(PressFire.no): Det svenske spillstudioet Tarsier Studios er kanskje best kjent for å ha fått oppgaven med å utvikle «Little Big Planet» for PlayStation Vita.

Det klarte de ikke bare med telemarksnedslag, men man kan til og med argumentere for at det er det beste spillet i serien.

I tillegg har de blitt favorittene når Media Molecule har trengt hjelp med å fylle «Little Big Planet» og «Tearaway» med innhold.

 

Komponerer nå selv 

Studioet har ambisjoner om å tre fram fra å dirigere andres symfonier. Nylig kunngjorde de sitt eget spill, som er fullstendig helstøpt i studioet. En trailer gikk runden på nettet og fikk mye oppmerksomhet.

Ved første øyekast kan det se ut som studioet tar en venstresving når man sammenligner med de fargerike, «ufarlige» og søte spillene som har satt dem på kartet.

I «Hunger» tar man rollen som en liten jente fanget i en undersjøisk labyrint i et spill utvikleren selv kaller et «spenningseventyr».  

Men det som har gitt tittelen mest oppmerksomhet etter kunngjøringen, er den mørke og lett surrealistiske stemningen.

 

Umulig å ikke bli inspirert

Vi får assosiasjoner til Jeunet og Caro sine filmer «Delicatessen» og «The City of Lost Children», men også en dråpe «LittleBigPlanet» og «Limbo».

Produsent Oscar Wemmert forteller at nevnte assossiasjoner dukker opp ganske ofte etter at den første traileren dukket opp.

– Med Jeunet & Caro, og spill som «LittleBigPlanet» og «Limbo», kan man ikke hjelpe å bli inspirert i måten de klarer å engasjere en spiller og dra dem inn i disse universene.  

 Idéen burde alltid komme først og når den gjør det, det er da du ser på dem som har noe interessant å si, forteller han til PressFire.

Wemmert er imidlertid ikke helt enig i at «dystopisk» er rett beskrivelse av spillet.

– Universet i «Hunger» er mer en vridning enn en dystopi. Som den følelsen du får når du har de beste marerittene, hvor det er et lite snev av virkelighet som har blitt omformet eller vridd til noe helt ute av kontroll.

  Jeg elsker dystopiske settinger, men det er egentlig ikke det vi sikter mot med «Hunger». Selvfølgelig er det morsomt å ta den virkelige verden og sprenge den, eller å fylle den med zombier, men jeg vet ikke hvordan vi skulle tilføye noe der.

 

Puttet det første spillet på loftet

Selv om studioet på oppdrag for Media Molecule og Sony har badet i sukkersøte uttrykk, er ikke den litt skitne og surrealistiske stilen helt ny for dette svenske studioet.

I 2005 kunngjorde de spillet «The City of Metronome», et eventyrspill minst like mørkt, skittent, krokete og surrealistisk som deres nye spill.

Tittelen fikk noe oppmerksomhet, men ti år etter har det fremdeles ikke materialisert seg.

 I 2005 tok vi med oss et konsept vi elsket, og som andre elsket, men som av en eller annen grunn aldri ble noe av, forteller Wemmert.

 «Metronome» endte opp på loftet de neste ti åra, og vi måtte bare komme oss videre.

Wemmert er usikker på om «City of Metronome» noen gang kommer opp til overflaten igjen, men gir det æren for deres forhold Media Molecule og Sony.

Og om du synes det er likheter i estetikken i «Metronome» og deres nye spill så er det ikke tilfeldig, ifølge produsenten.

– De samme folka som jobbet med «Metronome» jobber fremdeles her og estetikken føles naturlig for både dem og for selskapet.

 På den tiden var Tarsier bare en liten gruppe mennesker og det var ingen diskusjoner om forretningsmodeller eller markedspenetrasjon. Det var enkelt og greit et spill de hadde lyst til å spille, med en verden og en historie som betydde noe for dem.

 Det er dette både «Metronome» og «Hunger» har til felles, og selv om Tarsier Studios nå består av 40 personer er vi alle drevet av den samme lidenskapen.

 

Ikke forvent bakgrunnshistorie

Når man lager et mørkt spill om en liten jente som skal komme seg ut av en undervannslabyrint og kaller det «Hunger», er det mange spørsmål som dukker opp rundt historien og om det ligger en samfunnskommentar i den, men Wemmert holder kortene tett til brystet.

– Det kommer til å være åpent for tolkning. Vi kommer ikke til å fortelle spilleren nøyaktig hvordan, hva som skjer eller hva de skal føle.

 Spillerne kommer ikke til å få bakgrunnsinformasjon eller opplysninger om noe utenfor det de kan se.

Spilleren kommer bare til å få vite like mye som Six (jenta - journ.merk.) gjør.

Noen få hint kan han imidlertid gi oss.

– «Hunger» som navn er noe vi har tenkt mye over, og vi bruker det ikke flåsete. Det handler ikke om mat, men om føde.

– Når denne kjernen utviklet seg følte vi at arbeidstittelen måtte bli værende, selv om det oppstår noen utfordringer når man søker på «hunger game» på Internett, påpeker produsenten.

 

Ukjent plattform, men ingen mystikk?

Hvilke plattformer vi kan forvente spillet til er foreløpig ikke kjent, men det er ingen grunn til for mye spekulering, mener produsenten.

– Det er ikke et stort mysterium rundt plattform, vi har bare ikke annonsert det. Fokuset har ligget på å få folk like hekta på spillet som vi er.

Han forteller også at de har lært mye av å jobbe med en industrigigant som Sony, men at det som har vært enda bedre er hvor fornøyd Sony har vært med jobben de har gjort for dem.

Uansett hvor lenge man har drevet med noe, så betyr sånt veldig mye.

– Vi elsket erfaringen vi fikk av å jobbe på «Little Big Planet Vita», og vi har fortsatt å hjelpe til på spill som «Little Big Planet 3» og «Tearaway Unfolded».

Men «Hunger» er fortsettelsen på noe vi begynte med for ti år siden med «The City of Metronome».

– Dette er spillene vi ønsker å spille, så dette er spillene vi kommer til å lage. Det er skikkelig oppløftende å vite at det finnes andre der ute som også ønsker at vi lager dem.

Annonse

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

Anmeldelse: Darksiders: Genesis

Et spill og en serie i identitetskrise.

Les mer