Per i dag er det utvikling av spill og støtte til lansering som kan motta støtte fra Filmfondet. Dette skal endres innen 2022, der NFI også skal begynne å gi ut spill til andre formål innenfor spill.
Aktiviteter som datatreff har tidligere fått støtte fra blant annet Frifond, og forbund som Hyperion har mottatt støtte derifra.
Innenfor film har det vært mulig å søke om støtte til arrangementer og visninger som filmfestivaler og andre filmkulturelle tiltak, dette punktet vil også gjøre dette mulig for dataspillkulturen.
Regjeringen vil åpne for tilskudd til formidling også av dataspill, herunder tilskudd til datatreff eller andre typer spillarrangement.
Se også under punktet som omtaler kompetanseheving, hvor det kommer fram at NFI skal støtte kompetansehevende arrangementer for bransjen (les mer her).
Denne nye tilskuddsordningen kommer som en del av arbeidet med nye forskrifter.
NFI har innført tilskudd i de nye forskriftene (les mer her), som har tredd i kraft.
De nye forskriftene åpner opp for å gi støtte til formidling, datatreff og andre parter.
Formidlingstiltak er tiltak som skaper møteplasser mellom publikum og spill, og styrker møtet mellom utøvere og ett eller flere dataspill ved å sette det inn i en pedagogisk, kulturell, samfunnsmessig eller historisk kontekst.
Allerede har flere formidlere fått støtte.
10.10.21: Status satt som gjennomført. De nye forskriftene inkluderer punktene som skulle være med.
15.06.2020: Lagt inn svar fra NFI. Status satt til ikke gjennomført, men punktet flagges for oppfølging når de nye forskriftene er klare.
27.07.2020: Forskriften er ute til høring: Les også egen artikkel om emnet her.
Innkjøpsordningen for dataspill til norske biblioteker er noe som har gått over mange år allerede, og bibliotekene har for lengst gått fra å være bare om bøker til å bli en kulturformidlingsarena. En pott hos NFI er satt av til å kjøpe inn norske spill til bibliotekene, som så kan spilles der eller lånes ut dersom dette er mulig. Spillene blir også brukt i andre biblioteksammenhenger.
Det er derimot store utfordringer knyttet til å for eksempel la brukerne låne med spill hjem, nå som veldig mange spill kun lanseres digitalt. Det er også problemer knyttet til økende krav for maskinvare.
I dataspillstrategien blir utfordringene belyst slik:
En utfordring ved ordningen er at det ikke finnes en egnet distribusjonsplattform fra bibliotekene og ut til låntakerne. Dataspill er svært ulike og det kreves ulike tekniske løsninger for å tilby spillene til utlån. Noen er laget for mobiltelefon, andre for pc eller konsoll. Noen spill utgis i fysiske format, for eksempel en cd som låntakeren kan ta med hjem. Andre spill må lastes ned på fysiske enheter som bibliotekene må gå til innkjøp av eller som låntakeren må eie og ta med seg selv. Med så mange ulike typer spill er det utfordrende å finne en god distribusjonsløsning som sikrer bred og enkel tilgang samtidig som den overholder avtaler om antall spill som er kjøpt inn til utlån.
Så langt har det ikke kommet en god løsning på denne problematikken.
Dette oppfølgingspunktet henger forøvrig sammen med punktet om samarbeid mellom NFI og Nasjonalbiblioteket (les mer her).
– Dette er et arbeide vi jobber mye med, sier NFI, og legger til at de henter mye informasjon både fra bransje og bibliotek. Det legges vekt på videreutvikling framfor evaluering her.
– Innkjøpene ser ut til å fungere ok. Det er distribusjonen til bibliotekene og bruken der som er en utfordring. Det er det et mål å få gjort noe med.
NFI skal ikke evaluere så mye mer her, siden de mener selve innkjøpene fungerer bra. Arbeidet med å ordne distribusjonen er pågående, men en plan er klar.
Oppdatering mai 2023: NFI har nå lagt ut retningslinjer for utviklere som er oppdaterte og som gjelder fra juli 2023. Samtidig har de også produsert en nettside som vil la biblioteker hente koder til spill. NFI sender ut fysiske spill for utviklerne.
05.05.23: En ny nettside for utsending av koder er klar. NFI har også lagt ut retningslinjer for utviklere og biblioteker. Punktet er satt til gjennomført, ordningen er evaluert og videreutviklet.
15.06.20: Svar fra NFI lagt inn. Status satt til «delvis / pågående» ettersom evalueringsbiten er gjennomført, og innkjøp fortsetter.
Artikler PressFire har skrevet om emnet:
• Bibliotekene kjøper inn norske spill for én million kroner.
Per i dag er det et samarbeid mellom NFI og innkjøpsordningen for dataspill til norske biblioteker. Å tiltrekke seg nye brukere er noe som er felt ned i Bibliotekstrategien 2020-2023, og støtte til dataspillformål er en av virkemidlene der.
Nasjonalbiblioteket forvalter prosjekt- og utviklingsmidler i tråd med Nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023. I bibliotekstrategien er det et mål å styrke bibliotekenes formidling av samlingene, med sikte på å nå nye brukere. Det er opp til bibliotekene selv å utforme gode formidlingsprosjekter – blant annet for formidling av dataspill.
Dataspillstrategien drar fram spillkvelder for barn og unge ved Stormen Bibliotek i Bodø som et godt eksempel på formidling av dataspill i bibliotek som har fått støtte.
I dataspillstrategien sies det at NFI og Nasjonalbiblioteket skal samarbeide om å «legge til rette for at bibliotekene kan dele erfaringer og kunnskap om hvordan spillene kan formidles på en god måte». Det er også et ønske om å øke kompetansen på dataspill generelt hos bibliotekene.
– Vi har hatt møter med Nasjonalbiblioteket og gjennomgått alle de punktene som berører både NB og NFI, sier NFI.
– Vi er enige både om å samarbeide om kompetanseheving og å ha overlappende ordninger.
Det er enighet om at de to partene skal samarbeide om videre planlegging rundt dataspill og kompetanseutveksling. Tilretteleggingen for delingen av denne kunnskapen er derimot ikke på plass enda, og eventuelle ordninger som skal på plass er ikke satt i stein enda.
15.06.20: Lagt til svar fra NFI. Status satt til «ikke gjennomført».
