Annonse
Xbox Series X og S
Leverer Microsofts nye konsoller en nestegenerasjons opplevelse?

Xbox Series X og S

Leverer Microsofts nye konsoller en nestegenerasjons opplevelse?
15:19
15:00
Utvikler
Utgiver
Slippdato
Plattformer
Annonse
15:00
15:19
Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.

(PressFire.no): Da er det sannelig blitt den tiden igjen – en ny runde med konsoller lempes ut på markedet, noe som bare skjer hvert sjette eller sjuende år.

Her i heimen ble det både salig stemning og salig rot idet alle tre nestegenerasjonskonsoller dumpet inn samtidig til testing, og vi skulle endelig få testet boksene som skal ta over under TV-en de neste årene.

Tre konsoller, ja. Én PlayStation, og sannelig er det ikke bare én konsoll fra Microsoft som kommer samtidig denne gangen, gitt.

Her får du valget mellom to versjoner, og det er bare å spenne på seg sikkerhetsselen for lett forvirring over navn: Verstingen Xbox Series X, den kraftigste versjonen, og Xbox Series S, en billigere og heldigital utgave.

Én liten, én litt større.

Xbox Series S er kanskje billigvarianten av tospannet, men konsollen føles likevel svært godt lagd, ser kjempestilig ut og er bitteliten – gjort enda mindre av at den slippes samtidig med den andre monolitten.

Xbox Series X er en større og mer kubisk kloss, men fremstår likevel ikke så fryktelig stor i praksis. Den er også helt svart og skiller seg ikke ut stående verken i eller ved siden av tv-benken.

Begge to ser faktisk helt smashing ut, spør du meg.

Oppsettet av de to konsollene er heldigvis helt likt (og veldig lettvint dersom du bruker smarttelefonen din) og konsollens Windows 98-aktige oppstartslyd bruste mot meg bare få minutter etter de var ute av de overraskende flotte eskene sine.

Du kan overføre innholdet på din gamle konsoll dersom du har denne koblet opp til samme nettverk, så slipper du å laste ned alle spillene på nytt.

Så er det bare å ta kontrolleren som følger med fatt, og jeg har kommet fram til at dette kanskje er den beste kontrolleren jeg har brukt noen gang.

Nesten lik den gamle, men forbedret på alle måter.

Nydelig kontroller

Den er bittelitt mindre enn dagens One-kontroller (som allerede er kjempebra) ligger helt perfekt i mine hender, den føles langt kraftigere og tettere bygd (mer premium, om du vil), og alle knapper og stikker og triggere er perfeksjonert.

Selv det runde styrekorset, vanligvis en styggedom for meg, føles skikkelig bra og passe klikkende her – uendelig mye bedre enn den tilsvarende varianten som var på Xbox 360.

Du får også en litt mer ruglete bakdel som gjør at man får bedre grep, og under bruk er den bare helt nydelig. Microsoft har også endelig lagt inn et headset-høl her for å plugge inn en mini-jack, og har nå en dedikert knapp til opptak og skjermbilder.

Javel, så har den ikke like mange spennende nye funksjoner som PS5-kontrolleren, men som en «vanlig» kontroller troner dette øverst for meg.

Kvisten i øyet her er at Microsoft fortsatt insisterer på å kjøre to AAA-batterier her, i stedet for å bare ha en oppladbar variant. Jaja.

Tilbake til konsollene: I drift er begge to helt – HELT – stille. Med unntak av når du spiller fra en bluray-plate på Xbox Series X (som da suser litt), måtte jeg legge øret helt inntil konsollene for å høre om de var skrudd på, selv under heftig spilling.

Eventuelt kunne jeg holdt hånda over de mange ventilene. Begge de to maskinene avgir mye varme, så her er det greit å holde maskinen sin en plass hvor den enkelt kan suge inn og spytte ut mye luft.

Den snedige formen på Series X gjør at du kan dytte den sidelengs inn i en hylle, for den suger luft inn i bunnen og ut på toppen. Jeg har min klemt inn i tv-benken som et slags rør som drar inn luft fra bak tv-benken og sender den ut foran – dermed fremstår også konsollen som bitteliten og bortgjemt, men blir likevel ikke for varm.

