STOCKHOLM (PressFire.no): Stakkars Greg Goodrich. «Hele verden» har rettet et kritisk blikk mot hans «Medal of Honor», krigsspillet som slippes 14. oktober til PC og konsoller. Grunnen til at dette spillet blir oppfattet som kontroversielt er at utviklerne med Greg i spissen har valgt å flytte serien fra 2. verdenskrig – og i stedet forsøker å skildre virkeligheten i Afghanistan slik vi kjenner den så alt for godt fra nyhetsbildet.
- Hadde jeg skrevet en bok som solgte 50.000 eksemplarer hadde jeg prestert en bestselger. Selger spillet 50.000 mister jeg sannsynligvis jobben, sier Goodrich i et forsøk på å se humoristisk på det faktum at spillet hans følges med argusøyne nå like før lansering.
Borte er den ansiktsløse skyttergravkrigen mot nazistene. Nå er det USA mot Taliban som gjelder. Man har fra L.A.-spillstudioet Danger Close vært krystallklare på at spillet ikke tar mål av seg å delta i den politiske diskusjonen eller forsøker å skildre den overhengende, vanskelige konflikten som tross alt danner grunnlaget for at det i det hele tatt er en krig i Midt-Østen der amerikanske - og norske - soldater deltar.
Noe slikt ville potensielt vært et kommersielt selvmord for Electronic Arts, som gir ut spillet. Eller er den unnvikende linjen motivert av markedsavdelingen for et av verdens største spillselskap – som vet at kontroverser ofte selger men at forsnakkelser kan ende opp med boikott og drepende streng sensur?
I stedet for å snakke om krigen, vil spillskaperne bare hylle soldatene – de amerikanske. Hylle dem for den jobben de gjør for deg og meg, slik at vi kan gå til jobb eller skolen uten å frykte for at en terrorist kommer løpende etter deg med beltet fullt av sprengstoff, og noen strofer fra Koranen blir det aller siste du hører.
Dette er ikke så veldig langt unna budskapet fra «Medal of Honor»-sjefprodusent Greg Goodrich og måten han velger å formulere seg på når han blir spurt om kontroversene i spillet for 96. gang i løpet av denne dagen i Sveriges hovedstad.
Litt grinete blir han, når dette temaet atter en gang kommer opp.
- Det er ingen politikk i «Medal of Honor». Vi fokuserer på soldatene og på å fortelle deres historie fra en autentisk synsvinkel. Dette er ikke et spill om Afghanistan. Det er ikke et spill om Taliban. Det er ikke et spill om Al-Qaida, Tsjetsjenere, Usbekere eller andre. Det er et spill om et fellesskap av krigere og individer som vi ønsker å hedre og si «takk».
- Er det et tegn på videospillmediets forbannelse at dere får så mye negativ oppmerksomhet rettet mot «Medal of Honor»?
- Kanskje. Jeg er ingen filmregissør og jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive en bok, så dette er vår måte å forsøke og nå et stort publikum. Når folk flest hører ordet «videospill», så tror de at det er en leke for barn. Det er ikke riktig. Vi har vokst opp med videospill og videospill har vokst med oss. Dette er et spill for voksne, en opplevelse mer enn noe annet, som forhåpentligvis vil være god nok til å gripe folk slik at vi kan fortelle vår historie.
- Når man legger fra seg spillkontrolleren og legger hodet på puta for å sove – hvis noen da tenker et øyeblikk på at: «Hei, det er folk der ute som gjør disse tingene for min skyld, som ofrer det de gjør fordi de ble bedt om å gjøre det, og ikke bryr seg om hvorfor de er der eller hvem som sendte dem... La oss støtte disse menneskene! La oss hedre dem». Hvis folk tenker dette, så er det en god ting. Da har vi gjort noe riktig, sier Goodrich.
I ukene frem mot lanseringen, kommer spillet garantert til å bli vurdert av kritiske øyne. Om mulig mer enn det allerede har blitt. At debatten til nå har blitt ført tyngst på den lite nyanserte TV-kanalen Fox News i USA yter ikke «Medal of Honor» mye rettferdighet, i hvert fall all den tid utviklerne fortsetter å putte fingrene i ørene og gjentar mantraet om at «dette er ikke et politisk spill, vi skildrer bare soldatene på bakken» til det kjedsommelige.
