(PressFire.no): Google Stadia sin vei til lansering har gått på grusvei med punktert dekk i oppoverbakke og med noen rare unødvendig svinger.

Kommunikasjonen har vært unødvendig tåkete – både rundt hva satsingen skal være og til hvem, men også hva og når man får tilgang til hva.

Selve lanseringen var også totalt kaos – vår «Founders Edition», som inneholder Chromecast Ultra og den egenproduserte håndkontrolleren, ramlet ikke inn i postkassen før en uke etter selve lanseringen, selv om vi var blant de første som bestilte.

Til og med koden som gir tilgang til mjukvaren kom også et par dager etter at Google egentlig åpnet dørene (det var mulig å begynne spillingen på pc og Pixel-telefoner). I skrivende stund rapporteres det fremdeles om de som ikke har fått sin – halvannen uke etter lansering.

Ikke akkurat en lansering som vitner om ryddige kontor til folk som vet hva de driver med.

Det viste seg fort også at opplevelsen har slitt med tekniske problemer, med alt annet enn problemfrie opplevelser. Internett er allerede fullt av rapporter om opplevelser som er temmelig langt fra lovnadene til Google.

 

Bilde av e-posten Google sendte ut på forhånd.
«Advarte» på forhånd

Man burde kanskje ant ugler i mosen da Google sendte ut e-post til de som har bestilt Founders Edition hvor de blant annet advarer mot å bruke trådløst nett. Ganske ironisk med tanke på innsalget om portabilitet som en av tjenestens store fordeler.

Nå har vi selv fått prøve satsingen i noen dager og gjort opp noen tanker om det Google mener er dataspillenes framtid.

Første ut er å installere Stadia-appen på mobiltelefonen for å aktivere tjenesten, hvor man også blir spurt diverse spørsmål om blant annet hvor synlig man vil være i økosystemet. Typisk skal venners venner få se deg online, og skal de også få sende deg en venneforespørsel.

Appen på mobilen er foreløpig også det eneste stedet du kan kjøpe spill til tjenesten – og det er også her du tilegner deg gratisspillene, som på lansering inkluderte «Destiny 2» og «Samurai Shodown».

Selve håndkontrollen kobler seg direkte til et trådløst nett, noe som naturligvis også krever hjelp av mobiltelefonen. Etter en oppdatering av håndkontrollen gikk det heldigvis ganske smertefritt og det skal sies at håndkontrolleren føles ganske solid. Knappene er gode å trykke på og gir en følelse av bra kvalitet.

Sammen med Founders Edition fulgte det også med en Chromecast Ultra, som er én av de tre måtene du kan ta i bruk tjenesten på ved lansering. De andre er via Chrome på en pc eller på en av Googles egne Pixel-telefoner.

Chromecast Ultra settes opp med Home-appen til Google – igjen via mobiltelefonen. Mobilen styrer også kvaliteten på selve strømmen.

 

Akseptabelt med «skyfri himmel»

Den gode nyheten er at tjenesten fungerer, og at på sitt beste er Stadia en akseptabel måte å spille på. Med litt medvind på båndbredden er grafikken som en middels spill-pc når det kommer til detaljer, effekter og oppløsning. Temmelig langt fra innsalget fra Google, men målt etter et utvalg parameter eller preferanser er det helt greit.

I vår test viser det seg også at opplevelsen er klart å foretrekke på Chromecast Ultra med nettverkskabel, hvor pc-versjonen rett og slett leverer betydelig dårligere bilde og føles å ha mer etterslep med mus og tastatur.

Det kan virke som om direktekoblingen mellom Stadia-kontrolleren og det trådløse nettverket gir mindre etterslep, men det blir uansett kun anekdotisk fra oss. Tekniske nettsider har målt mellom 40 og 50 ekstra millisekunder - som varierer fra spill til spill. 

Hvor stor påvirkning det har på opplevelsen er nok veldig individuelt og vil variere fra spill til spill, men jeg vil påstå at de aller fleste vil merke at «noe» ikke er som det pleier.

