(PressFire.no): Hoi! Snart nyttårsaften igjen, gitt!

Det betyr at det er det dags å se tilbake på det man har knastet seg igjennom på skjermen i året som snart ligger bak oss.

I år som i fjor, er det jo slik at jeg fungerer som PressFires faste sjåfør. En jobb jeg - som regel - setter umåtelig stor pris på.

Det tok imidlertid litt tid før jeg ikledde meg kjøredressen i 2018. Med ny jobb og flytting til Oslo, ble det faktisk uti mars før jeg fikk satt meg ned med konsollene, og da med noe ganske annet enn bilspill.

Tøffest i verden

Det var en lørdag. Vårsola hadde fått akkurat nok styrke til å smelte de siste isflakene som lå ved Vaterland bru. Undertegnede var ute på shopping og bestemte seg for å ta en tur inn på nærmeste spillsjappe. Der fant jeg begge de nyeste «Wolfenstein»-spillene til en slikk og ingenting.

«Ok. Nå skjer det», tenkte jeg.

Dugelige mengder av passende fludium ble innkjøpt, og jeg gjorde meg klar til en real nazi-slaktefest.

Jeg ante ikke at dette skulle bli en av mine lengste spillperioder dette året.

Faktum er nemlig at disse to spillene er noe av det aller tøffeste som har kommet innen sjangeren på lange tider.

For en som har passert tredve, og anmeldt spill siden tida med mopedbart på videregående, skal det noen ganger litt til å bli skikkelig engasjert. Men denne actionfesten fikk meg virkelig til å storglise i skjegget.

«Dævven, herre e tøft!» sa jeg til meg selv.

Offroad-mas

Etter å ha skutt på meg revmatisme etter x antall timer i «Wolfenstein», ble det igjen en ganske lang pause. Det har ikke akkurat vært flust med bilspill i år, så rent «jobbmessig» har jeg hatt det ganske rolig.

Når jeg blar bakover i arkivet ser jeg at det var «OnRush» som var min første anmeldelse i år. Dette er et overkult offroad-spill som starter lovende, men etter et par timer er du møkk lei.

Skuffende, med tanke på at det er lagd av folk med god peiling på sjangeren.

Jeg spilte dette i juni, og juli skulle ikke bli stort bedre.

Da stod nemlig motocross på agendaen.

«MXGP Pro» ble utviklet av Milestone S.r.l - et studio som rett og slett ikke eier skamvett når det gjelder å pumpe ut middelmådig skit.

Før jeg satte meg ned med dette, hadde jeg oppgjennom hatt et par runder i deres tidligere spill, og nærmest kjedet meg ihjel.

Det sagt. Deres nyeste er ikke dårlig, men det hele oser hastverksarbeid lang vei. Jeg setter stor pris på blodseriøse simulatorer, men når jeg tryner og feiler på grunn av dårlig fysikk og skral bildeoppdatering, kjenner jeg at jeg blir rød i toppen.

 

Det ble bedre - mye bedre

Heldigvis så jeg et lys i tunnelen noen uker senere. Da kom nemlig «F1 2018». Med en fyldig simulering av årets Formel 1-sesong og en rekke klassiske biler fra tidligere år, innpakket i en troverdig kjøremodell og flott grafikk, ble dette en real opptur for meg som setter pris på bilsport. 

En drøy måned senere, fikk jeg imidlertid det som ble årets høydepunkt: «Forza Horizon 4» er kanskje den mest komplette bilspillopplevelsen noensinne. I hvert fall på konsoll.

Dette spillet bugner over av innhold og byr på en kjørefølelse og grafikk som mangler sidestykke.

Det at det meste av spillet foregår i en slags eventyrlig versjon av den britiske landsbygda, med alle de fire årstidene kan få en hver til å felle en tåre i ren sentimentalitet.

Backloggen da?

Som jeg skrev i fjor, er det mange ting jeg rett og slett ikke har fått prøvd ennå.

Som nevnt over, fikk jeg endelig spilt de to «Wolfenstein»-spillene, men det hjelper ikke nevneverdig på lista over alt som står uprøvd.

I oktober kom «Red Dead Redemption 2» - et spill som nok kommer til å falle i smak hos meg, men jeg har rett og slett ikke hatt tid til å bryne meg på det.

Slapp av. Jeg har allerede blitt mobbet, trakassert og truet fordi jeg ikke har prøvd det, så vennligst hold stemningen god i kommentarfeltet.

God jul og godt nyttår! Sees i 2019!

Annonse

Kommentarer