Oppfølgeren til det overlegent beste strategispillet noensinne er i beta, og jeg har allerede rukket noen hundre games.  Det sier mye og alt om selve spillet – og ingenting om tid til rådighet for å gjøre noe annet, for og si det sånn.

Det er rart hva man får tid til hvis man nedprioriterer søvn, venner, trening og andre hobbyer. Dere skjønner sikkert hva jeg skal fram til; dette ser nemlig ut til å bli et helt utrolig bra spill. Jeg syns faktisk allerede i Beta at det viser potensial til å bli et av de beste sanntidsstrategispill noensinne.

Jeg har som veldig mange andre vært kjempespent på om Blizzard ville klare å leve opp til «StarCraft».

 

Mye er kjent og kjært med
oppfølgeren til «StarCraft».

HVORDAN FØLGE OPP EN KLASSIKER?

Fallhøyden er mildt sagt gigantisk. Nå er riktignok ikke Blizzard kjent for å levere noe halvveis. Snarere tvert i mot.

Men å lage en oppfølger til et av de mest solgte PC-spillene noensinne, som selv 12 år etter utgivelse er blant de mest spilte onlinespillene i verden, er ikke noe man bør ta lett på.

Og det er akkurat det jeg tror er nøkkelen til Blizzards suksess: De tar ikke lett på noen utgivelser og blåser i deadlines og budsjetter.

De har kun fokus på å levere et spill som er 100% strøkent. Da får det ta den tiden det tar, samt koste hva det koste vil.

Ett eksempel er det planlagte «StarCraft Ghost» som var under utvikling i en årrekke, men som utviklerne ikke syntes ble bra nok. Derfor avlyste Blizzard likegodt hele spillet. Oppskriften er faktisk så enkel; de pusher ikke ut middelmådige eller uferdige spill, en regel stort sett alle andre spillprodusenter med fordel kunne ha adoptert.

Som nevnt har jeg da altså i skrivende stund rukket noen hundre games. Hva det vil si i minutter har jeg ikke helt oversikten over da spillene varierer fra i underkant av 10 minutter til lange, seige, tidkrevende kamper med andre spillere.

Bortsett fra muligheten til å teste «custom maps» mot AI på letteste vanskelighetsgrad, er det multiplayer man har tilgang på i betaen, og det er jo greit. Det er onlinekampene som er grunnen til at man spiller Starcraft.

En liten digresjon i den anledning. Den mest irriterende spillanmeldelsen jeg noensinne har lest var skrevet av en kar i en stor, norsk avis – som for cirka 12 år siden anmeldte «StarCraft» på bakgrunn av historien og enspillerdelens kampanjemodus. Han klarte i tillegg å gi «StarCraft» en middelmådig karakter basert på den erfaringen. Seriøst; da har du virkelig ikke skjønt det.

 

Ruster opp battle.net foran
lanseringen av «StarCraft II».

NYTT RANGERINGSSYSTEM

Det er minimalt med funksjoner man har tilgang på, selv om alle multiplayermoduser er åpne - så det er litt vanskelig å få total oversikt over «nye» battlenet, men det fremstår veldig bra.

Med «nye» mener jeg «real ID»-identiteten som ble innført med «World of Warcraft» og som skal være gjeldende for alle utgivelser fra Blizzard fremover.

Det har mange likheter med Steam og man har en liste over tilgjengelige spill, betaer, trials og lignende. Vennelista følger altså identiteten din og ikke spillet, som man er vant til fra før.

Det er litt kjedelig at man ikke kan videreføre sine gamle kontoer fra «StarCraft», «Diablo», «WarCraft III» og så videre. De vil nemlig fungere som de alltid har gjort og det er ingen muligheter til å knytte gamle kontoer opp mot din nye.

Et lite tips her kan jo være å registrere seg allerede i dag slik at man får den identiteten man har mest lyst på. Da har man i det minste dette klart til spillet kommer ut en gang i løpet av første halvår.

Med nye battle.net innfører også Blizzard en helt ny Ladder. Før har det gjerne – med noen variasjoner – vært forbeholdt de 1000 beste spillerne innenfor de forskjellige spillmodusene, som for eksempel 1v1, 2v2 og videre, noe som igjen har vært inndelt i geografiske områder (Northrend for Europa, Kalimdor for Asia osv.).

Dette har ofte resultert i at nye spillere i sine første games har blitt slaktet av mer erfarne på kort tid. Legg til de beryktede «smurfe»-kontoene (en erfaren og bra spiller som lager ny konto for å banke snørra ut av nybegynnere), og grunnen til den nye rankingen blir ganske åpenbar.

Det som gjelder nå er nemlig metall. Er du blant de beste havner du i «Platinum» som er det øverste nivået, er du direkte dårlig havner du i «Copper» som er det laveste. Mellom har du «Bronze», «Silver» og «Gold», logisk nok i stigende rekkefølge.

Spillerne blir også inndelt i divisjoner, noe som ikke har noe med ferdighetsnivå å gjøre, mer en tilfeldig inndeling på 100 spillere per divisjon. Altså, om du er i første eller 203. divisjon har ingen betydning, Battle.net fyller bare automatisk opp nye divisjoner ettersom spillere kvalifiserer seg for de forskjellige nivåene.