Jeg har nå leflet med de nye konsollene i et par uker, og har (kanskje ikke så overraskende) i stor grad brukt verstingen Series X her – med hopp innom den lille hvite for å se om jeg merket stor forskjell på de to.

Peeerfect.

Kraft i hver dråpe

Så hva er nytt her? Hvorfor skal man oppgradere fra en Xbox One?

Det som i hvert fall ikke er så veldig nytt er det som dukker opp på skjermen når du starter. Faktisk er det en sjans for at du allerede har brukt det nye operativsystemet, som er det samme som på dagens Xbox One – de gamle konsollene fikk dette i en oppdatering for en stund tilbake.

Her har Microsoft valgt vekk store deler av de forferdelige flisene som har fått meg til å rive av meg håret hver gang jeg brukte Xbox One, og presenterer alt det viktigste på én side.

Jeg liker det langt bedre enn før, der jeg kan fjerne det meste fra hjem-skjermen som ikke trengs, eller ordne plasseringer selv. Det er likevel ikke kjempelett å navigere rundt for å finne forskjellige ting om du trenger noe ut over å bare starte et spill, men det er et steg i riktig retning.

Xbox Series X Experience Hero

Jeg misliker hvordan linjen med spill, som viser de siste du har spilt, tettes igjen med snarveier til systeminnstillinger, skjermbilder, achievements og slikt – dette er ting jeg ikke ønsker å få automatisk lagt til snarveier til på samme linje som spillene mine.

Rett under topplinjen ligger heldigvis knappen «My games & apps», som inneholder nøyaktig det jeg ønsker meg – spillene og appene mine. Du kan til og med sortere på hvilke spill som inneholder forbedringer for de nye maskinene. Bra!

Det blir uansett bare småpirk - å starte opp og komme seg inn i spill er kjapt, og der fungerer alt mye bedre enn før.

Nytt er derimot alt av prosessorer og annen innmat i konsollen.

Series X er på papiret den kraftigste konsollen som kommer, og er et svært stort steg opp fra den originale Xbox One-konsollen både når det gjelder generell hastighet og grafikkytelse.

Bedre grafikk i spill er liksom det første man merker når man kjøper en ny konsoll, og det er ikke noen tvil om at Series X slår fra seg når man ser spesifikasjonene.

Men det er ikke til å stikke under en stol at det er en litt merkelig lansering dette, for det er ingen spill som er eksklusive til de nye Xbox-konsollene, og vi har ikke fått tilgang til spill som virkelig drar nytte av Series X-musklene enda.

Så godt som alle spill som kommer i den nærmeste tiden fremover vil også ha versjoner på de gamle maskinene, og Microsoft selv skal gi ut alt de lager på pc. Forvent derfor at det tar litt tid før vi får se de skikkelige sløggerne her.

Oppdaterte spill

En bunke spill som er spesielt optimalisert for de nye konsollene er derimot tilgjengelig ved lansering, der for eksempel «Forza Horizon 4», «Sea of Thieves» og «Gears 5» har fått bedre grafikk på Series S og X – og mange andre skal pusses opp fremover, loves det.

Microsoft har lagt ut en egen liste over hvilke spill som har blitt optimalisert, som du kan lese om her, og konsollene er såpass smarte at de automatisk henter ned versjonen som er lagd for de.

Blant disse «optimaliserte» spillene vi har prøvd er det litt puss og gnikk på noen grafiske elementer og mulighet for høyere oppløsninger som virker å være lista som er lagt. For å være helt ærlig så er det ingen av disse, kanskje med unntak av «Gears 5», som virkelig imponerer særlig her.

«Dirt 5» er det eneste spillet jeg har testet som faktisk er et spill som startet utviklingen sin sent nok til å ha en dedikert versjon til de nye konsollene, og det ser likevel ut som et spill Xbox One X kunne kjørt. Jeg gleder meg til å prøve de faktiske Series X-spillene som kommer rundt lansering!

«Forza Horizon 4» på Series X.

