- Dette er mye mer personlig enn «Heavy Rain»

Som avslørt av den lekkede spillvideoen, skal vi få bedre innsikt i den såkalte «andre siden» gjennom ungjenta Jodie.

- Vi får se hvordan hun vokser, utvikler seg og forandres gjennom 15 år, forklarer Cage på en måte som tyder på at spillet tar også ham på senga.

I tillegg til typiske hormonelle bekymringer, sliter rollefiguren til Ellen Page mest av alt med at hodet befolkes av ånden Aiden. Han kan være en god venn - men like ofte et skjødesløst beist.

Heldigvis får vi selv styre ham, et av spillets aller viktigste poenger. 

- Spillet handler om å vokse og akseptere seg selv slik man er. Det handler også om døden, og livet på den andre siden. Sorg. Separasjon. Hva som ligger på den andre siden, skildrer Quantic Dream-sjefen med stiv maske.

Det er kanskje ikke særlig ydmykt å love de oppmøtte en forståelse av hva døden er etter å ha spilt det endelige produktet, men det er de unaturlig store munnfullene som gjør Cage verdig applausene han mottar.

Når vi møter den unge kvinnen for første gang, har hun allerede rukket å komme på kant med onkel blå. Og sovnet på et tog. Med kontroll over Aiden kan vi suse gjennom det sterile interiøret og plage andre gjester ved å røske avisene ut av hendene deres, men målet er å holde Jodie våken så hun ikke blir anholdt.

Den plagsomme ånden er enkelt og greit et flyvende førstepersons perspektiv, som har evnen til å manipulere omgivelsene fysisk. Jenta lar seg styre som en enkel versjon av en hver videospillfigur , med bevegelser i alle himmelretninger og sjansen til å grafse på ting.

Oppgavene deres endrer seg nødvendigvis i tråd med omgivelsene og stressnivået, og i løpet av den omfattende presentasjonen blir vi vist hvordan Jodie etter hvert kan kjøre motorsykkel gjennom kullsorte skoger og Aiden kan styrte politihelikopter med kreftene sine. Duoen har en felles forståelse av at de trives godt utenfor andres makt. 

- Det er opp til spilleren hvor mye man styrer Jodie og Aidan. Noen scener har klare hovedroller, andre lar deg bytte mellom dem akkurat slik du vil. Ikke én eneste gjennomspilling av «Beyond» er identisk, sies det.

Det betyr samtidig at du ikke skal være i stand til å ødelegge spilløkta di ved å «dø», med mindre du gjør noe som er helt på styr. Om fingrene stokker seg idet du skal skulderpresse en politimann ut av veien, ender du opp i kasjotten, og må brekke deg ut.

Du skal tross alt lede et liv her.

I grove trekk kan man godt si at «Beyond» og «Heavy Rain» deler styresett. Mer eller mindre naturlige tolkninger av kroppsbevegelser med knappetrykk og stikkebevegelser er fellesnevneren. Her skal det likevel bli mer direkte kontroll, og færre innpåslitne krav. 

- En stor forskjell er at du styrer Aiden. Han beveges mer konvensjonelt og videospillaktig. Men det aller viktigste for meg er å bygge et forhold mellom spilleren og figuren, forteller spillskaperen til PressFire.no.

At historien tar utgangspunkt i ei jente med supernaturlige krefter, er ikke nødvendigvis så viktig. Mest av alt er det et virkemiddel. 

- Jeg synes ikke overnaturligheten er et hovedtema. Det handler om å være annerledes. Du kan være for høy, for kort – dette er hennes versjon av et problem. Hun har fått en gave, som hun må leve med, på samme måte som at vi alle må leve med våre skavanker.

- Dette er ikke «X-Men», sier Cage.

Når det er sagt, ser det likevel ut til at virkelighetsforståelsen får tyne seg litt når vi inntar rollen som Aiden og plutselig sitter med evnen til å kjøle ned mennesker i vår vei - eller ta over skarpskyttere for å skyte kollegaene som vil stoppe Jodie.

