(PressFire.no): Et eller annet sted i Nevada-ørkenen ligger et spill nedgravd. Det er det eneste av sitt slag, og har aldri blitt spilt.

Ikke en gang spillets designer, Jason Rohrer, har prøvd det. Han brukte en kunstig intelligens til å teste spillmekanikkene.

- Jeg ville lage et spill som ikke var ment for nå, som jeg aldri selv skulle få spille. Som ingen som lever nå vil få spille, fortalte Rohrer da han presenterte spillet på utviklerkonkurransen Game Design Challenge på GDC denne uken. Det skriver Polygon.

Spillet heter «A Game for Someone». Det ble stemt frem som konkurransens vinner.

 

En million koordinater

Da salen åpnet for arrangementet fant alle i publikum en konvolutt i setet sitt. Til sammen var det flere hundre av dem.

De var merket Vennligst ikke åpne ennå.

Først etter Rohrers presentasjon fikk en åpne konvoluttene, som hver viste seg å inneholde 900 GPS-koordinater.

Fordelt på alle papirene i salen står det over en million unike koordinater, hvorav selvfølgelig bare én leder til den begravne skatten.

Designeren antar at hvis noen tar med seg en metalldetektor ut i ørkenen og sjekker en koordinat hver dag, bør de finne spillet innen 2700 år.

 

Brukte 14 kg titan

Tema for konkurransen var «Menneskehetens siste spill».

Mens prominente designere som Will Wright («The Sims»), Jenova Chen («Journey») og Harvey Smith («Dishonored») kom med store prospekter og ideer for gjennomførbare spill, tok Rohrer det litt mer bokstavelig.

Det endelige produktet er et brettspill, men han laget det først digitalt. Reglene forsynte han til en kunstig intelligens i en black box, så spillet kunne testes, balanseres og videreutvikles uten å bli spilt av mennesker.

Han viste dataspillvarianten for publikum i salen, men svartet ut sentrale deler av spillbrettet så ingen kunne gjenskape det.

For at spillet skal tåle tidens tann laget han det fra 14 kg titan, og la ved reglene på hermetisk forseglet syrefritt papir.

 

Spillbar poesi

«A Game for Someone» er inspirert av blant annet tusenvis av år gamle brettspill, slik som Mancala, og av dem som i middelalderen konstruerte katedraler over hundrevis av år, uten noen gang å få sette fot i det ferdigstilte byggverket.

Rohrer har laget bemerkelsesverdige spill også tidligere. Han står for eksempel bak det minimalistiske, fem minutter lange «Passage» – kanskje noe av det nærmeste spill har kommet til poesi.

 

PS: I døra på vei ut av salen skal det ha vært noen frivillige på GDC som samlet inn koordinatene Rohrer delte ut. Kanskje går de inn for å finne spillet før år 4713?

 

Illustrasjonsfoto: «Nevada Desert» av Tela Chhe (Flickr), tilgjengelig under Creative Commons-lisens BY-SA 2.0.

Annonse

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

Anmeldelse: Darksiders: Genesis

Et spill og en serie i identitetskrise.

Les mer