En god ting jeg har lagt merke til er at mange spill nå har mulighet til å skifte visuell profil – for eksempel kan du velge om spillet skal pushe bedre grafikk eller høyere bildeoppdatering. Dette kan være spesielt bra i flerspillerspill hvor hver eneste frame teller.

«Gears 5» ser bedre ut og kjører nå på det som virker å være ultra-innstillingene til PC-versjonen, og holder 4K oppløsning og 60 FPS nesten hele tiden. «Forza Horizon 4» med sine skrikende farger holder også stand – begge er optimalisert for den nye konsollen.

I spill som «Gears» får vi også en smakebit av ray tracing på konsoll, en teknikk som simulerer hvordan lys, skygger og refleksjoner ser ut – og som i teorien skaper et langt mer realistisk bilde.

Dette er en teknikk som krever mye av selv de sterkeste grafikkort, men som ved riktig bruk forvandler det grafiske.

«Gears 5» bruker denne teknikken for å skape et bilde som ser mye bedre ut enn på forrige generasjon, der skygger er mer «riktige» og lys og farger reflekteres på gjenstander rundt på en mer troverdig måte.

Likevel ligger det litt i lufta at konsollen ikke utnyttes helt med spillene som er utgitt før, men at det er nok hestekrefter under plastpanseret til å kjøre ting som i dag har vært forbeholdt de aller kraftigste pc-ene er klart allerede nå.

S og X uten

Også er det disse to variantene av konsollene da. Hva betyr forskjellene på de to i praksis?

Den enkle nedbrytingen er dette: Xbox Series X vil kunne kjøre spill opp til 4K med bedre grafikk, mens Xbox Series S vil kunne kjøre spill opp til 1440p og redusert grafikk – og mangler diskdrevet.

Generelt har opplevelsen mellom spillene jeg har spilt så langt er at det er en merkbar forskjell i det grafiske om jeg sitter og nistirrer, men at ting generelt sett flyter omtrent like godt og lastetidene er omtrent de samme.

Jeg synes ikke det er en så sterk forskjell som mellom Xbox One og den oppgraderte Xbox One X på spillene som kommer rundt, hvor gapet mellom de to konsollene var svært merkbar.

La oss se på «Gears 5» til Series S og Series X (klikk for større):

Fullstørrelse:

Fullstørrelse:

Series S-versjonen har noe lavere kvalitet på skygger, et mykere bilde (siden spillet er i lavere oppløsning) og generelt en lyssetting som følger originalen mer.

Series X-versjonen har derimot en mer «riktig» måte å vise lys og refleksjoner på takket være mer liberal bruk av den nevnte ray tracingen, og gjenstander ser generelt bedre festet til bakken utpå grunn av det. Refleksjoner ser bedre ut, og teksturer virker skarpere.

Forskjellene er kanskje ikke gigantiske, men det har nok mer med at spillet ikke er lagd fra grunnen av.

Fremtidige titler som pusher maskinvaren mye mer, som ikke holdes tilbake av gamle konsoller, mistenker jeg kommer til å avsløre et større gap mellom Series S og X enn det som er mulig å se i spillene som kommer rundt lanseringen.

Det som derimot betyr litt mer med én gang er lagringsplassen.

Til tross for at maskinene reklameres med henholdsvis 1 terabyte og 512 gigabytes, har Series X i praksis bare rundt 860 gigabytes med tilgjengelig lagring, mens Series S bare har rundt 360 GB.

For sistnevnte blir det raskt et problem.

I min testing måtte jeg slette og flytte på ting hele tiden på den mindre konsollen – «Final Fantasy XV» tar over 100GB, det samme gjør «Call of Duty», mens «Halo 5» pusher tresiftret antall gigabyte. Spill blir ikke mindre fremover, heller.

Det blir derfor trangt om plassen raskt med andre ord, og behovet for å kjøpe en ekstern harddisk melder seg nesten med én gang.

Da kan du enten punge ut for det offisielle og svindyre terabyte-minnekortet som plugges inn i en egen sprekk bak på konsollen og blir en del av det raske internminnet – denne i skrivende stund koster vanvittige 2799 kroner – eller gå for en langt treigere ekstern USB-disk og flytte spillene mellom intern og ekstern lagring for å dra nytte av den nye og kjappe leseteknologien.