Kulturtanken er en organisasjon drevet av Kulturdepartementet som blant annet står bak Den Kulturelle Skolesekken, som skal formidle kunst og kultur til norske skolebarn. De fungerer som et slags bindeledd mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Via deres hjemmesider:
Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal ordning som sørger for at alle skoleelever i Norge får oppleve profesjonell kunst og kultur i skolen. Gjennom ordningen får elevene mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for ulike kunst- og kulturuttrykk. Kulturtilbudet skal være av høy kvalitet, og vise hele bredden av de seks kulturuttrykkene: film, kulturarv, litteratur, musikk, scenekunst og visuell kunst.
I Dataspillstrategien står det at Kulturtanken skal gjennomføre en pilot der et dataspill skal brukes som ledd i undervisningen. Dette for å se på muligheter for dataspill som et kunst- og kulturuttrykk i ordningen og for å se hvordan dataspill kan bidra inn mot de øvrige uttrykkene i ordningen (litteratur, musikk, visuell kunst, scenekunst, kulturarv, og film).
Høsten 2019 ble denne piloten i utvalgte skoler i Oslo, der Sarepta Studios' «Mitt barn lebensborn» ble spilt av fire klassetrinn ved to skoler. I spillet får du foreldreansvaret for et tyskerbarn i etterkrigstiden og må ta vanskelige valg i oppveksten.
– Det handler om å ta samtidens kunst- og kulturuttrykk på alvor, og dataspill er definitivt en del av dette, sa June Breivik, avdelingsdirektør for kunst, kultur og skole i Kulturtanken, før piloten.
Kulturtanken opplyser om at de har lagt ut en rapport på hvordan piloten gikk. Den ble gjennomført i fire klassetrinn ved to skoler i Oslo, der elevene i etterkant ble intervjuet.
Det påpekes at spillet ble oppfattet positivt som læringsmiddel, og det trekkes fram at spillpilotens fremste styrke var det faglige læringsutbyttet.
Mange reflekterte rundt temaer som mobbing og utenforskap, og mange oppga at de ble triste av å spille det. Til tross for dette, var den vanligste oppfattelsen blant elevene at det beste med My Child Lebensborn først og fremst var det de lærte av å spille det. Spillet ga elevene ny innsikt i norsk etterkrigshistorie og livene til tyskerbarna, samt problemstillinger knytet til hat, utenforskap og fattigdom på et mer overordnet nivå.
Dette var likevel ikke bare en suksess. Det kunstneriske aspektet som dataspill kan levere (et av kriteriene) kom ikke godt gjennom, mente DKS. Det anbefales å kjøre enda en pilot med et spill som også kan vise det kunstneriske aspektet ved spill.
En kan med fordel vurdere å følge opp My Child Lebensborn-piloten med en ny dataspillpilot. Dataspillpiloten bør være basert på et nytt og kunstnerisk orientert dataspill og formidlingsopplegg som ikke nødvendigvis oppleves som didaktisk i skolesammenheng.
Kulturdepartementet sier til PressFire at de har evaluert piloten i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, og at denne vurderingen vil nedfelles i Stortingsmeldingen om barne- og ungdomskultur.
Piloten er gjennomført.
Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet har sammen evaluert rapporten. Piloten er omtalt i Stortingsmeldingen «Oppleve, skape, dele» som omhandler barnekultur.
En ny utprøving skal skje og evalueres. Punktet er gjennomført, men uten tydelige resultater enda. Det ble aldri en evaluering i Stortingsmeldingen som førte til spesifikke punkter å jobbe videre med.
10.10.21: Status satt som gjennomført, selv om det ikke akkurat kom noe ut av piloten. Status på en ny pilot er ikke kjent.
09.06.20: Svar fra Kulturdepartementet lagt inn.
15.06.20: Rapport og svar fra Kulturtanken lagt inn. Status satt til «delvis / pågående» siden piloten er gjennomført, men det muligens skal bli en til. Påventer stortingsmeldingen hvor evalueringen vil forekomme.
Artikler PressFire har skrevet om emnet:
• «Mitt barn lebensborn» blir en del av «pensum» på utvalgte skoler.
I Dataspillstrategien sies det at det er et behov for plasser hvor man kan spille sammen, selv om mange fritidsklubber og idrettslag har investert i utstyr for at unge med interesse for dataspill kan treffes.
Den teknologiske utviklingen har åpnet for nye digitale møteplasser og kanaler for ytring og meningsutveksling. Fysiske møteplasser er likevel fremdeles viktige for å skape samhold og gode lokalsamfunn. Digitaliseringen kan forsterke behovet for relevante arenaer og gi nytt innhold til de fysiske møteplassene. Utøvere av dataspill har også behov for steder å møtes fysisk for å spille sammen.
Det påpekes at det finnes få slike møteplasser som har tilrettelagt for felles dataspilling sammenlignet med andre fritidsaktiviteter. Mange kan ha sett på dataspilling som en relativt isolert aktivitet mellom f.eks. spiller og pc, står det i strategien, men at dette er en feilaktig forståelse som ikke tar inn over seg at dataspill både kan være sisalt i selve spillet, og at det har stor verdi å samles fysisk for å spille og dele erfaringer.
Organisasjonene Ungdom og Fritid, UKM, KANDU og Tverga har gått sammen om en satsing på møteplasser for datakultur. Denne samlingen har fått støtte fra Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner på nær 100 000 kroner for å gjennomføre en kartlegging av behovene for møteplasser.
En veileder for hvordan kommunene skal tilrettelegge for slike møteplasser skal forfattes av Kulturdepartementet.
Kulturdepartementet har lagt fram en egen veileder.
Les artikkel hos PressFire her.
Veilederen inneholder forslag til hvordan kommunene kan gjennomføre arrangementer, hvordan de bør organisere seg og hvilke muligheter som finnes.
Med denne blir det nå slått fast at kommuner skal tilrettelegge for å arrangere treff for interesserte innenfor dataspill og datakultur.
Veilederen inneholder også en rekke konkrete punkter for gjennomføring av arrangementer av ulike typer og størrelse. Den skiller for eksempel mellom «sofaspilling», konkurransespilling og e-sport, og påpeker hvordan disse viker fra hverandre.
Andre konkrete punkter som veilederen mener bør gjøres er at alle kommuner har en oppdatert og lett tilgjengelig liste over lokaler tilgjengelig til utlån for frivilligheten, og om disse passer seg til datakulturen.
19.08.21: Kulturminister Abid Raja har lagt fram veilederen. Se egen artikkel her.
15.06.20: Kulturdepartementet har hatt møte med Kommunenes Sentralforbund, hvor emnet ble tatt opp. Veilederen er ikke påbegynt enda.
19.08.21: Veileder publisert. Status satt til gjennomført. Se egen sak.
15.06.20: Lagt til svar fra KUD. Status satt til ikke gjennomført i påvente av veileder.
