(PressFire.no): Sony har varslet at fysiske spill skal forsvinne fra PlayStation i 2028. Etter den tid vil alle spill på konsollen kun lanseres digitalt.
For få kjøper spillene på disk, og driftsmarginene er langt høyere for Sony når de selger digitalt.
Dette handler om pur grådighet, selvfølgelig. Som så mange andre avgjørelser som tas i spillutviklerbransjen i disse dager.
Sony tjener selvfølgelig penger på at spill kjøpes på disk. Å tro noe annet er absurd.
Men de tjener mer på å selge via PlayStation Store – hvor spill jevnt over er dyrere enn i butikk og marginene er mye bedre.
De må ha alle pengene, vettu. Det holder ikke å tjene råfett.
Alle valg som tas fra toppen handler om å tjene mest mulig penger, til det evige tapet for kulturen og kunsten dataspill er.
PlayStation gikk 30 milliarder kroner i pluss i fjor, forresten.
I pluss. Etter lønninger og skatt. Etter alle utgifter til utvikling og distribusjon er betalt.
Sony forsøker i bloggposten å roe det hele ned. Dette er det forbrukeren ønsker, forteller de – og peker til at mesteparten allerede kjøper digitalt. 78 prosent av alle spill kjøpt på PlayStation 4 og 5 i finansåret 2025 var kjøpt via PlayStation Store.
– Denne overgangen vil gjøre det mulig for oss å tilpasse oss bedre til hvordan de fleste i brukergruppen vår foretrekker å få tilgang til og spille spill i dag, skriver de. Som om dette var noe annet enn å fjerne et valg.
Vi må dra lufta litt ut av den ballongen:
Et tall som ofte dras fram på nett er Capcoms siste årsrapport, hvor de kunne fortelle at 93 prosent av alle salgene deres var digitale. Som bare stemmer om vi ser på antallet spill solgt.
Faktum er at nesten alle salgene Capcom hadde – over 80 prosent – var gamle spill som ikke lenger selges i butikk, og som er på ekstremsalg nesten hele tiden.
For nye utgivelser var splitten 60 prosent digitalt og 40 prosent fysiske salg i fjor.
Det samme kan sies om Sonys egne tall. 78 prosent høres voldsomt ut. Men også her teller de antallet salg.
Tallene ekskluderer free-to-play-spill, men inkluderer spill som kun ble lansert digitalt, inkludert bittesmå indie-spill. Om Capcom-tallene er en indikasjon, representerer også en stor andel av de digitale salgene eldre spill som ikke lenger er å få tak i fysisk.
Store énspillerspill og familiespill gjør det også langt bedre fysisk enn onlinespill som «Helldivers II» eller årlige sportsspill som «EA Sports FC», viser tallene – og det er rundt lansering at de fleste fysiske spillene selges.
Nesten 60 prosent av alle «Astro Bot»-salg i Europa ved lansering var på disk, for eksempel.
45 prosent av salget av «Hogwarts Legacy», 49 prosent av salget av «Assassin’s Creed Mirage» og 45 prosent av salget av «Resident Evil 4 Remake» var fysiske utgaver i Storbritannia.
For ikke å snakke om at digitale utgaver for mange er backupen om et spill er utsolgt i butikk. Jo færre spill i butikk ved lansering, jo flere kjøper digitalt.
Å si at fysiske spill er noe obskurt som ingen kjøper mer er bare tull, med andre ord.
Nei, dette er en langtidsstrategi fra konsollskaperne for å sørge for mer inntjening – slik Nintendo også gjør det ved å sette prisen så latterlig høy i butikk på enkelte spill at du sparer mye på å kjøpe det til vanlig pris på eShop.
Timingen er sjokkerende også – én ting hadde vært å sette strek mellom PS5 og PS6, men det gjør de ikke. Sony velger å stanse produksjonen av fysiske spill til en brukerbase der minst tre av fire eier en konsoll med diskdrev.
De som kjøpte en konsoll for å spille på disk får mindre igjen enn det som var salgsargumentet da konsollen kom ut.
For et klask i ansiktet.
Joda, det er ikke før i 2028, men om dagens generasjon er noen indikasjon kommer det til å lages spill til PS5 i mange, mange år fremover.
Microsoft har allerede skrudd ned produksjonen av sine Xbox Series X-maskiner med diskdrev og satser mer på de heldigitale variantene. Jeg tipper de nå kommer med en tilsvarende øksing av diskspill.
Og verken PlayStation 6 eller Xbox Helix – de to kommende maskinene – kommer til å ha diskdrev.
Det er et katastrofalt signal av flere grunner. Den umiddelbare knekken er bruktmarkedet som forsvinner totalt på PlayStation, og muligheten til å låne bort spill til venner og familie.
Du vil aldri igjen kunne selge spillene dine.
Med andre ord: Du vil aldri igjen kunne eie spillene dine.
Det er en trist utvikling i bransjen. Og noe tarvelig når det kommer fra Sony, som før lanseringen av PlayStation 4 gjorde narr av Xbox sin «Always Online»-strategi med denne videoen:
– Det er som å se bryllupsvideoen etter skilsmissen, er toppkommentaren under den nå 13 år gamle videoen. Snakk om å treffe blink.
Reaksjonene har vært nesten utelukkende negative, også fra de som ikke kjøper fysiske spill.