På den større Series X har jeg ikke følt at dette er et like stort problem all den tid du kan stable 7-8 store spill og en bunke indie-titler uten å måtte romstere, men også her er det greit å ha det i bakhodet.

Monolitten.

Men vent, det er mer

Bedre grafikk i spill er vel og bra, det samme er et tilsynelatende større fokus på bildeflyt (og muligheten til å velge) – men konsollene kommer også med to-tre nye funksjoner vi ikke har sett på konsoll før.

Dette blir kanskje kjedelig lesing for PC-spillere, som har hatt alt dette i årevis allerede, men de som bare har mesket seg med hjemmekonsoller skal endelig få kjenne på godsakene, de også.

Variabel bildeoppdatering er en av disse, der Xbox-ene bruker AMDs FreeSync, en teknologi som gjør at skjermen eller TV-en vil oppdatere seg basert på bildeoppdateringen i spillet.

Dette eliminerer såkalt screen tearing der bildet framstår hakkete om spillet ikke holder stødige 30 eller 60 bilder i sekundet – skjermen vil dermed oppdateres for raskt i forhold til spillet, hvilket gjør at enkelte bilder vil «henge igjen».

Du må ha en TV som støtter dette, noe som ikke er veldig vanlig enda – eventuelt en pc-skjerm (hvor det er langt vanligere) – men fremover vil nok dette være en standardfunksjon.

Noen spill, som «Rainbow Six Siege» og «Dirt 5», har også mulighet til å kjøre i 120 bilder i sekundet på den kraftigere Series X om man har en TV eller skjerm som støtter dette. Vi skal komme litt tilbake til dette i en fremtidig sak hvor vi tester spillene som kan gjøre dette, ettersom de fleste spillene er under egne embargoer før lansering.

Til slutt så støtter Series X også oppløsninger helt opp til 8K, men per i dag finnes det ikke innhold til dette, og TV-er som støtter 8K må du gi både en arm, et bein og begge nyrer for å ha råd til.

Alt dette er for så vidt også støttet av PlayStation 5, om vi skal sammenligne.

Familien.

Loading...

Til slutt kommer vi omsider til den mye omtalte hastigheten på lagringsmediet, som virker å være det som kanskje vil definere både Xbox og PlayStation denne generasjonen.

Så var jeg kanskje pessimistisk til størrelsen på lagringsplassen, men det skal ikke mer enn én oppstart til før du merker den største forandringen som bys fram, spesielt om du fram til nå har spilt på den vanlige Xbox One-maskinen.

Den lynraske interne lagringen er fantastisk, og det ble helt katastrofe å måtte gå tilbake til den eldre konsollen for å teste forskjeller til denne testen.

Den nye SSD-lagringen og den tilhørende teknikken rundt gjør at Series X og Series S laster spill veldig mye raskere enn før, noe som virker nesten mirakuløst idet man fyrer opp gamle spill som var kjent for treig lasting.

Spill som «Final Fantasy XV», hvor det tar halvannet minutt å starte en lagringsfil på min gamle Xbox One, barberer Series-maskinene tiden du venter ned til 15 sekunder.

Resultatene avhenger av mange faktorer riktignok, og vi ser varierende tidsbesparelser fra spill til spill, men spill med mye lasting imponerer mer.

«Monster Hunter World» laster for eksempel på 7 sekunder nå, mot 54 sekunder på Xbox One, mens «Rocket League» «bare» kappes fra 9 sekunder til 2,5 sekunder.

Jeg har lagt ut en egen artikkel hvor jeg går gjennom en bunke spill for å sammenligne hvordan lastetiden påvirkes med de nye konsollene.

Men apropos lasting, så har maskinene enda en nyvinning her, som Microsoft kaller Quick Resume.

Dette er en av de kuleste nye innovasjonene med konsollene, og innebærer at du kan hoppe mellom de siste seks spillene du har spilt uten (tenk emulator med save states) hvor du kan spille «Super Meat Boy», starte «Control», og så hoppe rett tilbake til der du slapp i «Super Meat Boy» igjen.

Du kan være i en meny, midt i strid eller rett foran mål – konsollen husker øyeblikket du skrudde av spillet og plopper deg tilbake der du var.