Statistikk over kjønnsfordelingen i forskjellige bransjer er viktig for å opprettholde et mangfold. Kanskje spesielt viktig er det i kunst- og kulturproduksjon som skal speile befolkningen.
NFI fører en slik statistikk for søkere og mottakere, men ser vi på forrige årsrapport fra NFI (2019) er ikke dataspill med i det hele tatt i deres oversikt over denne kjønnsfordelingen.
Det er også kun sortert ut kjønnsfordeling innenfor filmroller som produsent, manus og regi - ikke akkurat tilpasset dataspillutvikling.
NFI har til en viss grad gjort dette allerede, sier de.
– Vi har målt kjønnsbalanse i nøkkelfunksjoner de siste årene, men har fra 2020 innført nye nøkkelfunksjoner tilpasset spill. Det har tidligere vært målt på de samme som for film, som kanskje ikke har gitt et helt presist bilde. De nye nøkkelfunksjonene er: Produsent, spilldesigner, kunstnerisk og teknisk ansvarlig. Det måles både på søknadsbunke og tildeling.
NFI måler kjønnsbalansen innenfor spillutviklerbransjen. De har også innført nye nøkkelfunksjoner som også måles.
Arbeidet med å sanke data er med andre ord satt i gang, og rapportene inkluderer nå de nye nøkkelfunksjonene og tallene.
10.10.21: NFI sanker data og inkluderer dette i rapporter nå. Status satt som gjennomført.
15.06.20: Lagt til svar fra NFI. Status satt til «Delvis / Pågående» i påvente av rapport med de nye tallene inkludert.
Å innføre universell utforming betyr at et produkt kan brukes av personer uavhengig av om de har funksjonsnedsettelser eller ikke.
Dataspillstrategien nevner spesifikt at dataspilling i utgangspunktet er en inkluderende aktivitet, der alle starter med de samme forutsetningene og må følge de samme reglene i selve spillene. Men selv om det er likhet i spillet, kan det være ulikheter utenfor som likevel kan virke begrensende:
Funksjonsnedsettelser kan gjøre det vanskeligere for noen å spille, og i verste fall hindre deler av befolkningen fra å delta. Kravene er ulike fra plattform til plattform og fra spill til spill, men tradisjonelt har styringsmekanismene i et spill blitt utformet for funksjonsfriske spillere. En person med synshemninger vil ha behov for sterke kontraster eller at handlingen og valgene i spillet forklares muntlig istedenfor skriftlig. En playstationkontroll krever to hender og koordinert bruk av fingrene for å nå alle knappene. En person med motoriske utfordringer vil ha problemermed å bruke en slik kontroll. Å tilpasse kontroller for personer med funksjonsnedsettelser kan være kostbart. Dette er utfordringer som kan løses hvis bransjen gjør bevisste valg som øker tilgjengeligheten – fra idé til ferdig produkt.
Det å legge til teksting er kanskje den vanligste formen for universell utforming som finnes i spill, for eksempel. Per i dag er det ikke krav til at norske spill skal ha dette, men spillstrategien sier det nå skal vurderes om dette vil innføres.
Det er derimot mange spillutviklere som forsøker å legge til rette for personer som trenger andre utforminger i spill allerede, blant annet ved å legge til moduser for fargeblinde, svaksynte og hørselsskadde.
NFI sier det vil tas høyde i de nye forskriftene for at de kan kreve at spill som mottar utviklingstilskudd skal ha universell utforming.
- Dette skal utredes neste år. Både hvilke krav til universell utforming som er aktuelle og hvorvidt dette skal være et krav til alle spill som mottar tilskudd eller om vi velger andre løsninger, sier NFI.
Ordlyden i oppfølgingspunktet er diffus, der «skal vurdere» ikke nødvendigvis betyr at noe som helst skjer, annet enn at det ganske enkelt vurderes.
Men i de nye forskriftene som ble gjeldende fra 2021 heter det at NFI kan kreve at spill inneholder universell utforming.
Spill som mottar støtte skal tekstes på norsk eller samisk i Norge.
Dataspill som mottar lanseringstilskudd etter dette kapittel skal gjøres tilgjengelig med tekst på norsk (bokmål og/eller nynorsk) eller samisk i Norge. Tilskuddsforvalter kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravet om teksting.
03.03.23: Status settes som gjennomført. Dette til tross for at ting enda ikke er satt i sten, men fordi målet er ganske diffust. Ting har blitt vurdert, som er ordlyden, og strategiperioden er over. Litt har likevel skjedd, blant annet med den nevnte forskriften som inneholder universell utforming som potensielt krav.
10.10.21: Status satt til delvis/pågående. De nye forskriftene inneholder deler av arbeidet, som enda ikke er helt satt i stein.
15.06.20: Svar fra NFI lagt til. Status satt til ikke gjennomført.
I Dataspillstrategien stiller regjeringen seg bak e-sport i Norge, og sier de er positive til utviklingen som har vært.
Regjeringen er positiv til utviklingen og ønsker at e-sport fortsetter å vokse som en aktivitet der verdier som mestring og fellesskap står høyt. Regjeringen støtter lokale initiativ der det offentlige går inn aktivt for å legge til rette for e-sportaktivitet.
I 2019 ga Kulturdepartementet klarsignal for at Norsk Tipping kunne åpne opp for tipping på e-sport, samt et samarbeid med Telialigaen og Good Game. Dette inkluderer også økonomiske bidrag til e-sporten i Norge, for eksempel via grasrotandelen.
I strategien påpekes det forøvrig at e-sportspillere som skal delta i norske turneringer ikke trenger å søke om oppholdstillatelse. Strategien inneholder derimot ikke konkrete gjøremål for e-sport i Norge, annet enn at regjeringen stiller seg positiv til internasjonale e-sportarrangementer i Norge.
– Vi er fortsatt positiv, sier Kulturdepartementet i en epost til PressFire.
Hva betyr egentlig det?
– Ikke så mye mer enn at vi er positive, spørsmålet er enn så lenge hypotetisk.
Ingenting, egentlig, men som nevnt er regjeringen og KUD fortsatt positiv - og sånn sett er oppfølgingspunktet nådd allerede.
Innen det foreligger en faktisk plan fra en aktør rundt det å avholde et internasjonalt e-sportarrangement, skjer det ikke mer.
04.06.20: Bedt om redegjørelse fra KUD - svar samme dag. Svar lagt til i emnet. Status satt til gjennomført, selv om det på en måte ikke er reelt før noe skjer.
Artikler PressFire har skrevet om emnet:
• Kulturministeren gir Norsk Tipping klarsignal for tipping i e-sport.
• Norsk Tipping inngår avtale med Telenorligaen.
Før Spillstrategien fantes det ikke en egen forskrift for tilskudd og støtte fra Norsk Filminstitutt som spesifikt omhandler spill.
Spill nevnes likevel som en del av Forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon, som bestemmer hvilke regler som gjelder for tilskuddene som omhandler spill:
For spill kan det kun gis tilskudd til utvikling og lansering. Det kan ikke gis tilskudd til spillprosjekter som primært markedsfører kommersielle produkter, språkversjoner av eksisterende prosjekter eller lignende. Det kan heller ikke gis tilskudd til opplæringsprodukter, pedagogiske verktøy, oppslagsverk eller manualer.
Forskriftene gjelder i utgangspunktet film, men ble skrudd til for å inkludere delen av spill. Både bransje, NFI og KUD har lenge ment at disse forskriftene har vært utdaterte, og mange av «reglene» for tildeling til film passer ikke med slik spill utvikles.
Det skal skrives en egen forskrift om spill hvor det innføres flere tilskuddsordninger, og hvor forskriften spisses til kulturuttrykket dataspill. Det er Norsk Filminstitutt som gjør dette arbeidet.
Av alle punktene som skal gjennomføres er dette sannsynligvis den største og mest omfattende for NFI. Flere av punktene som listes opp i strategien og skal gjennomføres inngår i dette arbeidet, og vil sette en slags rettesnor for hvordan spill i Norge får støtte i årene fremover.
Det betyr også at mange av punktene vil forbli uferdige til forskriften er ferdig. Det betyr ikke at de ikke jobbes med, men for eksempel vil ikke arbeidet med innføringen av tilskudd til formidling av dataspill bli ferdig før det får en hjemmel i de nye forskriftene.
2020:
Til PressFire opplyser Kulturdepartementet at NFI skal skrive et utkast til forskriften. Etter forskriften er skrevet, skal den sendes til EFTAs overvåkingsorgan ESA for godkjenning og så til høring i bransjen. Ny forskrift skal etter planen tre i kraft fra 1. januar 2021.
NFI sier de er i ferd med å ferdigstille den nye forskriften for spill, og at de har kommet ganske langt allerede. Forskriften er et viktig ledd i å få samlet alle de eksisterende ordningene som i utgangspunktet ble ordnet for filmtilskudd, og så skrudd litt til for spill gjennom årene.
- Denne skal innlemme alle ordningene som gjelder spill, inkludert «formidling» som vil være helt nytt, sier NFI.
Til PressFire sier direktør ved NFI, Kjersti Mo, at det er viktig å få det hele på dataspillene premisser, slik at det kan løsrive seg mer fra film.
- Det viktige der er å lage en forskrift som er på dataspills premisser. Ikke filmpremisser. Det er slik det har vært, at man har prøvd å tilpasse og å nesten late som at spill og film er likere enn det kanskje er i en del tilfeller.
NFI har skrevet og fått godkjent de nye forskriftene, som nå er tredd i kraft.
Forskriftene er langt mer relevante for spillutvikling, og inkluderer både støtteordninger til utvikling, lansering og samproduksjon. Utviklere kan nå søke på hele produksjonsløpet.
Også spillformidling kan få støtte nå, for eksempel datatreff og lignende aktiviteter. Samtidig har også tilskudd til «kompetanseutvikling for fagarbeidere i den produserende dataspillbransjen» fått egne forskrifter, hvor bransjetreff og lignende kan få støtte.
10.10.21: Oppdatert etter at forskriftene har kommet på plass. Status satt til gjennomført.
04.06.20: Kulturdepartementet har orientert om status.
15.06.20: Svar fra NFI lagt inn. Status satt til ikke gjennomført. Punktet flagges for oppfølging.
27.07.20: Forskrifter lagt ut til høring, se «hva er gjort i saken».
En skulle kanskje tro at spillutviklere allerede kunne søke tilskudd til produksjon av spill allerede, men dette trenger litt oppklaring:
Per i dag kan spillselskaper søke på utviklingsstøtte via den litt diffuse «utvikling av spill basert på kunstnerisk vurdering», samt støtte til lansering og noen andre småposter som «manusstøtte». Denne utviklingsstøtten må derimot per i dag bare være en del av utviklingen til spillet, og utviklere må stykke opp utviklingen på en potensielt unaturlig måte.
Dataspillstrategien sier at dette må endres, og skriver følgende:
En vesentlig forutsetning for profesjonalisering og vekst er at selskapene har økonomi til å fokusere på hele produksjonsløpet. Lang utviklingstid for dataspill utfordrer selskapenes likviditet, og det er viktig å skape forståelse for dette hos private aktører. For å gjøre det enklere å prioritere hele produksjonsløpet vil regjeringen åpne for tilskudd til produksjon.
Se også punktene under lanseringsstøtte (les mer her) og fastsetting av egen forskrift for spill (les mer her).
NFI sier den gamle ordningen er noe som henger igjen fra filmstøttene, og at spillutvikling ikke egentlig passer godt inn i prosessen.
– I forbindelse med forskriftsarbeidet, ser vi på hvordan vi kan innrette tilskuddsordningene for utvikling og produksjon på en enklest og best mulig måte for spillproduksjon. Forskriften har tidligere vært bygd rundt hvordan filmer utvikles og produseres, men den nye spillforskriften skal tilpasses spillbransjen spesielt, sier NFI.
NFI har skrevet og fått godkjent ny forskrift for dataspill.
Støtte til produksjon av dataspill er nå med, men kalles bare «utvikling», som er mer passende.
Utviklere kan nå søke på hele produksjonsløpet til utviklingen av spill, fra konseptstadiet til lansering.
Samtidig har NFI også innlemmet et eget punkt som heter «Tilskudd til utvikling til samproduksjoner med utenlandsk hovedprodusent» i forskriftene. Dette betyr at norske spillselskaper kan søke om støtte for den delen de utvikler i en produksjon som kanskje har hovedsete i et annet land, men der utviklerne i Norge bidrar.
10.10.21: Oppdatert etter ny forskrift er kommet inn.
15.06.20: Svar fra NFI lagt inn. Status satt til ikke gjennomført, men punktet flagges for oppfølging når den nye forskriften foreligger.
27.07.20: Forskrift er lagt ut til høring. Dette punktet blir bakt inn i en mer generell tilskuddsordning for spillutvikling.