Med god grunn:
Eierskap over digitale produkter er allerede et hett tema i EU og andre land – nå må noe skje brennkvikt, for nå står vi på startstreken for en fremtid der vi ikke aner om det vi kjøper faktisk vil være tilgjengelig om X antall år.
For bare noen år siden forsvant «Minecraft: Story Mode» fra digitale butikker på konsollene. Selv om du kjøpte spillet så kan du i dag ikke laste det ned – og spillet er kun spillbart om du husket på å laste det ned før
– Digitale spill kan fjernes fra samlingen din lovlig i dag, sa Forbrukerrådet den gangen. Enn så lenge har det ikke kommet noen endringer på dette.
Sony fjernet for øvrig 551 filmer fra spillkonsollene til folk forrige uke – filmer folk hadde kjøpt, ikke leid – fordi lisensavtaler om distribusjon gikk ut.
Det er ikke krise enda. Men det kan bli det.
At spillere får mindre valgmuligheter om hvordan de kjøper spillene sine er allerede håpløst anti-forbruker av Sony, som potensielt åpner opp for monopol-spørmål i fremtiden – men det er flere som blir skadelidende.
I en heldigital fremtid, hvor står bevaringen av dataspill?
Nasjonalbiblioteket skal i utgangspunktet bevare alle kulturelle verker som produseres i Norge.
De har allerede slitt med å finne ut akkurat hvordan de skal gjøre det med norske spill, spesielt digitale spill. Til nå har de kunnet lene seg litt på å ta inn fysiske spill der det er mulig – det blir det slutt på nå.
Bransjen selv er lite villige til å finne løsninger – fordi det koster penger eller krever at de avleverer «hemmelig» kode.
– Vi har forsøkt å samarbeide med bransjens interesseorganisasjon for å finne en lovlig løsning, men de nekter å tilby et reelt alternativ, skriver leder for Video Game History Foundation, Frank Cifaldi på Bluesky.
Han, og flere andre, mener oppriktig at piratkopiering er den eneste måte vi faktisk kan bevare spill på.
Barne- og ungdomsklubber er en annen stor bolk som kommer til å merke omveltingen til digitalt negativt.
Jeg blir fortalt at det allerede er utfordringer for ungdomsklubber at spill er låst til PC- og Steam-kontoer.
Hvis en kid ikke oppfører seg på nett på en av maskinene, kan i verste fall hele kontoen – og dermed hele biblioteket til klubben – utestenges og låses vekk.
Fysiske spill kan lånes fra bibliotekene, brukes på alle maskinene på klubben og lånes hjem til barna.
– De er faktisk med på å utgjevne forskjeller, forteller Ida Dorthea Wiken-Brandt i Ungdom og Fritid.
Apropos biblioteker...
Nasjonalbiblioteket fører ikke en nasjonal oversikt over hvor mange spill de låner ut i året, men Deichman i Oslo forteller meg at de har rundt 200 spill til dagens konsoller, og lånte ut i overkant av 1500 spill i fjor.
Spill som «Clair Obscure: Expedition 33», «Pragmata», «Resident Evil: Requiem», «Nioh 3» og «Split Fiction» lånes ut i disse dager, ifølge en oversikt på nettsidene deres.
Dette i tillegg til at flere av bibliotekene i Oslo også har spillrom – som det er stor interesse for. Der spiller folk mens de er på besøk i biblioteket og kan ta av samlingene av fysiske spill som er der.
Uten fysiske spill blir det game over for hele greia.
– Hvis det ikke lenger produseres nye fysiske spill vil nok samlingen på sikt fases ut, forteller Gitte Skilbred hos Deichman, og legger til at det er litt tidlig å ta stilling til det enda.
– Vi har fremdeles lydbøker og film på CD selv om det ikke har kommet noen nye titler på 5-6 år.
Men det blir jo uansett en bråstans i nye utgivelser.
Sonys kutt i fysiske spill, forkledt som en mulighet «for oss å tilpasse oss bedre til hvordan de fleste i brukergruppen vår foretrekker å få tilgang til og spille spill i dag» er et tarvelig tegn i tiden for spillnæringen.
Kulturen og kunsten «dataspill» må sitte i baksetet når styrerommene og aksjonærene får bestemme. Resultatet vil være noe som er dyrere og på mange måter verre for forbrukerne.
Noen setter kanskje spørsmålstegn til om dette egentlig er så ille. Mange har jo for lengst gått over til å bare handle rett på konsollen – jeg skal innrømme at jeg er en av dem.
Andre mener et hopp over til kun digitale nedlastinger var uungåelig og måtte skje før eller siden. Der er jeg helt uenig.
Så lenge det faktisk er mulig å tjene penger på fysiske spill, og jeg ser ikke noen grunn til at det noen gang skulle slutte å være det, er det tydelig hvorfor dette gjøres.
Det er fordi det ikke er nok å gå 30 milliarder kroner i pluss i året.
Sony har glemt noe av det viktigste innen spillkulturen – det brennhete engasjementet fra fansen. De har glemt viktigheten med goodwill ovenfor forbrukerne og samholdet, kommunikasjonen, med de som brenner for det de lager.
Du vet, det som gjorde at PlayStation 4 dundret inn som gamingens «redning» etter at Microsoft viste seg fra sin verste «corporate»-side.
«For the players», hæ?