Under Game Developers Conference i mars viste Quantic Dream frem sin nye spillmotor, som skal gjøre «Beyond» til en like visuelt henrivende milepæl som spillet med de kraftige regnbygene. Den første anvendelsen er dette prosjektet, som – om vår økt er representativ – kan stå for den mest genuint filmatiske opplevelsen i et spill så langt. Og det mener jeg godt, altså.

Robust håndtering av krevende områder som ansiktsanimasjoner, gjenskinn i våte overflater og måten figurer reagerer med omgivelsene på idet de kræsjer i dem, rammer opplevelsen inn i en subtil innlevelse. Du stopper ikke opp for å tenke at noe ser naturlig ut. Det bare er sånn.

Det lekre utseendet slepes gjennom uventede kameravinkler som leker med oppfatningen av hva spillrytme er. Bieffekten er at det ser ut til å føles like passivt som «Heavy Rain», uten at det er en slutning jeg understreker to ganger før jeg får hendene i spaken selv. Til gjengjeld kan man styre Aiden med SixAxis-spaken på en måte som ikke minner om maracas. 

- Jeg føler ikke at jeg leker med mekanikker, jeg leker med fortellinger. Målet mitt er alltid å gi den beste mulige historien, med utgangspunkt i interaksjonen, understreker Cage.

Historien om hvordan han endte opp med «Juno»-skuespillerinnen i hovedrollen er for øvrig en liten godbit i seg selv. For produsenten og manusforfatterens del, var det aldri noen andre som kunne spille Jodie.

Rollen ble skrevet for den amerikanske jenta. 

- Jeg så etter ei søt og vakker jente som samtidig var både skjør og sårbar. Noen med en indre styrke.

Så spillskaperen sendte Ellen Page et eksemplar av «Heavy Rain» med et manus, og forklarte henne hvor fryktelig lyst han hadde til å ha henne på laget. «I mitt første spill jobbet jeg med David Bowie. Når du først har fått et ja fra ham, er du ikke redd for å spørre noen som helst», flirer han.

Det viste seg at skuespillerinnen følte at hun hadde masse til felles med rollefiguren, og var mer enn villig til å ta på seg oppgaven. Det til tross for at prosjektlederen bedyret at det kom til å være like mye jobb som å spille inn fire-fem filmer, og ble veldig fysisk.

Valget betød mye for Cage, som har et veldig nært forhold til spillet.

- Dette er mye mer personlig enn «Heavy Rain». Det var inspirert av meg som ung far og vårt forhold. «Beyond» handler om at jeg mistet noen i familien som jeg var svært nær, og var misfornøyd med hvordan religion forklarte det. Så jeg diktet min egen historie.

Etter å ha spilt både «Heavy Rain» og «Fahrenheit», er det umulig å trekke slutninger om noe den franske skaperen har tryllet frem uten å prøve det fra start til slutt. Skriveferdighetene hans er ikke akkurat kvartsklokker for å regne, og tematikken har gjerne en tendens til å gå opp i damp fra tid til annen.

At «Beyond: Two Souls» er noe for seg selv kan du likevel ta deg en brødblings på. Quantic Dream har et hardt grep om PlayStation 3-maskinvaren, og trakterer den bedre enn stort sett alle andre spillstudio. Det er et svært viktig poeng for et spill som er plent nødt til å suge deg inn med atmosfæren.

De skeivspente perspektivene i det kommende eventyrspillet lover godt, og neddyssingen av de aller hissigste knappesekvensene fra «forgjengeren» kan neppe skade opplevelsen. Om det er noe jeg virkelig lurer på så er det hvordan vi blir fortalt historien om Jodie før hun havner i klammeri med loven. Det er først her det kan bli helt unikt. 

Prosjektets franske far har likevel noen betryggende ord:

- Jeg kan ikke si så mye om hvorvidt spillet blir kronologisk eller ikke, men du kan jo se for deg at 15 år med oppveksten hennes hadde blitt fryktelig kjedelig, avslutter Cage til PressFire.no. Og gliser litt.

«Beyond: Two Souls» utgis i løpet av neste år, eksklusivt til PlayStation 3