Per i dag kan spillutviklere søke om støtte enten til «lansering utland» eller «lansering i Norge». For eksempel kan det under førstnevnte være kostnader knyttet til markedsføring i utlandet eller reiser for å møte utgivere.
Tidligere het denne internasjonale satsingen «Spill ut i verden» og var på hele ti millioner. I dag er den på fem, uten like stilig navn.
Selve dataspillstrategien sier ikke mye om dette punktet, annet enn at ordningen skal videreutvikles:
I tillegg skal dagens tilskudd til lansering og internasjonal satsing videreutvikles.
Det er likevel implisitt at dette er et satsingsområde. 97% av salgene av norske spill kom fra utlandet i 2019, og dermed er det nesten selvsagt at dette må videreføres.
Regjeringen ønsker at norske dataspill skal ha gjennomslagskraft i det nasjonale og internasjonale markedet. Det er et mål at flere skal kjøpe og spille norskutviklede dataspill. Økt salg og bruk av norske spill kan gi både bedre økonomi og vekstmuligheter i den norske spillbransjen.
NFI sier de slår sammen lansering utland og lansering i Norge som støttevarianter, fordi det ikke er så relevant å stykke opp slik i spill..
– Vi endrer hvilke kostnader som kan godkjennes. Noe av det som i dag er internasjonal lansering kan også gå inn i det som da blir «produksjon», slik at overgangene passer bedre.
– Den nye forskriften blir spillrelevant, også på dette punktet.
Arbeidet med å tilpasse lanseringsstøtten og slikt går sammen med arbeidet med en ny forskrift (les mer her).
NFI har skrevet og fått godkjent nye forskrifter. Disse er nå tredt i kraft.
Forskriften inneholder nye retningslinjer for tilskudd til lansering av dataspill spesifikt. Lansering innland og lansering utland, som det het før, er nå slått sammen.
Tilskudd til lansering skal bidra til at hvert dataspill kan nå sitt optimale publikumspotensial, hevde seg nasjonalt og internasjonalt og øke produksjonsforetakets inntekter fra dataspillet.
10.10.21: Punkt oppdatert etter nye forskrifter. Satt til gjennomført.
15.06.20: Svar fra NFI lagt til. Status satt til ikke gjennomført i påvente av nye forskrifter. Punktet flagges for oppfølging.
27.07.20: Forslag til nye forskrifter lagt ut. Lagt til info om hva som er i denne.
Artikler PressFire har skrevet om emnet:
• Vekst i norsk spillbransje.
I 2019 fikk norske dataspill rundt 20 millioner kroner til utvikling av spill.
Å øke dette var en av fanesakene til Venstre da de tok over Kulturdepartementet, og da Dataspillstrategien ble lagt fram, lovte daværende kulturminister Trine Skei Grande (V) ti millioner kroner ekstra i 2020.
- Vi må ta spill mer på alvor, som næring og kulturuttrykk, åpnet kulturministeren talen sin med og fulgte opp med at vi trenger en «profesjonell, mangfoldig og robust spillbransje», sa Skei Grande da.
Hun sa samtidig at hun ville jobbe for ti millioner kroner ekstra i både 2021 og i 2022, slik at den samlede potten til spill ville bli på 60 millioner kroner ved utgangen av strategiperioden.
2020:
Selv om Trine Skei Grande ikke lenger er kulturminister, sier Kulturdepartementet under Abid Raja (V) til PressFire at de skal jobbe videre for å øke bevilningene i tråd med det Skei Grande forespeilte i 2019, altså at totalen skal være på 60 millioner i 2023.
Da Spillerom ble lagt fram, økte dere bevilgningene øremerket spill med ti millioner i 2020. Daværende kulturminister Trine Skei Grande sa at hun skulle jobbe for ytterligere ti millioner i økning både i 2021 og 2022. Er dette noe dere fortsatt jobber mot?
– Ja, departementet tar sikte på å jobbe for en økning, sier Simon Stjern fra Kulturdepartementet.
I en epost til PressFire skriver Kulturdepartementet noen måneder senere at kommentaren over kan virke litt misvisende. De øker i stedet bevilgningen med bare fem millioner i 2021.
I 2022-budsjettet er økningen på ått millioner kroner.
Tildelingene til dataspill kan finnes på NFIs hjemmesider.
Bevilgningene til dataspill gjennom NFI er blitt økt, men ikke med så mye som forespeilet.
2020: 10 millioner ekstra
2021: 5 millioner ekstra
2022: 8 millioner ekstra
Totalt 23 millioner kroner ekstra.
Den samlede potten er på ca. 53 millioner kroner, som er et stykke unna de lovte 60. Likevel setter vi punktet som gjennomført, fordi bevilgningen er økt.
10.10.21: Oppdatert etter at statsbudsjettet for 2022 viser den siste økningen som omhandler spillstrategien.
15.06.20: Lagt til svar fra KUD. Status satt til gjennomført. Punktet flagges for oppfølging årlig.
Artikler PressFire har skrevet om emnet:
• 8,2 millioner mer til norske dataspill i statsbudsjettet
• Kulturdepartementet med halv økning til norske dataspill
• Ny spillstrategi fra regjeringen går inn for å doble midlene til dataspill.
Bransjen har lenge etterlyst større tildelinger til prosjekter, i takt med at utviklingskostnader øker. Det har ikke vært nok å få noen hundre tusen kroner for større produksjoner.
Dette var blant annet et poeng som ble tatt fram da spillutviklerbransjen møtte daværende kulturminister Trine Skei Grande til samtaler i 2018.
I Dataspillstrategien står det at det fremover skal fordeles mer penger på færre spillselskaper og prosjekter. Det betyr potensielt at det blir vanskeligere å få støtte, men det kan også gi trygghet over lengre tid for de som får - og målet er at disse dermed blir lettere uavhengige.
I det endelige tildelingsbrevet fra Kulturdepartementet til NFI heter det at «Tilskuddene til dataspillområdet skal spisses mot de mest profesjonelle tilskuddsmottakerne».
NFI sier til PressFire at de allerede har begynt å gi ut mer penger til de største aktørene.
- Dette er allerede iverksatt. Vi gir flere store tilskudd i årets runder. Dette vil bli ytterligere utvidet når ny forskrift trår i kraft.
NFI er likevel klare på at de ønsker å fortsette å støtte også hakket mindre produksjoner enn bare de største. For eksempel trekkes prosjekter som sikter seg spesifikt inn mot det norske markedet fram som noen som ikke nødvendigvis trenger de aller største budsjettene. Å få noen hundre tusen til utvikling vil fortsatt være mulig, med andre ord.
Punktet er gjennomført i den grad at NFI har startet å gi mer penger til de største, og at færre får.
