Annonse
Little Big Planet
Mini-«Little Big Planet» er som en bedårende lillebror av PS3-originalen.

Little Big Planet

Mini-«Little Big Planet» er som en bedårende lillebror av PS3-originalen.
3:57
16:47
Utvikler
SCE Studio Cambridge/Media Molecule
Utgiver
Sony
Slippdato
Plattformer
Annonse
16:47
3:57
Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.

I fjor dunket hjertene våre for «Little Big Planet» på PlayStation 3, og med et revolusjonerende nytt syn på plattformsjangeren ble Sackboy sentrum for fjorårets kanskje aller heteste forelskelse.

Det er ett år siden. Nå står PSP-utgaven for tur. Og på mange måter er PSP-utgaven en kompetent lillesøster eller -bror av PS3-utgaven, selv om det denne gangen er en ensom opplevelse.

Les også: Vårt intervju med «Little Big Planet»-skaperne.

ENSOM SPILLRUNDE

De fleste elementene fra PS3-utgaven er nemlig tilstede, mens muligheten til å dele selve spillopplevelsen med venner, enten lokalt eller online, glimrer med sitt fravær.

Det er lett å forstå at dette kanskje er elementet som kuttes om det måtte kuttes noe, spesielt en funksjon som skal fungere via internett.

Men jeg bare ser ikke helt hvorfor en funksjon for lokalt nettverk ikke er inkludert.

Sammen med den kreative biten, er en av de aller viktigste elementene med «Little Big Planet» den sosiale faktoren. Spesielt siden konseptet er så tilgjengelig for andre enn erfarne spillere.

Nesten alle kan bli glad i et spill som «Little Big Planet».

Jeg har flere ganger vært i sosiale situasjoner hvor folk som ikke spiller mye har latt seg sjarmere fullstendig i senk av den lett tilgjengelige flerspillermodusen hos PS3-spillet.

Og med den sosiale opplevelse oppstår det unike situasjoner i spillet – det blir uforutsigbart og dynamisk.

Nå handler motivasjonen mest om å samle mest mulig av boblene i spillet, og dermed mister man noe av det unike særpreget fra originalen og sitter igjen med et mer tradisjonelt plattformspill slik vi har kjent dem helt siden «Super Mario Bros.».

Selvfølgelig med unntak av den kreative delen, hvor alle kan lage og dele  sine egne brett.

Dermed oppstår det en slags tomhet når jeg spiller «Little Big Planet» på PSP.

Jeg føler meg litt alene. Motargumentet er kanskje at håndholdte spill pleier å være slik. Det er fullt mulig, men jeg mener at noe av sjelen i «Little Big Planet» nemlig ligger i det sosiale og uforutsigbare.

EN VERDIG AMBASSADØR

PSP-utgaven er allikevel en svært overbevisende overføring.

Den varme humoren og stemningen er godt fanget, og grafisk sett er det omtrent så bra som en PSP-tttel kan bli.

Selvfølgelig er det ikke like detaljert som originalen, men det skulle bare mangle. Allikevel ser og oppleves det som en overbevisende ambassadør av originalen.

Lik originalen er brettene laget etter geografske temaer, hvor du denne gangen starter i Australia og avslutter i Sør-Amerika.

Det er rundt 30 hovedbrett men hele kartet er, i likhet med PS3-utgaven, også tjukt av minispill du låser opp underveis.

Noe av mekanikken i brettene virker også noe forenklet – variasjonen og funksjoner i miljøene er litt færre og enklere.Dessuten er brettene vanligvis kortere enn i PS3-utgaven, noe som passer det håndholdte formatet siden hver omgang fint kan være litt mindre tidkrevende og mer umiddelbare.

Men tross enklere konstruksjon og vanskelighetsgrad er også, i likheten med storebror, PSP-varianten som vitaminbjørner på humøret.

Det er også slutt på et visst antall liv tilgjengelig per sjekkpunkt, noe som betyr at du har så mange forsøk du vil fra siste sjekkpunkt. Dette støtter opp under samlemanien, og er en gave til alle som synes det gjorde vondt å gå forbi alle tingene du kunne samle i PS3-originalen.


Ved siden av «New Super Mario Bros.» på Nintendo DS er «Little Big Planet» på PSP sannsynligvis det beste rendyrkede plattformspillet til håndholdt på mange år.

Kontrollsystemet er uanstrengt og fungerer strålende på det håndholdte formatet, i alle fall på PSPgo.

Brettene bobler av innovasjon, kreativitet og variasjon. Det er faktisk umulig å spille det uten et lite smil i munnviken.

OK, så er det sosiale aspektet borte fra spillet, men dermed faller PSP-utgaven tilbake til kjernen i spillet - det er og blir et småskrudd, fysikkbasert plattformspill med en helt egen stil og sjarm.

Spillet er litt kort, men siden alle kan lage nye brett vil spillet forhåpentligvis leve like lenge som det finnes idéer og kreative påfunn.

Faktisk så har PSP-utgaven minnet meg på at jeg må plukke frem fjorårets kjærlighet på PS3 for å sjekke hva som har kommet av nytt snadder.