Lastetider for å starte opp spillene blir nesten irrelevant med denne funksjonen, og spill du popper innom ofte vil alltid ligge friskt i konsollminnet. Det tar bokstavelig talt sekunder å hoppe mellom spillene, der det som regel tok en plass mellom ti og femten sekunder å være tilbake der man slapp.

Dette er rett og slett helt suverent!

Men hva med installeringstid av spill fra disk på Series X? Er det også mye raskere?

Her hadde jeg ikke store forhåpninger, og svaret ble et rungende «nope».

Jeg installerte en håndfull med spill for å se om disse kjørte raskere på den nye maskinen, men måtte pent vente 40 minutter på at de skulle installere, før jeg så måtte bruke 40 nye minutter på å laste ned alle nødvendige oppdateringer.

Her er det med andre ord den samme triste tromboneluren som før. Kjøper du spill fysisk på disk er det bare å ta med en tube tålmodighet i kurva.

En ny og hendig funksjon hjelper derimot noe på dette dersom du går for en heldigital spillhverdag:

Via nettbutikken til Xbox vil du fra nå av kunne laste ned og installere spill selv om du ikke har kjøpt de – en slags videreføring av pre-loading om du vil.

Dette betyr for eksempel at du kan laste ned og installere spill du har tenkt å kjøpe på disk, slik at du bare bruker disken til å verifisere at du eier spillet.

Det sagt, enn så lenge får jeg bare til å gjøre dette om jeg går inn på Xbox Store via mobilen min.

Fortsatt det beste arkadespillet noensinne.

Bakoverkompabilitet

En må nesten bare ta av seg hatten for det Microsoft har gjort for å ta vare på dine gamle spill her.

Ikke bare kjører konsollene nesten samtlige titler fra tidligere konsoller (minus Kinect-spill, for det er ikke mulig å bruke Kinect her), men ofte ser de langt bedre ut enn før.

Her vil alle spillene fra den originale Xbox-en (altså kolossen fra 2001) og Xbox 360 nå rendres i høyere oppløsning og ha langt bedre bildeoppdatering enn før.

Når det kommer til Xbox One-spill vil disse kjøre i den «beste versjonen mulig», basert på om du har Series S eller Series X – sistnevnte vil bruke One X-oppgraderte versjoner om det finnes.

Det betyr i praksis at spill som «Monster Hunter Worlds» vil kjøre i sin langt styggere Xbox One-versjon dersom du spiller det på Series S – noe som også gir oss den merkelige situasjonen der et spill er penere på den gamle One X enn på den nye Series S.

Siden den vanlige One-utgaven har maks 900p oppløsning og 30 bilder i sekundet, er det dette du får på Series S – mens Series X får den tjukke 4K-utgaven med mulighet for 60 bilder i sekundet. Neppe et problem for entusiastene, men jeg ville nok ikke oppgradert fra en One X til en Series S.

Spillene kjører likevel etter det vi har testet alltid bedre enn originalene samme hvilken konsoll du velger, spesielt dersom disse spillene var litt dårlig optimaliserte og hakket litt på de forrige konsollene.

Gamle spill som kanskje bet over litt mer enn kraften som var tilgjengelig i Xbox One treffer sine bildemål, både i bildeoppdatering og oppløsning, langt oftere – og i enkelte spill mer enn det dobbelte.

Generelt har jeg slitt med å finne hakking på Xbox One-spillene jeg har spilt her.

Har det gamle spillet en innebygd sperre på 30 bilder i sekundet (som ofte er tilfellet) vil du riktignok ikke kunne overstige dette, med mindre utviklerne kommer med en oppdatering i fremtiden.

Men Microsoft sier de kommer til å trikse litt for å gjøre dette mulig på enkelte spill fremover («Fallout 4» vil for eksempel kjøre i 60 bilder i sekundet på de nye konsollene, mot 30 bilder på de forrige).

Støtten for gamle spill er generelt utrolig flotte greier, og alt bare fungerer helt fra start. Det er veldig hyggelig å se at rubbel og bit blir med over.