Sånn i praksis kan det se ut til at omtrent like mange fikk i tidligere runder med tildelinger som tidligere, men det er også mer penger som skal deles ut.
NFIs nye spillforskrifter (les mer her), tydeliggjør reglene, som sier at støtten vanligvis ikke kan «overstige 50 prosent», eller «75 prosent dersom spillet er et smalt audiovisuelt verk».
Effekten av å gi mer til færre studioer blir også større når totalpotten til spill øker.
14.10.21: Oppdatert gjennomføring etter ny forskrift.
15.06.20: Svar fra NFI lagt inn. Status satt til gjennomført - punktet blir oppdatert når de nye forskriftene kommer.
Artikler PressFire har skrevet om emnet:
• Ti millioner til åtte nye norske spill.
• Åtte nye spill får tilskudd.
Dette punktet er todelt mellom statistikk og kompetanseheving:
Når det kommer til føring av statistikk har ikke NFI ført mye av dette tidligere. Det har i stor grad vært bransjen selv som har utformet en årlig rapport, de siste årene gjennom foreningen Virke. En slik ordning er noe regjeringen ønsker skal fortsette, selv om NFI i dataspillstrategien også blir bedt om å utrede egen statistikkføring.
– Regjeringen oppfordrer til at bransjen selv utarbeider en årlig rapport med tall om utviklingen i bransjen og markedet, som gjør det det mulig å sammenligne med andre næringer og andre land, heter det i dataspillstrategien.
På kompetansesiden har NFI i flere år avholdt møter og bransjetreff for den norske spillutviklingsbransjen. De har blant annet arrangert studieturer til Asia, samlet norske utviklere og gitt støtte til reiser til Game Developer's Conference i San Fransisco, og her hjemme blant annet avholdt utviklerkonkurranser som «NM i Gameplay», bransjetreff for utviklere i Hønefoss og arrangementer som «Spillprisen».
I tildelingsbrevet NFI mottok fra Kulturdepartementet står det at NFI skal gjennomføre et forprosjekt for å kartlegge behovet for statistikk og tall for den økonomiske utviklingen i norsk film- og dataspillbransje.
Kulturdepartmentet har gjennom tildelingsbrevet for 2020 bedt NFI om å fokusere på statistikk og kunnskap.
– I tildelingsbrevet for 2020 ba KUD om at NFI utvikler virksomhetens kunnskap og statistikk om bransje og marked på dataspillområdet. NFI arbeider med dette, og har blant annet definert nøkkelfunksjoner tilpasset spill, og innført disse i søknadsskjema, sier departementet.
NFI sier til PressFire at det har vært en utfordring med statistikkføringen tidligere, blant annet fordi de bare har kunnet gitt støtte til «utvikling» av spill - hvor delen som utvikles ikke nødvendigvis er hele prosjektet. Derfor har de ikke fått med de reelle tallene over for eksempel hva spillene faktisk koster å utvikle.
– Nå får vi en annen mulighet til å få bedre statistikk, sier NFI til PressFire.
- Kompetanseutvikling skal ivaretas av både tilskudd til arrangementer, arrangementer og tiltak arrangert av NFI og tilskudd til kompetansehevende tiltak for enkeltpersoner i bransjen. Pga COVID-19 er mye satt på hold denne vinteren og våren, som fellestiltak på GDC, Nordic Game, Spillkonvent og Gamescom, for eksempel.
NFI vil fremover samle mer statistikk om hele prosjektløpet til spill som får støtte. Det vil likevel fortsatt være behov for en egen statistikk fra bransjen, i tråd med anbefalingen i spillstrategien.
NFI har også innført nøkkelfunksjoner i søknadsskjemaene som passer spillbransjen mer - for eksempel oppføringer av produsent av spillet, art lead, tech lead og spilldesignere. Tidligere har søknadsløpet båret preg av å være mer filmrettet.
Den type arbeid som NFI har gjort med kompetanseheving, støtte utviklere for reise til f.eks. GDC eller Gamescom, skal videreføres - selv om 2020 blir litt amputert på grunn av koronasituasjonen.
Stipender for enkeltpersoner som ønsker å heve kompetansen sin vil også videreføres. En endring blir at NFI ikke kommer til å være de som arrangerer spesifikke utviklertreff i Norge mer, men at de heller vil støtte de som gjør det.
En av samlingene som har vært arrangert av NFI er Spillkonvent - en todagerskonferanse ved Klækken Hotell i Hønefoss. Denne vil fremover arrangeres av Viken Filmsenter istedet, med støtte fra NFI.
Oppdatering 10.10.21:
NFI opplyser om at de har samlet denne statistikken, og at det hele nå er mer i tråd med hvilken statistikk som er relevant for dataspillbransjen. Punktet er dermed gjennomført (og pågående).
10.10.21: Punkt satt til gjennomført. Statistikken sankes.
15.06.20: Lagt inn svar fra NFI og KUD. Punkt satt til pågående.
Artikler PressFire har skrevet om emnet:
• Vekst i norsk spillbransje.
I Norge er det primært Norsk Filminstitutt som deler ut penger til norske spillprosjekter, men også regionale filmfond har begynt å gi ut mer. Pengene kommer likevel fra samme sentrale fond - og det er et ønske om å bedre sette rammer for når det er NFI som skal gjøre noe, og når det er de regionale sentrene som tar ansvar.
I Dataspillstrategien legges det opp til en slik tydeliggjøring, både for å hindre overlapp mellom tildelingene og for å fremme vekst.
Vekst og utvikling i bransjen kan videre stimuleres gjennom støtteordninger og støttespillere både på regionalt og nasjonalt nivå. For å fremme vekst og redusere overlapp mellom de kulturpolitiske virkemidlene legger strategien opp til en tydeligere ansvarsdeling mellom Norsk filminstitutt, regionale filmsentre og regionale filmfond. Regjeringen ønsker at regionale filmvirksomheter i sitt arbeid speiler og bygger opp under utviklingen som skjer i egen region.
Videre skrives det at de regionale filmsentrene skal bidra til å utvikle regional kultur og bransje - primært gjennom kompetansetiltak, talentutvikling og bransjebyggende tiltak. For eksempel ved å støtte opp under nyetablerte selskaper, og ved å hjelpe disse med å skaffe private midler.
Samtidig skriver også Kulturdepartementet at det er viktig at NFI jobber med spillmiljøene også i regionene i tildelingsbrevet:
Det er viktig at Norsk filminstitutt har en åpen dialog og samhandling med film- og dataspillmiljøene i regionene.
