(PressFire.no): Ved lunchtider i dag la statsminister Erna Solberg (H) og kulturminister Trine Skei Grande (V) fram den nye Kulturmeldingen på Nova Scene i Oslo.

Dette er den første kulturmeldingen siden Bondevik-regjeringen  for 15 år siden, og skal være en rettesnor for kulturen i Norge i mange år fremover.

- Dette skal være en kulturpolitikk mot fremtiden, sa Solberg, før kulturministeren tok over.

- Det er store markeder der ute som ønsker å oppleve det som skapes i Norge, sa Grande, og la ikke skjul på at Kulturmeldingen fokuserer på produksjon og eksport av kultur i Norge.

- Dette er eksport. Verden er global, og kunsten er grenseløs.

Kulturministeren tok på scenen opp tematikk som språk, internasjonalisering og teknologisk utvikling som stadig fosser fremover. Også dataspill ble tatt opp:

- I Norge omsetter spill for litt over 300 millioner kroner, mens det i Sverige omsettes for over 12 milliarder kroner. I Storbritannia syselsetter spillindustrien over 20 000 mennesker.

- Vi vil utarbeide en strategi for dataspill for å se nærmere på de rammevilkårene, og sette mål også i spillpolitikken.

- Vi tror at om vi finner gode finansieringer her, så kan vi også overføre det på andre deler av kunst- og kulturfeltet.

Skei Grande sier de med Kulturmeldingen også ønsker en revidert kulturlov som speiler prioriteringene og innholdet i meldingen.

 

Svært overordnet

I selve Kulturmeldingen, som kan leses her, fremkommer ikke dataspill i veldig stor grad sånn rent konkret.

Dette var som forventet, da departementet lenge har varslet at meldingen ville løftet blikk og være en mer overordnet rettesnor for veien videre – og dermed ikke kikke ned på hvert enkelt segment.

I stedet er det en rekke områder hvor dataspill implisitt passer inn, og som vil kunne påvirke hvordan regjeringen behandler spill fremover.

For eksempel legges det fram store ord og piler mot «digitalisering», «arkivering», «internasjonale muligheter» og mål som innebærer at alle skal ha tilgang til kunst og kultur. Dette er alle områder og strategier hvor dataspill åpenbart passer inn, selv om det ikke nevnes spesifikt.

I alt ni hovedpunkter beskrives som «overordnede politiske mål». Regjeringen «ønsker et fritt og uavhengig kulturliv som»:

- Skaper kunst- og kulturuttrykk av ypperste kvalitet.
- Fremmer danning og kritisk refleksjon.
- Tar vare på og formidler kulturarv.
- Skaper og formidler et kulturtilbud som blir opplevd som relevant, og som representerer befolkningen.
- Er tilgjengelig for alle og oppmuntrer den enkelte til å oppleve og delta i kulturaktiviteter
- Tilbyr møteplasser og bygger fellesskap.
- Fornyer seg og viser evne til omstilling.
- Har internasjonal gjennomslagskraft og fremmer interkulturell forståelse.
- Styrker norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere.

 

Konkret om spill

I forrige kulturmelding ble spill de få plassene det ble nevnt så godt som alltid satt i sammenheng med noe barn gjorde, og det ble flere ganger påpekt at spill hadde for mye voldelig innhold.

En slik generalisering er ikke å finne her.

I stedet nevnes som regel dataspill i samme oppramsing som når de andre kulturuttrykkene nevnes, som øking i digitalt konsum av kultur, eller at det også er behov for å ha fysiske møteplasser for kulturkonsumenter – inkludert dataspillere.

Begrepet «kreative næringer» brukes også langt oftere enn i tidligere kulturmeldinger. Det er med andre ord mer fokus på at kunst- og kulturuttrykk skal finne måter å finansieres på som ikke bare består av statsstøtte.

Dataspill blir konkret nevnt som eksempler på muligheter innenfor teknologi og innovasjon, og den enorme pengesekken som ligger i bransjen dras frem som en mulighet for Norge.

- Spill er en av næringene som vokser raskest i verden, så selv om spill er en relativt ny næring i Norge, er det et stort potensial for vekst og for å skape arbeidsplasser også her i landet, heter det i meldingen.

- Spillbransjen kan være en driver innenfor innovasjon og teknologisk utvikling.

Kulturmeldingen drar faktisk ut spill fra resten av kultur-Norge når det kommer til økonomi og kulturnæring, noe som spesifiseres i et punkt for videre oppfølging, hvor KUD sier de skal gjøre følgende:

- Utarbeide en strategi for dataspill som blant annet skal se nærmere på rammevilkår for spillbransjen og sette mål for spillpolitikken.

Samtidig varsles det også at det fremover skal vurderes alternative løsninger til finansiering av audiovisuelle produksjoner og andre åndsverk som blir formidlet digitalt.

 

Trenger oppfølging

Så hva betyr egentlig denne kulturmeldingen for spill som kultur i Norge?

Overordnet er det klart at dataspill er tatt mer med i varmen som kultur på linje med resten enn i tidligere kulturmeldinger – uten at det egentlig betyr noe som helst enda.

Og kanskje hadde det vært hyggelig om norske spill og norsk spillbransje hadde blitt nevnt i større grad, og graden av spillkonsum hadde blitt belyst mer.

Men en ting er derimot rimelig tydelig: Arbeidet mot en faktisk spillpolitikk med faktiske konkrete forslag og tiltak fortsetter, og er langt fra ferdig selv om kulturmeldingen foreligger - det kan være en bra ting.

For kulturmeldingen er en rettesnor som egentlig ikke endrer mye før ting faktisk blir bestemt gjort. Penselen er svært bred når totalbildet av kultur skal males, slik den kanskje bør være, og det betyr naturligvis at spill ikke får mye plass blant stråene.

Nå må den følges opp med mindre børster og konkrete stortingsmeldinger og planer – også for spill.

Det kan fort skje, for kulturministeren har det siste halvannet året møtt spillutviklerbransjen en rekke ganger, og selv om økingen statsstøtten til spillutvikling ikke akkurat har imponert, er dialogen i god gang. Forhåpentligvis vil det ende i et eller annet for spill som næring.

Så får vi se om Kulturdepartementet og Skei Grande også husker på at konseptet «spill som kultur» ikke bare handler om å utvikle spill, og ikke stopper ved noen som sitter og spiller «Minecraft».

Annonse

Kommentarer