Kanskje mer alvorlig enn Fox News-innslagene med gråtende, sørgende mødre som fordømmer dette spillet, som det etter hvert begynner å bli mange av på YouTube, er at den amerikanske soldatorganisasjonen AAFES (The Army and Air Force Exchange Services) nettopp har vendt ryggen til «Medal of Honor» - et spill der Greg Goodrich forteller at de har jobbet tett med ekte spesialsoldater for å skildre det hele på mest mulig realistisk vis og hylle jobben de gjør.
AAFES mener at spillet er for sterk kost til at de kan selge det i amerikanske militærleire. En stor spillkjede trakk deretter alt PR-materiell fra sine 49 utsalgssteder i militærfasiliteter, i tillegg til å stanse forhåndssalget av respekt for dem som tjenestegjør i grønt. Eller har gjort det, rapporterte Kotaku tidligere denne måneden.
Det som motiverte denne boikotten er at du kan spille som en Taliban-soldat i «Medal of Honor» sin flerspillerdel, og da med det mål å drepe flest mulig amerikanske soldater.
Og i flerspillerkamper online oppstår det følelser, kunne blant andre Eurogamers Dan Whitehead melde om. Han pekte på at 2. verdenskrigskytespill i det minste har en historisk distanse og har blitt absorbert i populærkultur i løpet av 60 år. Broren til en venn av Whitehead hadde nylig blitt drept i Afghanistan og han følte seg dårlig mens han spilte «Medal of Honor» og inntok rollen som enten amerikansk soldat – eller Taliban.
- Dette er en virkelig krig som skjer akkurat nå, med ekte blod, og det å simulere dette som skytefestmoro mens man blir belønnet for drapsbølgene… Vel, det er noe ekkelt ved det. I enspillerdelen kan man ha en historie som legger til innhold og en mening til slaktingen. I flerspiller er det kun for moro. Å se virtuelle koalisjonsstyrker bli skutt ned av fienden i Kabuls ruiner gjorde at jeg følte meg uvel, skrev Whitehead.
Greg Goodrich snakker ikke om boikotten fra guttene i grønt som han og kollegene har prøvd å formidle med autentisitet i «Medal of Honor». Men Greg vil mer enn gjerne fortelle hvordan de jobbet med de såkalte Tier 1-soldatene for å skape en troverdig atmosfære i spillet.
Tier 1 er kallenavnet på en gruppe amerikanske spesialsoldater som blir sendt inn dypt bak fiendens linjer for å rekognosere og drive litt forarbeid før kavaleriet kommer.
Og det er disse gutta som er hovedpersonene i spillet. Fokuserte krigere som til nå har jobbet i skjul uten oppmerksomheten et videospill dedikert til dem fører med seg.
- Soldatene har påvirket absolutt alle aspektene ved spillet. Fra det mest åpenbare – som oppdragstypene du møter i spillet, miljøene, våpnene, utstyret, måten de snakker på og bevegelsesmønstret. Men mer enn det: Disse menneskene har en egen måte å tenke på. Spillet hadde ikke blitt slik det er uten dem, sier Goodrich, som er langt mer imøtekommende når han får lov til å skildre krigerne de har samarbeidet med.
- Hvilke typer mennesker er disse spesialsoldatene, oppdaget dere?
- Vi har alle ulike oppfatninger rundt hvordan en spesialsoldat er. Åpenbart er disse genetisk forskjellige fra vanlige mennesker, de er ekstremt godt trent – og man merker et spesielt nærvær når disse entrer et rom. Det er som om en ulv kommer inn i rommet og man bare føler dette nærværet.
- Men dette er også mennesker med stor ydmykhet, som går stille i dørene. De pumper ikke opp brystkassa og skryter, men de har en subtil form for profesjonalitet og ydmykhet. Dette er også særdeles intelligente og omtenksomme mennesker som instinktivt tenker slik at om verden rundt har gått i oppløsning, så kan nettopp de fikse det. Dette er tross alt soldater som løper mot kuleregnet i stedet for fra det.
- Kjenner disse soldatene frykt, tror du?
- Jeg vet ikke, jeg tror de har evnen til å fase slike følelser ut – og under ekstreme situasjoner på en instinktiv måte være i stand til å koble inn autopiloten slik at sinnene deres er fokusert nok til at de makter å ta de riktige beslutningene i en ekstremt presset situasjon. Alle har en eller annen form for frykt iboende, men man bruker frykten på forskjellige måter, forteller Greg Goodrich som nå nesten har blitt i det filosofiske hjørnet.
Samtidig med at vi møtte Godrich og flere av utviklerne i Stockholm, fikk PressFire også mulighet til å spille en god porsjon av spillet – tre ulike partier av enspillerkampanjen som nok var satt sammen med en baktanke om å vise allsidigheten, og alle tre delene gode eksempler på det klaustrofobiske, håpløse aspektet ved Afghanistan-krigen.
Først et nivå der du og troppen din blir fløyet inn i ørkenlandskapet før helvete bryter løs. Transporthelikopteret sprenges i filler bak deg – og du og dine medsoldater må traversere et uoversiktlig landskap fullt av Taliban-styrker. Du beveger deg krøkende fra stein til stein, mens angrepene kommer fra åsryggene som kveiler seg rundt passasjen. Oppdraget munner ut ved en Taliban-stilling der kuleregnet antar kraftig. Du får beskjed om å holde stand bak dekningen og besvare ilden så godt du kan – for redningen er nær, får du høre, i form av flyvende forsterkninger.
Men først må dine medsoldater få plantet eksplosiver i nærheten av fiendens stilling.
- Historien er delt inn i tre deler, der den første handler om hvordan Tier 1 kommer seg inn i landet. De må finne ut hvor fienden er og de har et bestemt mål, et spesifikt oppdrag. De legger til rette for at US Army Rangers ankommer. Dette var den delen av spillet vi lot dere spille i dag, forteller Greg Goodrich.
- Men i løpet av spillet skjer det noe som gjør at målet, oppdragene og fokuset blir fullstendig endret, hinter han om.
Deretter følger et oppdrag der du enda sterkere får kjenne hvordan det er å være alene i verden med et amerikansk flagg på uniformskuldra di, ettersom hundrevis av Taliban-soldater kommer ned langs en fjellside og mot en liten murhytte der du og dine soldater har funnet ly. Mens kulene suser rundt ørene dine og ammunisjonen minker raskt, er oppdraget å holde ut til forsterkningen kommer til unnsetning.
Det andre segmentet av spillet som vi får teste plasserer deg om bord i et Apache-angrepshelikopter, hvor du er ansvarlig for å plukke ut målene på bakken og i essens rive Taliban i fillebiter fra luften. Først en bilkolonne, før du beveger deg inn i en landsby der mistenkelig aktivitet blir straffet gjennom missiler og grovkalibret skyts. Du får også teste varmesøkende siktemidler og finner ut at fjellhuler er et yndet skjulested for den typen våpen som Apache-helikopterpersonell frykter aller mest.
Den siste delen av vår test av enspillerdelen starter som et rent snikskytteroppdrag.
Du, i rollen som spillets skjeggete posterboy, en Tier 1-soldat, ligger oppe i en bratt og buskete skråning og har radiokommunikasjon med et par medsoldater som befinner seg på en annen avsats, litt lengre ned. Målet ditt blir å ta ut Taliban-soldater som har slått opp leir på den andre siden av dalen.
Felles for begge de to delene av «Medal of Honor» som ikke er tradisjonelt i førstepersonskytespillsjangeren, er at du får mengder av hjelp til å lokalisere fiendene – både når du ligger der med snikskytterrifla og når du er våpenmann om bord i Apache-helikopteret. På skjermen dukker det opp piler og markører, og du trenger egentlig bare å sikte og trykke på avtrekkeren.
Snikskytteroppdraget ender med at du må forflytte deg raskt etter at fienden har oppdaget deg – og her slutter vår testspilling. Dette er den delen av «Medal of Honor» som visstnok skal by på en stor overgang i historien.
Det litt spesielle med «Medal of Honor» er at spillet utvikles av to separate utviklerstudioer, det ene i Los Angeles (enspillerdelen) mens det er DICE i Stockholm, best kjent for Battlefield-serien, som står bak flerspillerdelen. Greg Goodrich sier at det var ønsket om å lage et best mulig produkt som ligger bak denne spesielle arbeidsfordelingen.
- Det er galskap! Fullstendig idioti, ler Goodrich før han fjerner gliset fra det imponerende skjegget sitt som er inspirert av hårveksten hos enkelte av Tier 1-soldatene de har samarbeidet med.
- Idéen var å skape et fantastisk produkt, og gjenopplive Medal of Honor-serien ved å ha to fulle utviklerteam som fokuserte på det de kan aller best. Så DNA'et til Danger Close-studioet i Los Angeles var enspillerdelen og å fortelle en historie, og gjøre det med Unreal-spillmotoren. DNA'et til DICE er åpenbart online og flerspiller, noe de er best på. For de som spiller er det en fordel, for de får det beste fra to verdener.
«Medal of Honor» lanseres 14. oktober, og blir tilgjengelig til PC, PlayStation 3 og Xbox 360.
