Annonse
Zombie Tycoon
Strategisk forrett for de hjernedøde.

Zombie Tycoon

Strategisk forrett for de hjernedøde.
3:57
13:07
Utvikler
Frima Studio
Utgiver
Sony Interactive Entertainment
Slippdato
29. oktober 2009
Plattformer
PlayStation Network
Annonse
13:07
3:57
Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.

Nevner man sykdom og år 2009 vil sannsynligvis de fleste med én gang tenke svineinfluensa. Spillmarkedet har imidlertid sett en helt annen form for plage komme snikende, nemlig en zombieinvasjon.

For et par år siden var disse spillene faktisk mangelvare, men de levende døde har gjennom denne korte perioden klart å boltre seg på de fleste plattformene.

Det var vel bare et spørsmål om tid før de fant plass innenfor Sonys nye katalog med nedlastbare småspill for PSP.

BRAAAAAAINS??

«Zombie Tycoon» forteller historien om den klassiske arketypen av en gal professor.

I stormannsgalskapens ånd, perfeksjonerer han et zombie-serum og nyter effekten idet han sprer produktet i den nærliggende småbyen.

Du som spiller får kommandoen over et begrenset antall med zombier fordelt i tre grupper, og bestemmer dermed hvor de skal gå og hvem de skal spise.

Hver gruppe korresponderer til en knapp på konsollen, noe som gjør administrasjonen enkel og oversiktlig.

Målet er å skape så mye destruksjon som mulig i det du jobber deg gjennom byen, samtidig som du fullfører oppdrag og ruster opp armeen din med det utstyret du måtte finne på veien.

Dessverre er ikke innbyggerne villige til å la seg falle enkelt – så mens du trasker gjennom de relativt monotone nivåene, må du forsvare deg mot alt fra politikonstabler med hagle og motorsagmassakre.

Men til tross for at konseptet bak kontrollene fungerer bra, klarer allikevel ikke figurene alltid å finne fram.

Med mindre du sender dem ned en rett strekning vil de i alt for mange tilfeller spasere helt andre veier – gjerne inn i den sikre død. Problemet gjenspeiler seg også i fienden, som alltid klarer å sette seg fast bak bygg og andre objekter.

BRAAAAAAINS!!


Med utstyret du finner vil du i tillegg kunne oppgradere zombiene og deres egenskaper, ofte for å motvirke hindre lagt til selve spillmiljøene.

Det legger til et lag med strategi over det hele, og lar deg endre både enhetenes utseende og adferd.

Angrep og forsvar er uansett viktige momenter, så mens den ene gruppen din kan settes opp med et parkometer som tohåndsvåpen for offensivt spill, kan en annen gruppe bruke rullestol og kumlokk for økt forsvar og fart.

Denne funksjonaliteten er relativt overfladisk i forhold til hva spillet presterer, men klarer allikevel å være det mest tilfredsstillende og underholdene aspektet takket være den gjennomførte humoren.

Du blir aldri lei av å se en hær av zombier rutsje nedover gaten i handlekurv, ikledd lampeskjerm og klovnedrakt.

Humoren setter med andre ord en god tone gjennom spillet, og kan ellers minne mye om den grafiske absurditeten sett i Ubisofts «Raving Rabbids»-serie.

BRAAAAAAINS?!


Men uansett hvor morsomme disse scenarioene kan høres ut, så sliter spillet med å formidle dem rent visuelt.

Og det mye takket være den dårlige kamerakontrollen og den grøtete grafikken.

Du kan zoome både inn og ut på kartet, men når kun den ytterste innstillingen gjør spillet oversiktlig nok til å være spillbart har du egentlig lite valg – selv når dette også går på bekostning av finkontrollen du har over enhetene.

Det å tyde detaljene blir også et gjennomgående problem.

Både dine egne enheter og fienden fremstår som utydelige objekter fra lang avstand, og kombinerer vi dette med dårlige, repeterende lydsampler og musikk, får vi en presentasjon som egentlig ikke yter noe særlig utenfor det nevnte laget av humor.

På en annen side inneholder «Zombie Tycoon» noen stilige karikaturer og tegninger i dialogsekvensene, som uten å være veldig interessante i seg selv i det minste holder en konsekvent stil, og setter nivåene i sammenheng med en syltynn historie.

Dessverre gir spillet lite initiativ til flere gjennomganger av historien. Har du først kommet i mål er det liten grunn til å starte på nytt, og det eneste ekstramaterialet får du i form av et overfladisk achievement-system.

Det er faktisk relativt vanskelig å forsvare prislappen på et såpass begrenset produkt som «Zombie Tycoon» - spesielt når tittelen konkurrerer med tidløse klassikere som «Tetris», hvor kapasiteten til å underholde har mye større potensial.

Konseptet med minis-spillene tilsier at produktene kanskje skal tilby enkle konsepter med mye spillbarhet for en liten penge, noe «Zombie Tycoon» dessverre kan stønne lenge etter.

