«Little Big Planet» har lyst til å leke «Mission Impossible»

Vi har testet PlayStation Vita-spillet.

25. juni 2012 15:02

(PressFire.no): Husker du den første «Mission Impossible»-filmen – med scener som den der en liten svettedråpe alene truer med å utløse en alarm mens Tom Cruise henger og dingler fra taket?

Alle leketøyene til agent Ethan Hunt, og måten han på fantasifullt vis lister seg bak fiendenes linjer, er det aller morsomste ved filmene basert på den gamle tv-serien.

«Little Big Planet» til PlayStation Vita føles litt slik. Det er flere fantasifulle feller enn før, og tilsvarende smarte knep du må bruke. Vitaens trykkfølsomme flater åpner for dette.

PressFire har testet en tidlig versjon av spillet som blir lansert senere i høst.

NB! Se trailer nederst.

«»

Opphavet til spill, skap, del

«Little Big Planet» introduserte det fengende mottoet spill, skap og del. Det lå i ryggmargen til plattformspillet allerede i 2008.

Til «Little Big Planet 2», som kom i fjor, var det aspektet videreutviklet voldsomt.

Der trenger du ikke nøye deg med å lage dine egne baner og kostymer, men også skape komplette spill. Det er mulig gjennom kraftigere verktøy og et større fokus på å viske ut grensene som skiller oss, som sitter med det ferdige produktet i fanget, og utviklerne som selv bruker lignende systemer.

Filosofien til Media Molecule har vært å gi deg og meg muligheten til å leke spilldesignere, noe som har resultert i flere millioner brukerskapte bidrag som ligger i menyene.

Et slikt kreativt fokus har inspirert mange andre utviklere de siste åra.

«Little Big Planet» var kanskje ikke først med slike idéer, men de har definitivt vært i tet når det gjelder å tilby brukerskapt påfyll og tilbehør som sørger for at opplevelsen ikke trenger å stoppe etter at du har beseiret den siste bossen.

Også dette Vita-spillet har beholdt denne kreativiteten og legger opp til nærmest grenseløs skaperglede.

Svensker står bak

Vita-versjonen er ikke lagd av Media Molecule. De holder høyst sannsynlig på med et nytt og superhemmelig prosjekt (til PlayStation 4?).

I stedet er svenske Tarsier ansvarlige, men Media Molecule har overvåket prosjektet fra sidelinjen. Dette Malmö-studioet har tidligere lagd utvidelser til «Little Big Planet» og oppfølgeren, så de burde kjenne Sackboy godt.

Det første man legger merke til er at historiedelen denne gang er litt mindre «loddent» og mindre abstrakt. Du finner imidlertid fortsatt en fyr som raver, babler og skråler mens tekstbobler skal forberede deg på oppdraget.

Men det er først når du begynner å spille at du merker at dette er litt mer Agent Ethan Hunt.

I den første smakebiten fra betaen vi har spilt, løper du altså ikke rundt med en «muffinspistol». I stedet må du hacke datamaskiner, dukke for laserstråler og bruke Vita-skjermene aktivt for å løse gåter. Det er fiffig når du finner ut at du skal holde en finger på en dataskjerm lenge nok til at systemet kan «scanne» avtrykket ditt.

Mens du prøver å styre Sackboy på skjermen (ved å bruke analogstikkene og hoppe-knappen), må du noen ganger samtidig plassere noen pølsefingre på skjermen. Det kan føles som om spillet av og til ber deg gjøre noe som gjør det vanskeligere å styre, ved at du må blokkere for utsikten, men som oftest får du mulighet til å stå stille mens du gjør unna trykkingen.

Du har flere triks i ermet

Det spillmekaniske og følelsen i spillet er temmelig likt «Little Big Planet» til PlayStation 3.

Forskjellen er at du her også må skyve på blokker ved å trykke på skjermene, eller manipulere miljøet på andre måter for å se hvor veien går videre.

Verktøyene for å lage brukerskapt innhold er også likt det i «Little Big Planet 2».  

Det er mengder av innhold til Vita-spillet, allerede nå i betaen, og du kan lett laste ned småspill eller kostymer, dele og rangere.

Dine Sack-kreasjoner og kostymer skal kunne deles mellom PS3- og Vita-spillene.

Alt dette gjør at levetiden til spillet øker betraktelig. Det føles dessuten naturlig å ha en slik meny tilgjengelig på en håndholdt spillkonsoll – der du kan skru på knappen, finne fram et nytt spill som har fått stående applaus fra «LBP»-fellesskapet og teste dette ut helt gratis.

Dette blir garantert en av styrkene til spillet når det kommer ut i september.

Et par-tre sidespor til hovedhistorien, plassert på den samme snurrbare planeten i menyene, viser spor av lekelyst fra de svenske spillskaperne. Her kan du blant annet konkurrere mot en annen online i et tanks-minispill, eller løpe hinderløype mens klokka tikker.

Et annet minispill, som grafisk minner litt om «Limbo», handler om at du skal bevege deg utelukkende ved å trykke på skjermen. Mens du beveger deg i denne verdenen, der det meste er skildret i svart-hvitt, skal du forsøke å redde noen lysende venner som er fanget i bur.

Det kritiske punktet

Flerspiller er selvsagt også et fokus. Men det kan samtidig være det kritiske punktet for Vita-spillet. For etter vår test var det varierende hvor godt det fungerte i praksis.

Enkelte ganger (med besøk av én ekstra spiller via nettet), frøs spillet såpass at vi begge ga opp. Min ukjente onlinepartner forsøkte imidlertid først å dra opp meldingsboksen sin for å si «hei», men det var ikke mulig å spille sammen.

På et annet brett fungerte det bedre. Men fortsatt med spor av forsinkelser og litt treighet. Dette er bare et spill i beta foreløpig, så vi kan inntil videre bare håpe at Tarsier får opp flyten i flerspiller.

Det er åpenbart at det designes for at det skal være en opplevelse du kan dele med andre online, ikke bare et morsomt singleplayer-spill.  

Sony ga ut et håndholdt «Little Big Planet» til PSP i 2009, for så vidt en hyggelig opplevelse men det manglet det sosiale aspektet. Nå, på Vita, ligger det meste åpent for at vi kan få en mer komplett pakke.

Lykkes de svenske spillskaperne og får samarbeidet og det brukerskapte perfeksjonert til lanseringen, kan dette bli et blinkskudd til Vita. Kombinasjonen av et godt sammensveist plattformspill til en ny håndholdtkonsoll og utømmelige mengder brukerskapte småspill er ekstremt innbydende.

Vår lille smaksprøve gjør at vi har lyst på mer! Spillet beholder sjarmen fra serien og tilfører trykkfølsomme tilskudd i originale gåter. Det kan være en suksessoppskrift, men la oss inderlig håpe at Tarsier fikser flerspilleraspektet til lansering. Det vi ser nå er at småspillene allerede krydrer menyene, og kan bli en viktig tilvekst som sørger for at dette spillet ikke vil visne med det første.

PS: «Little Big Planet Vita» slippes i september, og kommer med norsk tekst og stemmer.

Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3