NB: Spillet lanseres 18. november, og kommer både som fysisk UMD-spilldisk og kan lastes ned via PlayStation Store.

Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Mer om:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Negativt
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Mini-«Little Big Planet» er som en bedårende lillebror av PS3-originalen.
Little Big Planet
Jarle Hrafn Grindhaug

I fjor dunket hjertene våre for «Little Big Planet» på PlayStation 3, og med et revolusjonerende nytt syn på plattformsjangeren ble Sackboy sentrum for fjorårets kanskje aller heteste forelskelse.

Det er ett år siden. Nå står PSP-utgaven for tur. Og på mange måter er PSP-utgaven en kompetent lillesøster eller -bror av PS3-utgaven, selv om det denne gangen er en ensom opplevelse.

Les også: Vårt intervju med «Little Big Planet»-skaperne.

ENSOM SPILLRUNDE

De fleste elementene fra PS3-utgaven er nemlig tilstede, mens muligheten til å dele selve spillopplevelsen med venner, enten lokalt eller online, glimrer med sitt fravær.

Det er lett å forstå at dette kanskje er elementet som kuttes om det måtte kuttes noe, spesielt en funksjon som skal fungere via internett.

Men jeg bare ser ikke helt hvorfor en funksjon for lokalt nettverk ikke er inkludert.

Sammen med den kreative biten, er en av de aller viktigste elementene med «Little Big Planet» den sosiale faktoren. Spesielt siden konseptet er så tilgjengelig for andre enn erfarne spillere.

Nesten alle kan bli glad i et spill som «Little Big Planet».

Jeg har flere ganger vært i sosiale situasjoner hvor folk som ikke spiller mye har latt seg sjarmere fullstendig i senk av den lett tilgjengelige flerspillermodusen hos PS3-spillet.

Og med den sosiale opplevelse oppstår det unike situasjoner i spillet – det blir uforutsigbart og dynamisk.

Nå handler motivasjonen mest om å samle mest mulig av boblene i spillet, og dermed mister man noe av det unike særpreget fra originalen og sitter igjen med et mer tradisjonelt plattformspill slik vi har kjent dem helt siden «Super Mario Bros.».

Selvfølgelig med unntak av den kreative delen, hvor alle kan lage og dele  sine egne brett.

Dermed oppstår det en slags tomhet når jeg spiller «Little Big Planet» på PSP.

Jeg føler meg litt alene. Motargumentet er kanskje at håndholdte spill pleier å være slik. Det er fullt mulig, men jeg mener at noe av sjelen i «Little Big Planet» nemlig ligger i det sosiale og uforutsigbare.

EN VERDIG AMBASSADØR

PSP-utgaven er allikevel en svært overbevisende overføring.

Den varme humoren og stemningen er godt fanget, og grafisk sett er det omtrent så bra som en PSP-tttel kan bli.

Selvfølgelig er det ikke like detaljert som originalen, men det skulle bare mangle. Allikevel ser og oppleves det som en overbevisende ambassadør av originalen.

Lik originalen er brettene laget etter geografske temaer, hvor du denne gangen starter i Australia og avslutter i Sør-Amerika.

Det er rundt 30 hovedbrett men hele kartet er, i likhet med PS3-utgaven, også tjukt av minispill du låser opp underveis.

Noe av mekanikken i brettene virker også noe forenklet – variasjonen og funksjoner i miljøene er litt færre og enklere.Dessuten er brettene vanligvis kortere enn i PS3-utgaven, noe som passer det håndholdte formatet siden hver omgang fint kan være litt mindre tidkrevende og mer umiddelbare.

Men tross enklere konstruksjon og vanskelighetsgrad er også, i likheten med storebror, PSP-varianten som vitaminbjørner på humøret.

Det er også slutt på et visst antall liv tilgjengelig per sjekkpunkt, noe som betyr at du har så mange forsøk du vil fra siste sjekkpunkt. Dette støtter opp under samlemanien, og er en gave til alle som synes det gjorde vondt å gå forbi alle tingene du kunne samle i PS3-originalen.


Ved siden av «New Super Mario Bros.» på Nintendo DS er «Little Big Planet» på PSP sannsynligvis det beste rendyrkede plattformspillet til håndholdt på mange år.

Kontrollsystemet er uanstrengt og fungerer strålende på det håndholdte formatet, i alle fall på PSPgo.

Brettene bobler av innovasjon, kreativitet og variasjon. Det er faktisk umulig å spille det uten et lite smil i munnviken.

OK, så er det sosiale aspektet borte fra spillet, men dermed faller PSP-utgaven tilbake til kjernen i spillet - det er og blir et småskrudd, fysikkbasert plattformspill med en helt egen stil og sjarm.

Spillet er litt kort, men siden alle kan lage nye brett vil spillet forhåpentligvis leve like lenge som det finnes idéer og kreative påfunn.

Faktisk så har PSP-utgaven minnet meg på at jeg må plukke frem fjorårets kjærlighet på PS3 for å sjekke hva som har kommet av nytt snadder.

NB: Spillet lanseres 18. november, og kommer både som fysisk UMD-spilldisk og kan lastes ned via PlayStation Store.

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Little Big Planet

Positivt
Negativt
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode