(PressFire.no): Et mørkt og veldig lite barnevennlig fantasy-univers, hvor ingen er helt trygge – heller ikke figurene vi kjenner og elsker. Hvor hodene ruller og all bluferdighet er kastet på sjøen.
Dette ringer kjent for «Game of Thrones» – men også for «The Witcher».
Én gjør det stort som tv-serie, den andre som spill. De har likevel mye til felles, foruten å være basert på fantasy-romaner. Ikke minst det at begge har et så åpent forhold til sex.
- Men det gir mening, både i tv-serien og spillet vårt, sier Marcin Iwinski.
Han er sjef for det polske «The Witcher»-studioet CD Project, som i et invervju med Rock, Paper, Shotgun prater om sammenhengene mellom «Game of Thrones» og «The Witcher», om den mannsdominerte nerdekulturen – og om hvilken plass sex har og bør ha i spill og andre medier.
Iwinski har vært en stor «Game of Thrones»-fan etter at likheten mellom de to seriene ble påpekt for ham, i kjølvannet av lanseringen av det første «The Witcher»-spillet i 2007.
Spillene er basert på Andrzej Sapokowskis bøker med samme navn.
Iwinski sier at det som til syvende og sist er viktig, er hvorvidt en har en god historie å fortelle. I så fall vil sex kunne være en helt naturlig del av det. Å bruke det som et lokkemiddel eller et billig triks, derimot, «gir ikke mening» i hans øyne.
Men også kulturforskjeller er en viktig faktor i hvordan slikt oppleves, noe Iwinski oppdaget da han viste frem spillet i USA.
I «The Witcher» kan en samle opp noen rimelig eksplisitte «sexkort», som ble sensurerte i Nord-Amerika.
Som vi også har sett det i filmhistorien, er amerikanerne tradisjonelt langt mindre tolerante for slike løssluppenheter enn på denne siden av atlanteren.
- I USA er dette mer eller mindre forbudt terreng. Det forklarer kanskje hvorfor de har en så stor pornoindustri, noe som er litt av en selvmotsigelse, sier Iwinski leende til Rock, Paper, Shotgun.
- Hjemme (i Polen, journ.anm.) er det bare en normal del av livet. Da vi viste frem de nå berømte – eller kanskje heller infame – sexkortene, sa de europeiske journalistene bare «å, kult!», mens de amerikanske bare … [her mimer og gisper han, visstnok med en fabelaktig tonehøyde].
Han synes ikke seksualiteten er problematisk heller i «Game of Thrones», selv om enkelte hevder at denne tv-serien utnytter sex for å holde tilskuernes blikk festet på skjermen gjennom all dialogen.
- For meg gir det mening. Det er makt, politikk og sex. Det er hvordan vi er, hvordan mennesker fungerer: Det handler om makt, politikk og sex, gjentar han.
Begge de aktuelle fantasiuniversene vitner om hardbarkede, mannsdominerte samfunn, hvor det kanskje heller er åpenbar bluferdighet som ville føltes unaturlig. Men Iwinski antyder at han ikke tror slike verdener og er så forskjellige fra vår egen. Det handler om makt, politikk og sex her også:
- Kom igjen, se på E3. Se på båsbertene, sier han.
Han refererer til de særs lettkledde pikene som skal lokke spilljournalister fra hele verden til akkurat deres stand og spillet som presenteres der.
Det kan ha bivirkningen at andre brukergrupper føler seg ekskludert og utstøtt:
- En stand som prøver å fange oppmerksomheten min med lovnaden om kvinner, sier i grunn høyt og tydelig at de ikke vil ha oppmerksomheten min i det hele tatt, skrev Kotakus reporter Katy Cox etter denne messen - et tema vi tok opp i en kommentar tidligere denne måneden.
Iwinski mener åpenbart at det ikke er noe iboende negativt i å bruke sex i spill, men er like fullt enig i at det kan misbrukes og føre til diskriminering.
- Dette vil alltid skje så lenge en del av publikumet er mannlig. Det billigste trikset i boka er å finne en lekker bil og sette en heit dame ved siden av den. Så ja, problemet finnes. Noen vil misbruke det, og andre ikke. I vårt tilfelle vil spillet kunne forsvare seg selv, sier han.
Han slår fast en gang for alle at «The Witcher» faktisk ikke er «Barbie world».
- Der det virker riktig å bruke sex, så bruk det, sier han.
Han forteller til slutt om en episode fra da de frem «The Witcher» på Gamescom i Tyskland. Der hadde de hengt opp kroppen til en død alv ved sin stand (uten at den tidligere hadde vært levende, naturligvis).
Iwinski forteller at de gang på gang ble bedt om å ta ned alven.
- Men vi utfordret dem. Vi tok ikke ned alven, fordi det ga mening sett i sammenheng med spillet. Det er tonnevis med rasisme mot alver i spillet. Det var ikke et billig triks. Vi prøver bare å vise at det ikke bare er svart-hvitt og nydelig rosehager.