Kulturdepartementet sier de har bedt NFI om å avklare nærmere ansvarsdeling mellom seg selv, regionale filmsentre og regionale filmfond på dataspillområdet, gjennom det endelige tildelingsbrevet til NFI i 2020.
NFI sier de har hatt flere møter med filmregionene, og at de skal ha flere oppfølgingsmøter.
Oppdatering 2021:
Så langt har det vært flere møter mellom NFI og de forskjellige regionale sentrene.
Oppdatering 2023:
Flere regionale filmsentre har innført dataspill som en egen ordning, med egne retningslinjer, i strategiperioden. Dette inkluderer blant annet Midt-Norsk Filmsenter, Vestnorsk Filmsenter og Filmsenteret i Rogaland. Alle filmsentrene nevner spesifikt i sine vedtekter at de støtter dataspill og utvikling av disse.
Det er ingen tvil om at sentrene har fått tydeligere roller.
03.03.23: Settes som gjennomført. Strategiperioden er over, og de regionale fondene og filmsentrene har blitt mye tydeligere på hvordan de støtter spill og spillutvikling.
15.06.20: Lagt til svar fra NFI på hva som er gjort. Punktet krever ingen spesifikk rapport eller lignende for å bli ferdig, så status settes til «Delvis / Pågående» så lenge det er møtevirksomhet.
Det er NFI som forvalter tilskudd til regionale filmvirksomheter og fordeler tilskudd til de regionale filmsentrene. Pengene kommer fra den generelle Filmfond-potten, som Kulturdepartementet bestemmer størrelsen på.
I dataspillmeldingen står det at spill skal vektes tyngre i de forskjellige plassene hvor det kan søkes om midler, enn det som er tilfellet i dag.
Regionale filmvirksomheter (filmsentre og filmfond) mottar statlige tilskudd til ulike regionale filmtiltak, og kan også benytte de statlige tilskuddene til utvikling av dataspill. Som filmbransjen, vil også spillbransjen nyte godt av støttespillere både på regionalt og nasjonalt nivå. Regjeringen ønsker at regionale filmvirksomheter i sitt arbeid speiler og bygger opp under utviklingen i egen region, også på dataspillfeltet
Se også punktet for øking av støtten regionale filmsentre kan gi til spillutvikling (les mer her).
NFI sier innføringen av produksjonstilskudd gjennom den nye forskriften (les mer her) også vil innfri dette punktet.
- Dette skjer automatisk ved innføring av produksjonstilskudd. Men allerede ved at vi gir større tilskudd til prosjekter som da får økt gjennomføringsmulighet, blir vektingen tyngre, sier NFI til PressFire.
- Tilskudd til spill gir gode utslag i fordelingsmodellen. Vi ser at allerede fra i fjor høst er det flere av sentrene og fondene som har økt tilskudd og investering til spillprosjekter.
Oppdatering 2021:
Nye forskrifter er på plass, men omfanget av vektingen er usikker.
NFI har diskutert dette med de regionale filmvirksomhetene. Nye forskrifter er på plass, men det er usikkert hva som vektes.
Regionale filmsentre er nevnt spesifikt som tilskuddsforvaltere, og har noen forbehold de kan ta – de kan for eksempel vektlegge regional tilknytning mer:
«Regionale filmsentre og filmfond kan i sin prioritering i tillegg vektlegge prosjektets regionale tilknytning.»
Også kompetansekravet kan fires noe basert på sentrenes skjønn:
«Regionale filmsentre og filmfond kan gjøre unntak fra kompetansekravet.»
Oppdatering 2023:
Flere regionale filmsentre har innført dataspill som en egen ordning, med egne retningslinjer, i strategiperioden. Dette inkluderer blant annet Midt-Norsk Filmsenter, Vestnorsk Filmsenter og Filmsenteret i Rogaland. Alle filmsentrene nevner spesifikt i sine vedtekter at de støtter dataspill og utvikling av disse.
Det er ingen tvil om at dataspill er langt mer til stede hos alle de regionale fondene enn før.
01.02.23: Oppdatert med info fra filmsentrene. Settes til gjennomført, selv om «vekting» er litt vanskelig å definere, så har det definitivt blitt gjort langt mer fra NFI og filmsentrene for jobbing med dataspill.
11.05.22: Flere regionale filmsentre har gitt mer til dataspill. Flagges for siste gjennomgang slutten av desember.
10.10.21: Nye forskrifter er kommet. Satt til delvis gjennomført.
15.06.20: Lagt inn svar fra NFI. Flagges for oppfølging når nye forskrifter for dataspill kommer.
I Dataspillstrategien blir det sagt at man framover skal gjøre dataspill mer synlig i ordninger for kultur. Tidligere har det ikke vært vanlig å inkludere dataspill i for eksempel støtteordninger for kulturarrangementer, noe som kan ha påvirket om dataspillarrangementer har fått støtte eller ikke.
Strategien nevner spesifikt Gaveforsterkningsordningen, som ble innført i 2014. Ordningen beskrives slik på regjeringen.no:
Gaveforsterkningsordningen ble etablert i 2014 og er et insentiv for kunst- og kulturvirksomheter til å skaffe privat finansiering. Det kan også søkes om tilskudd til dataspillproduksjon. Ordningen forvaltes av Kulturdepartementet, og innebærer at private pengegaver blir forsterket med et statlig tilskudd på inntil 25 prosent av gavebeløpet. Gaveforsterkningsordningen er en ren stimuleringsordning, og det er ikke knyttet noen fordelingskriterier til ordningen.
Kulturuttrykket dataspill har ikke vært en del av denne ordningen tidligere.
– Kulturdepartementet etterstreber stadig å øke bevisstheten og oppmerksomheten om dataspill i ulike sammenhenger og når det er snakk om ordninger for kulturuttrykk, sier Kulturdepartementet til PressFire.
– Dataspill er nå omtalt som et av kulturuttrykkene som dekkes av gaveforsterkningsordningen i ordningens retningslinjer.
Departementet sier de ikke har gitt spesifikke instrukser om å inkludere dataspill i ordninger som f.eks. Kulturrådet, og at det ikke foreligger en oversikt over hvilke kulturordninger som nevner eller ikke nevner dataspill.
PressFire har etterspurt om gaveforsterkningsordningen kan benyttes av andre enn spillutviklere.
Vil den kunne forsterke spill som er finansiert gjennom Kickstarter/Spleis og andre kronerullingsordninger, eller er ikke det som gave å anse? Hva med formidlere (podcaster, nettsider, youtube-kanaler osv) som mottar ren pengestøtte gjennom f.eks. Patreon?
