbar belønning i form av et høyt pengebeløp, men også negative konsekvenser som ødelagte bygg og misfornøyd lokalbefolkning.
Diplomatiet ser også ut til å ha blitt forbedret, akkurat som i «Empire: Total War» kan man gå i diplomatiske forhandlinger når som helst og med hvem som helst, samtidig har utviklerne innført en del nye muligheter – eksempelvis som å kreve at andre nasjoner skal bryte sine handelsavtaler, avslutte sine allianser, eller erklære krig.
Mange spennende nyheter til tross, den største forandringen opplevde jeg i slagene jeg utkjempet.
I «Empire: Total War» var ikke slagene spesielt utfordrende og de inneholdt også mange av de tidligere nevnte bugs, som eksempelvis den beryktede nærkamp-feilen, samt forferdelig troppeforflytninger.
Det er jo nettopp de episke slagene som har gjort Total War-serien til hva den er i dag, og i «Napoleon: Total War» har den kunstige intelligense blitt merkbart bedre, og det er mer krevende og underholdene å kjempe mot datamaskinen.
I den tidligere nevnte anmeldelsen av «Empire: Total War» avsluttet jeg med følgende setning: «I det øyeblikket Creative Assembly fikser de mange småfeilene i spillet, er dette en soleklar sekser. «Empire: Total War» får klare seg med nest høyeste score til da».
For å oppsumere denne sniktitten så fikset dessverre aldri utviklerne «Empire: Total War» fullstendig, de lagde «Napoleon: Total War» i stedet. Det ser ut til å bli et spill som innfrir forventningene.
PS: The Creative Assemblys «Napoleon: Total War» lanseres 26. februar og kan kun nytes på PC.