Spillet kan handles på PlayStation Store for 43 kroner.

Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Mer om:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Negativt
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Strategisk forrett for de hjernedøde.
Zombie Tycoon
Thomas Christoffersen

Nevner man sykdom og år 2009 vil sannsynligvis de fleste med én gang tenke svineinfluensa. Spillmarkedet har imidlertid sett en helt annen form for plage komme snikende, nemlig en zombieinvasjon.

For et par år siden var disse spillene faktisk mangelvare, men de levende døde har gjennom denne korte perioden klart å boltre seg på de fleste plattformene.

Det var vel bare et spørsmål om tid før de fant plass innenfor Sonys nye katalog med nedlastbare småspill for PSP.

BRAAAAAAINS??

«Zombie Tycoon» forteller historien om den klassiske arketypen av en gal professor.

I stormannsgalskapens ånd, perfeksjonerer han et zombie-serum og nyter effekten idet han sprer produktet i den nærliggende småbyen.

Du som spiller får kommandoen over et begrenset antall med zombier fordelt i tre grupper, og bestemmer dermed hvor de skal gå og hvem de skal spise.

Hver gruppe korresponderer til en knapp på konsollen, noe som gjør administrasjonen enkel og oversiktlig.

Målet er å skape så mye destruksjon som mulig i det du jobber deg gjennom byen, samtidig som du fullfører oppdrag og ruster opp armeen din med det utstyret du måtte finne på veien.

Dessverre er ikke innbyggerne villige til å la seg falle enkelt – så mens du trasker gjennom de relativt monotone nivåene, må du forsvare deg mot alt fra politikonstabler med hagle og motorsagmassakre.

Men til tross for at konseptet bak kontrollene fungerer bra, klarer allikevel ikke figurene alltid å finne fram.

Med mindre du sender dem ned en rett strekning vil de i alt for mange tilfeller spasere helt andre veier – gjerne inn i den sikre død. Problemet gjenspeiler seg også i fienden, som alltid klarer å sette seg fast bak bygg og andre objekter.

BRAAAAAAINS!!


Med utstyret du finner vil du i tillegg kunne oppgradere zombiene og deres egenskaper, ofte for å motvirke hindre lagt til selve spillmiljøene.

Det legger til et lag med strategi over det hele, og lar deg endre både enhetenes utseende og adferd.

Angrep og forsvar er uansett viktige momenter, så mens den ene gruppen din kan settes opp med et parkometer som tohåndsvåpen for offensivt spill, kan en annen gruppe bruke rullestol og kumlokk for økt forsvar og fart.

Denne funksjonaliteten er relativt overfladisk i forhold til hva spillet presterer, men klarer allikevel å være det mest tilfredsstillende og underholdene aspektet takket være den gjennomførte humoren.

Du blir aldri lei av å se en hær av zombier rutsje nedover gaten i handlekurv, ikledd lampeskjerm og klovnedrakt.

Humoren setter med andre ord en god tone gjennom spillet, og kan ellers minne mye om den grafiske absurditeten sett i Ubisofts «Raving Rabbids»-serie.

BRAAAAAAINS?!


Men uansett hvor morsomme disse scenarioene kan høres ut, så sliter spillet med å formidle dem rent visuelt.

Og det mye takket være den dårlige kamerakontrollen og den grøtete grafikken.

Du kan zoome både inn og ut på kartet, men når kun den ytterste innstillingen gjør spillet oversiktlig nok til å være spillbart har du egentlig lite valg – selv når dette også går på bekostning av finkontrollen du har over enhetene.

Det å tyde detaljene blir også et gjennomgående problem.

Både dine egne enheter og fienden fremstår som utydelige objekter fra lang avstand, og kombinerer vi dette med dårlige, repeterende lydsampler og musikk, får vi en presentasjon som egentlig ikke yter noe særlig utenfor det nevnte laget av humor.

På en annen side inneholder «Zombie Tycoon» noen stilige karikaturer og tegninger i dialogsekvensene, som uten å være veldig interessante i seg selv i det minste holder en konsekvent stil, og setter nivåene i sammenheng med en syltynn historie.

Dessverre gir spillet lite initiativ til flere gjennomganger av historien. Har du først kommet i mål er det liten grunn til å starte på nytt, og det eneste ekstramaterialet får du i form av et overfladisk achievement-system.

Det er faktisk relativt vanskelig å forsvare prislappen på et såpass begrenset produkt som «Zombie Tycoon» - spesielt når tittelen konkurrerer med tidløse klassikere som «Tetris», hvor kapasiteten til å underholde har mye større potensial.

Konseptet med minis-spillene tilsier at produktene kanskje skal tilby enkle konsepter med mye spillbarhet for en liten penge, noe «Zombie Tycoon» dessverre kan stønne lenge etter.

Spillet kan handles på PlayStation Store for 43 kroner.

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Zombie Tycoon

Positivt
Negativt
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode