(PressFire.no): Den norske dataspillutviklerbransjen ble for et par helger siden invitert til et innspillsmøte i regi av Kulturdepartementet på Hamar.

Målet var å samle tanker og ønsker fra utviklerne og i løpet av året utarbeide en konkret dataspillpolitikk som skal gjelde for Kulturdepartementet i tre år fremover. Tidligere i april hadde Kulturministeren lignende møte med spillere under The Gathering.

Over 60 utviklere og andre bransjefolk var samlet, og diskuterte både i plenum og i grupper hva de mente burde være med i politikken.

Kulturdepartementet stilte med «sorenskrivere» for alle samtalene som gikk, og møtet er en oppfølging av lovnadene i den nye Kulturmeldingen, som la opp til videre arbeid med dataspill.

Vi var til stede for å videreformidle det som ble sagt til dere lesere.

 

Samhold og bedre rigging for fremtiden viktig

Samhold mellom spillselskapene og kompetanseutveksling ble trukket fram av flere som helt nødvendig for at bransjen kan jobbe – og også som en av de unike styrkene.

Flere tok til orde for at bransjen, fordi den potensielle økonomiske oppsiden kan være så stor, kunne betale tilbake til fondet om ting virkelig går bra – og dermed bidra til å støtte nye prosjekter.

Bedre opplegg for å få spillutviklere under utdannelse ut i bransjen ble også trukket frem som noe som må på plass.

Å satse på helt ferske utviklere sees på som så risikofylt for mindre studioer at det ofte velges bort, men samtidig er det behov for at studentene kommer seg ut i praksis langt tidligere enn i dag.

Bransjen ønsker dermed å få incentiver på plass der f.eks. NAV kunne tatt noe av lønna til studentene i en praksisperiode, og dermed nullet ut mye av risikoen oppstartsbedrifter tar på seg.

Det er også rigget dårlig for interkulturell utveksling, mente flere utviklere. Spill favner for eksempel musikere og skuespillere, men de bransjene er ikke tilrettelagt for spillutvikling.

- Hjelp oss å få brukt norske stemmeskuespillere, var bønnen fra Sarepta-sjef Catharina Bøhler, som ønsket at det skulle bli lettere å hente talenter fra andre bransjer.

Noe nesten alle påpekte under innspillsmøtet var at støtten fra Norsk Filminstitutt i dag er for lav.

Produsentforeningen Virke ønsket konkret en dobling til 50 millioner kroner til å begynne med, mens Terje Nilsen fra Øst-norsk Filmsenter understrekte (via en samlet uttalelse fra en rekke regionale filmsentre) viktigheten av de regionale fondene og ønsket at like mye penger ble lagt der.

- Med et nytt fagfelt må det følge penger, sa Nilsen og pekte mot at de regionale fondene har hjulpet mye av veksten i blant annet Bergen og Hamar.

- Resultatet har vært flere arbeidsplasser, mer kompetanse og internasjonal annerkjennelse.

 

(Foto: Siriann Bekeng / KUD)
NRK på banen som spillformidler?

«Kulturtesten» fikk også tyn. Dette er regelen som i dag pålegger spill som får støtte fra NFI til å blant annet handle om norsk kultur, eller at spillet er satt til Norge. Den blir riktignok i praksis ikke brukt i stor grad, men flere utviklere mener at spill blir dyttet mot «å handle om slikt» .

- Det er på bekostning av en bærekraftig industri, ble det sagt.

NRK kjøper inn norsk musikk og norske filmer for svært mye penger, ble det påpekt. Hvordan kan NRK også formidle norske dataspill til massene?

Et interessant forslag var at NRK kunne formidlet norske spill via strømmefunksjoner lignende Googles Stadia, der folk kunne logget inn hos NRK og bare spilt alle norske spill der.

- Kanskje NRK kan være med å lage noen norske spill? De lager jo norske filmer med norske filmselskaper, var et spørsmål fra salen.

Mangelen av kompetanse innenfor markedsføring og utgivelser av spill ble også påpekt. Det ble også ønsket mulighet for at også andre deler av bransjen som ikke nødvendigvis handler om spillutvikling kan søke om forskjellige støtteordninger via Kulturrådet.