Grunnen til at de har valgt en inndeling per hundrede spillere, tipper jeg går på motivasjon og en følelse av fremgang. Det føles sikkert bedre å rykke opp fra 14. til 12. plass enn fra 4578. plass til 4576. plass. For å fastslå hvilket metall du skal tilhøre, spiller man ti såkalte plasseringskamper hvor disse bestemmer hvilket nivå du havner på.

Overspiller man i disse ti og havner på et for høyt nivå, vil man mest sannsynligvis rykke ned og det motsatte hvis man gjør det dårlig. Personlig vant jeg 6 av 10 i mine plasseringskamper som ga meg en plass i «Silver», men etter å ha spilt noen timer var jeg ranket som nummer 1 i min divisjon og ble så forfremmet til gull.

Man kan tilhøre flere divisjoner og metallrangeringer etter som hvilken modus man spiller og hvem man spiller med. I 2v2 er jeg for eksempel ranket i øverste divisjon «Platinum» med min spillpartner. For å oppsummere litt er altså hele poenget at man skal møte spillere på samme nivå som seg selv og minske betydningen av stats.

 

Snart klart for lansering?

SMÅ MEN VIKTIGE ENDRINGER

For de som har spilt «StarCraft» er det tilsynelatende og ved første øyekast ikke mange endringer som er blitt gjort.

Grafikken har selvfølgelig blitt mye bedre. Terran, Zerg og Protoss er fortsatt de utkjempende rasene og mange av de gamle enhetene er til stede.

Men det er også gjort store endringer på rasene og spillet generelt hvor den viktigste er bevegelsesfriheten og mulighetene.

Der man før var avhengig av et fraktskip for å flytte bakkestyrker til et område uten landforbindelse, kan nå mange enheter for eksempel hoppe, klatre, fly korte avstander og lignende.

Høydeforskjellene spiller da en rolle i stor grad, og muligheten til å bunkre opp som mange gjorde i «StaCraft» er mye mindre. Nå har jeg mest spilltid med Zerg og selv om enkelte enheter er til stede som før har de fått nye funksjoner eller i noen tilfeller mistet noen, og kravene for rekruttering har endret seg.

De mest markante og uvante for Zerg sin del er vel at såkalte «Overlords» ikke lenger fungerer som detector men må oppgraderes på tier 2 til «Overseer» og at Hydralisker nå også er en tier 2-enhet som gjør Zerg sårbar for luftangrep tidlig i spillet.

Dette er bare noen få av endringene som har blitt gjort og skulle jeg gått i detalj på alle ville dette tatt dagevis, det har jeg selvfølgelig ikke tid til for planen er å spille beta så snart jeg er ferdig med denne «sniktittsaken»…

Den mest markante endringen hos Protoss er deres evne til å teleportere styrker hvor som helst på kartet, så lenge det er en «Pylon» eller en såkalt «Warp prism» på destinasjonen. Warp prism er en slags flygende robotmaskin som fungerer som en portal for Protoss-styrker. Dette gjøres enkelt ved å endre en standard «Gateway» til en «Teleporterende gateway», som igjen gir mange interessante muligheter.

Terran er vanskelig å bli helt klok på. Å møte en dyktig Terran-spiller er et mareritt, etter min mening, mens en middelmådig eller dårlig Terran-spiller er enkel match. Terran er kanskje også den rasen som har endret seg minst. Her har man for eksempel fortsatt Marines, Siege Tanks og Bunkere.

De har riktignok fått utvidet antall bakkestyrker og den tidligere sanitetsmannen er nå byttet ut med en flygende versjon som healer marines med en helsestråle, som forøvrig er veldig effektiv.

Det finnes et stort antall forskjellige strategier allerede og et like stort antall kontringer, og da er alt som det skal være. De endringene som blir gjort nå, før utgivelse, er ørsmå og kan vel best forklares som finjustering av et «ferdig spill» for å få det helt perfekt: Små ballansejusteringer, som to sekunder lenger produksjonstid av en enhet, og 1,5% mer skade på en annen, eller tekniske tilpasninger på alt fra kompabilitet med gamle grafikkort til oversettelsesendringer i nasjonale språk, som koreansk.


Og det er nettopp den generelle strategibiten og ikke minst balansen mellom rasene som er det viktigste Blizzard har tatt med fra «StarCraft».

Noe som igjen gjør meg trygg på at arven er ivaretatt og at jeg personlig tror at «StarCraft II» kommer til å ta tronen som verdens beste og mest spilte strategispill.

Jeg kommer tilbake med en anmeldelse når spillet blir utgitt, i mellomtiden skal jeg fortsette med den beste ubetalte jobben i verden: Nemlig betatesting for Blizzard.

PS: Denne betatesten har vart en stund, men denne helgen valgte Blizzard å nullstille serverne sine for å simulere lansering. I den forbindelse endret de antall plasseringskamper til fem. Dette er jo godt nytt for de som ikke er i beta, da dette betyr at vi er enda et skritt nærmere launch!

Annonse

Kommentarer