– I prinsippet er det slik at så lenge søker oppfyller alle leddene i ordningens retningslinjer, vil gaver gitt gjennom folkefinansieringsplattformer som Kickstarter, Spleis og Patreon kunne utløse gaveforsterkning. I slike tilfeller er det særlig vesentlig å trekke frem punkt 1, ledd g), som innebærer at giver ikke kan motta noen form for gjenytelse for gaven som gis, svarer Kulturdepartementet.
– Samtidig er det viktig å være klar over punkt 1, første ledd med fotnote. Der står det om vilkårene til gaveforsterkningsmottakere som må være "… organisert virksomhet som allmennheten har adgang til, med organer og vedtekter eller lignende." Samt at det er litt vanskelig å forskuttere saksbehandling på hypotetiske søknader
I gaveforsterkningsordningen er nå dataspill spesifikt nevnt som et av punktene under «visuell kunst» som kan få støtte. Denne endringen har kommet som følge av dataspillstrategien.
I praksis kan dette nå bety at spillselskaper som finansieres via Kickstarter, Spleis og lignende for mer enn 100 000 kroner per år vil kunne få 25 prosent ekstra på toppen av det de har hentet inn i folkefinansierng.
Også formidlere av dataspill, som nettsider, podcaster og YouTube-kanaler som får støtte fra enkeltpersoner, vil kunne søke om dette, dersom alle punkter er oppfylt.
04.06.20: Lagt inn svar fra KUD, samt skjermdump av ordningen.
08.06.20: Bedt om utdypning fra KUD på hvordan ordningen faktisk påvirker spillbransjen.
13.06.20: Utdypning lagt til.
Det finnes en rekke offentlige virkemidler for støtte til spillkultur og spillutvikling, samt ordninger som går på innkjøp og slikt. Det er en liten jungel, og NFI har blitt bedt om å lage en veileder.
En oversikt fra NFIs side har ikke eksistert tidligere, men det har vært private aktører som har utarbeidet oversikter tidligere. I dataspillstrategien brukes det fem sider til å gå gjennom en rekke av disse virkemidlene/ordningene.
For eksempel skrives dette om kommunale virkemidler:
Flere kommuner gir støtte og bidrag til dataspillkultur. Bærum kommune har bidratt i etableringen av samlingsstedet «Spillhuset» for ungdom. Andre gir tilskudd indirekte til idrettsklubber som satser på e-sport, som for eksempel Enebakk kommune som gir støtte til idrettslaget Driv. Tromsø kommune har gått inn som medeier og bidragsyter til Tvibit.
Andre støtteordninger som nevnes er Norsk Filminstitutt (NFI), regionale filmsentre, Norsk Kulturråd, Innovasjon Norge, Frifond, Nasjonalbiblioteket, Gaveforsterkningsordningen, Den teknologiske skolesekken, Kreativt Europa, SkatteFUNN og Nasjonalbiblioteket.
Kulturdepartementet opplyser om at NFI allerede har lagd denne veilederen. NFI bekrefter, og sier den ligger på sine hjemmesider.
Norsk Filminstitutt har lagd en PDF som samler diverse støtteordninger for utvikling av dataspill. Lenken til denne ligger inne på infosiden om støtte til «utvikling av spill etter kunstnerisk vurdering» her, men er ikke tilgjengelig fra oversikten over deres egne støtteordninger.
Veilederen er bare en enkel liste, men inneholder en grov oversikt over nasjonale og enkelte europeiske støtteordninger, samt ordninger som kan hjelpe utviklere og kulturaktører innenfor spill. Sånn sett er dette punktet oppfylt, men det er nesten sånn at dataspillstrategien selv inneholder en mer detaljert oversikt.
18.06.20: Svar fra KUD og NFI lagt inn. Status satt som gjennomført.
Et av punktene som belyses i Dataspillstrategien er de regionale spillmiljøene, der spesielt Hamar og Bergen dras fram som gode eksempler på spillutviklerklynger.
I dataspillstrategien sies det at det både skal komme en økning i midlene tilgjengelig, og at de regionale filmsentrene skal prioritere dataspill høyere:
Strategien legger opp til en økning i tilskuddsmidlene til regionale filmvirksomheter. I tillegg skal dataspill vektes tyngre i gjeldende fordelingsmodeller for tilskudd til filmsentre og filmfond.
Det er mulig for utviklere å søke støtte fra de forskjellige regionale filmsentrene på samme måte som hos NFI. For eksempel har Filminvest i Midt-Norge tildelt støtte til spill som «Dwarfheim» og «oVRshot». Andre regionale filmsentre som Filmfond Nord og Mediefondet Zefyr har også lignende muligheter. I tillegg kan også andre aktiviteter innenfor spill, som kompetanseheving og arrangementer, søke til disse.
Det er NFI som bevilger penger ut til de regionale filmsentrene.
Se også punktet for tydeliggjøring av oppgavefordelingen mellom NFI, regionale filmfond og regionale filmsentre (les mer her).
Kulturdepartementet sier de har øremerket ekstra midler i tildelingsbrevet til Norsk Filminstitutt som spesifikt skal gå til regionale filmsentre for dataspill.
I tildelingsbrevet de har sendt til NFI heter det følgende:
De statlige midlene til regionale filmfond skal bidra til å stimulere vekst i regionen ved å gi tilskudd til og investere i utvikling, produksjon og lansering til mer etablerte og profesjonelle spillselskap, og ved å skaffe like mye regionale/private midler som de statlige tilskuddene de mottar (slik det er krav om i dag).
Statlige tilskudd til regionale filmvirksomheter (Post 73 i budsjettet) ble styrket med nær 18 millioner kroner i 2020. I tildelingsbrevet til NFI skriver Kulturdepartementet at tre millioner kroner av dette er øremerket dataspill:
Post 73 er økt med 3 mill. kroner til dataspill. Midlene skal fordeles til regionale filmsentresarbeid med dataspill.
Disse tre millionene inngår i de ti millionene totalpotten til dataspill ble økt med i 2020.
Ingen øremerkede midler for dataspilljobbing i de regionale filmsentrene er med i budsjettene for 2021 eller 2022, men den generelle økningen i Filmfondet vil kunne påvirke dette.
15.06.20: Lagt inn svar fra KUD. Status satt til gjennomført, men punktet merkes for oppfølging om midlene økes mer.
Artikler PressFire har skrevet om emnet:
• Ny spillstrategi fra regjeringen går inn for å doble midlene til dataspill.
• Lokalt filmfond i Midt-Norge ønsker å øke satsingen på norske dataspill.