Faktisk tok flere til ordet for at spillselskaper, dersom de virkelig treffer planken og utløser noe av det store økonomiske potensialet som finnes, kan velge å betale tilbake støtten det har fått, og dermed frigjøre midler til mindre selskaper.

Det var ikke bare ren kommersialisering av dataspill som ble diskutert heller, det ble også tatt opp at politikerne bør sørge for at det er ressurser tilgjengelig til å følge med på problematisk spilling og effekten av dette.

- Vi må lære barn å bruke dette på en god måte. Det er relevant for oss som skaper spill. Vi bør ha dette i bakhodet, ble det forkynnt.

 

Mona Melanie Lindseth (V)
(Foto: Idunn Helle)
- Vi har en jobb å gjøre

Kulturminister Trine Skei Grandes politiske rådgiver Mona Melanie Lindseth (V) var til stede på møtet. Til PressFire sier hun at det er et stort uforløst potensial i bransjen, og at det ikke er noen grunn til at vi skal være dårligere her i Norge enn i resten av Norden.

- Dette går jo helt tilbake til kulturmeldingen i høst, hvor vi fikk gjennom at vi skal ha en egen dataspillstrategi, fordi det er et felt som ikke har fått så mye oppmerksomhet politisk på veldig mange år. Vi ser at det er et potensial som er uforløst, sier Lindseth.

- Det er tydeligvis et potensial vi ikke har fått ut i Norge. Om vi skal få det ut, må vi gjøre det lettere å utvikle spill i Norge av norske utviklere. Det er en internasjonal industri, og det er lett å bli «spist opp» av store internasjonale aktører i den heftige konkurransen der ute.

Hun er fornøyd med bidragene som kom inn i løpet av møtet, og spesielt viktig var det å få belyst hva som har fungert tidligere og ikke. Samtidig er hun glad for at mange av de oppmøtte valgte å «tenke utenfor boksen» når det kom til nye idéer.

- Dagen i dag har vært bra. Det har vært en skikkelig «alt på bordet»-økt der vi har fått alle mulige idéer. Mange har fått tømt seg og kommet med gode forslag. Det er lett å si hvilke ordninger som funker eller ikke, men det å tenke helt utenfor boksen, å komme på nye idéer og å se hvordan disse problemene kan løses, det synes jeg har vært veldig nyttig. Vi har notert side opp og side ned.

- Det jeg leser som hovedmeldingen i dag er at det er en del ordninger som funker bra og at de bør styrkes. Og så er det viktig å kunne se sammenhengen mellom utdanningsinstitusjonene og bransjen slik at vi kan koble disse tettere sammen.

Kulturrådet ble trukket frem som mangelfullt når det kommer til satsingen på spill. Har spill blitt «glemt» der?

- Spørsmålet er, har spill blitt glemt av Kulturrådet, eller har spill blitt glemt av politikerne. Det er noe vi må se på i denne strategien.

Er det nok tid til å få satt sammen en politikk innen sensommeren?

- Vi håper det. Vi har hatt flere runder med innspillsmøter, men det startet også med et større møte i Oslo med bransjen tidligere, så vi føler vi har holdt god fart, men vi må holde tempoet oppe om vi skal greie den ambisiøse målsetningen vi har satt oss. Det er viktig, vi kan ikke utsette dette lenger.

Det snakkes mye om spill som næring her, og de fleste norske spillutviklere er til stede. Hvor er næringsdepartementet i alt dette?

- Der har vi jo en jobb å gjøre. Vi må samarbeide tett med de for å sikre gode rammevilkår, også med de støtteordningene som ligger under kulturbudsjettet. Men det er klart, dette er småbedrifter, ofte enkeltmannsforetak, og de trenger også gode rammevilkår som andre.

 

Møtet med bransjen var det siste i arbeidet før politikken skal utredes. Den planlagte ferdigstillelsen er riktignok til høsten, men det ble gitt uttrykk for at målet er å få den ut så tidlig som mulig – og kanskje allerede til sensommeren.

Du kan lese de skriftlige innspillene Kulturdepartementet har mottatt her.

Annonse. Diskuter denne annonsen her.

Kommentarer

På forsiden nå

top-article

«Sonic»-filmen utsettes til neste år

Trenger tid til å utføre plastisk kirurgi på det blå pinnsvinet.

Les mer