Større problem oppstår imidlertid fort om du har litt rusk på linja eller noe annet opptar båndbredden mens du spiller. Det resulterer i voldsomt med hakking eller at bildekvaliteten plutselig blir redusert. I mange av tilfellene rett fram uspillbart.

Det trådløse nettet på kontoret vårt viste seg å være Stadia-dødaren, for eksempel, med hopping mellom god og frynsete fra et øyeblikk til det neste ifølge Googles egen lille måler (som du får opp med et knepp på Stadia-kontrolleren).

I dagens form er Stadia sammenlignet med pc eller konsoll en underlegen opplevelse i alle ledd. Selv om etterslepet i kontrollerne i beste fall er noe man kan leve med i visse spill, oppleves det fremdeles bedre på både konsoll og pc. Og i konkurransespill er som kjent latency og lagg drepen på moroa.

Foreløpig har heller ingen spill rent visuelt klart å overgå verken pc eller konsoll, hvor kompromisset uansett blir en komprimert videostrøm – med såkalt color banding (ujevne og flekkete fargeoverganger) og scener med tydelig komprimeringsstøy. Visse scener er spesielt sårbare og man er dømt til å merke noen i løpet av en runde.

Det er heller ingen spill som i dag kjører 4K-oppløsning og med jevn bildeflyt med 60 bilder per sekund, som var noe av innsalget til Google. Enten er spillene foreløpig enten lavere oppløsning og i beste fall en bildeflyt som leverer nesten 60 bilder. Google legger skylda på utviklerne.

Sånn går no dagan.

Én ting er i alle fall sikkert – innsalget om fantastisk maskinkraft levert fra nettskyen har et godt stykke gå før det overgår en boks hjemme.

 

Problemet er egentlig ikke teknisk, men økonomisk

Stadias aller største problem er mer knyttet til forretningsmodell og pris enn teknologi. For der Google i dag tar en hundrelapp for selve strømmetjenesten og hvor du må kjøpe spillene hver for seg, så har allerede både Sony og Microsoft abonnement som inkluderer hundrevis av spill.

Microsoft annonserte nylig at deres strømmetjeneste neste år blir inkludert i deres allerede svært attraktive Games Pass-abonnement. Da kan du også velge å laste ned spillene om du har maskin til å spille dem på – uten alle ulempene strømming eventuelt medfører.

Sony har i skrivende stund over 700 spill inkludert i sine 99 kroner, og har strømmet spill siden 2014.

Hos Google får du i dag betale for nøklene til butikken og muligheten til å kjøpe rett over 20 spill, hvor mesteparten av dem er ett eller flere år gamle og kan koste opptil en tusenlapp. I skrivende stund koster «Rage 2: Deluxe Edition» 999 kroner på Stadia, mens den koster 263 kroner på Steam på - riktignok på tilbud, men fremdeles 799 kroner uten tilbudet.

12 måneder med PlayStation Now koster 595 kroner, som gir deg tilgang til over 700 spill, til sammenligning.

Det er temmelig åpenbart at strømming av spill er fremtiden, men i dagens form tegner Stadia mer konturene av hva det kan bety enn å gi den til oss. Fremtiden er virkelig ikke her ennå – heldigvis, om dette var svaret.

Dette burde vært en beta-test, mens lanseringen burde ha fungert på «alle» dingser hvor abonnementet også inkluderte et robust antall spill.

Så får vi nå se hvordan Google tilpasser seg konkurranse de ikke trodde eksisterte – eller om de «tar en Google» og legger ned som en liten flåte blant fregatter i det de åpenbart trodde var en blue ocean-strategi.

Annonse

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

«Sekiro: Shadows Die Twice» årets spill under The Game Awards

Men «Disco Elysium» med flest priser.

Les mer

- Kødder med forventningene du har til et rollespill

«Disco Elysium» er noe helt unikt. Her er ukas Rad Crew podcast.

Les mer