Harddisker fra alle konsoller kan brukes på Series X uten mer tull, og alt du har lastet ned gjennom tidene følger med når du logger inn, og i stedet for å laste ned alle spillene på nytt, kan du som nevnt sende de fra den gamle konsollen din og over via innstillingene på konsollen.

Alle Xbox One-kontrollerne fungerer helt utmerket på de nye maskinene også, om du vil fortsette å ta disse i bruk. Kinect har derimot blitt henvist til dynga, men er egentlig noen lei seg for det?

Litt imponert, litt avventende

Jeg er egentlig litt imponert over de nye boksene, selv om jeg må innrømme at jeg da sikter mest til Series X.

Løftet i grafikk og hastighet gjør at jeg kan få high end pc-spilling på TV-en min, mens hurtigheten i menyer og spillasting gjør at det føles som et bra steg opp fra de forrige.

Jeg liker hvordan de ser ut, jeg elsker den nye kontrolleren og at de her helt musestille under spilling, og

Den spennende følelsen av å ha en splitter ny konsoll kom kanskje ikke så godt fram da det samme brukergrensesnittet og de «samme» spillene som tidligere dukker opp på skjermen, i det jeg startet konsollen for første gang.

På mange måter føler jeg egentlig at jeg bare har oppgradert innmaten i den gamle Xbox-en min, siden alt bare …fungerer som før. Men det er jo ikke egentlig negativt, det – bare litt trygt.

Fantastisk konsoll, men litt vanskelig å anbefale okke som.

Såklart, skal du fortsette å spille på Xbox må du jo ha en ny etter hvert – det er bare et spørsmål om tid før spill ikke lenger lages for dagens konsoller.

Men enn så lenge vil det meste komme på de gamle konsollene, og Microsoft har lovt at alle sine selvproduserte spill vil komme til pc, samtidig som samspillet mellom Xbox, Windows og PC blir sterkere. Det er viktig dersom du er over gjennomsnittet interessert i spill.

For Microsoft tar litt livet av konseptet om den vanlige konsollgenerasjonen, både ved å bevisst ikke ha noen egne spill eksklusive til plattformen og ved å posisjonere Xbox-konsollen som en slags PC-spillboks i stua som via Game Pass skal bygge bro mellom gaming på flere skjermer.

Har du en godt oppdatert gaming-pc fra før og er fornøyd med å spille der, er det vanskelig å skulle se akkurat hvorfor det er verd å punge ut for en ny Xbox, sånn bortsett fra at det er praktisk om du heller liker å spille på storskjermen i stua og kan hoppe mellom.

Da er kanskje PlayStation 5 et mer forlokkende valg om du likevel skal gå for en konsoll?

Har du derimot en av de gamle Xbox One-maskinene fra lanseringen (som meg) og begynner å merke at du skulle hatt noe som kjører spillene litt bedre, og du liker økosystemet du har bygd opp med tidligere Xbox-er? Og kanskje har du null planer om å kjøpe deg eller ikke liker å spille på en gaming-PC?

Da fremstår de nye Xbox-ene som gode kjøp, spesielt i tospann med Xbox Game Pass, og valget du må ta er om du kan greie deg med en Series S eller heller vil gå for den langt mer innbydende (og dyrere) Series X. At alle de gamle spillene dine plutselig blir bedre (noen potensielt veldig mye bedre) er en finfin bonus også.

Jeg vet ikke helt om jeg greier å anbefale den heldigitale Series S her, med sin litt for trange lagringsplass og svakere innmat. Å ikke kunne ha spill fysisk er også vanskelig å svelge, og jeg frykter at den blir utdatert litt for kjapt.

Uansett hvilken maskin du velger er det, om ikke revolusjonerende greier, likevel en bunnsolid evolusjon for Xbox-plattformen vi får med Series-maskinene. Og skulle du velge å ikke kjøpe en kan du jo spille alle spillene andre plasser, tenker Microsoft og humrer ned i Game Pass-lommeboka.

Xbox Series S og X lanseres 10. november i Norge. Microsoft har sendt ut konsoller til PressFire for test.

Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Mer om:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Negativt
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Leverer Microsofts nye konsoller en nestegenerasjons opplevelse?
Xbox Series X og S
Erik Fossum

(PressFire.no): Da er det sannelig blitt den tiden igjen – en ny runde med konsoller lempes ut på markedet, noe som bare skjer hvert sjette eller sjuende år.

Her i heimen ble det både salig stemning og salig rot idet alle tre nestegenerasjonskonsoller dumpet inn samtidig til testing, og vi skulle endelig få testet boksene som skal ta over under TV-en de neste årene.

Tre konsoller, ja. Én PlayStation, og sannelig er det ikke bare én konsoll fra Microsoft som kommer samtidig denne gangen, gitt.

Her får du valget mellom to versjoner, og det er bare å spenne på seg sikkerhetsselen for lett forvirring over navn: Verstingen Xbox Series X, den kraftigste versjonen, og Xbox Series S, en billigere og heldigital utgave.

Én liten, én litt større.

Xbox Series S er kanskje billigvarianten av tospannet, men konsollen føles likevel svært godt lagd, ser kjempestilig ut og er bitteliten – gjort enda mindre av at den slippes samtidig med den andre monolitten.

Xbox Series X er en større og mer kubisk kloss, men fremstår likevel ikke så fryktelig stor i praksis. Den er også helt svart og skiller seg ikke ut stående verken i eller ved siden av tv-benken.

Begge to ser faktisk helt smashing ut, spør du meg.

Oppsettet av de to konsollene er heldigvis helt likt (og veldig lettvint dersom du bruker smarttelefonen din) og konsollens Windows 98-aktige oppstartslyd bruste mot meg bare få minutter etter de var ute av de overraskende flotte eskene sine.

Du kan overføre innholdet på din gamle konsoll dersom du har denne koblet opp til samme nettverk, så slipper du å laste ned alle spillene på nytt.

Så er det bare å ta kontrolleren som følger med fatt, og jeg har kommet fram til at dette kanskje er den beste kontrolleren jeg har brukt noen gang.

Nesten lik den gamle, men forbedret på alle måter.

Nydelig kontroller

Den er bittelitt mindre enn dagens One-kontroller (som allerede er kjempebra) ligger helt perfekt i mine hender, den føles langt kraftigere og tettere bygd (mer premium, om du vil), og alle knapper og stikker og triggere er perfeksjonert.

Selv det runde styrekorset, vanligvis en styggedom for meg, føles skikkelig bra og passe klikkende her – uendelig mye bedre enn den tilsvarende varianten som var på Xbox 360.

Du får også en litt mer ruglete bakdel som gjør at man får bedre grep, og under bruk er den bare helt nydelig. Microsoft har også endelig lagt inn et headset-høl her for å plugge inn en mini-jack, og har nå en dedikert knapp til opptak og skjermbilder.

Javel, så har den ikke like mange spennende nye funksjoner som PS5-kontrolleren, men som en «vanlig» kontroller troner dette øverst for meg.

Kvisten i øyet her er at Microsoft fortsatt insisterer på å kjøre to AAA-batterier her, i stedet for å bare ha en oppladbar variant. Jaja.

Tilbake til konsollene: I drift er begge to helt – HELT – stille. Med unntak av når du spiller fra en bluray-plate på Xbox Series X (som da suser litt), måtte jeg legge øret helt inntil konsollene for å høre om de var skrudd på, selv under heftig spilling.

Eventuelt kunne jeg holdt hånda over de mange ventilene. Begge de to maskinene avgir mye varme, så her er det greit å holde maskinen sin en plass hvor den enkelt kan suge inn og spytte ut mye luft.

Den snedige formen på Series X gjør at du kan dytte den sidelengs inn i en hylle, for den suger luft inn i bunnen og ut på toppen. Jeg har min klemt inn i tv-benken som et slags rør som drar inn luft fra bak tv-benken og sender den ut foran – dermed fremstår også konsollen som bitteliten og bortgjemt, men blir likevel ikke for varm.

Jeg har nå leflet med de nye konsollene i et par uker, og har (kanskje ikke så overraskende) i stor grad brukt verstingen Series X her – med hopp innom den lille hvite for å se om jeg merket stor forskjell på de to.

Peeerfect.

Kraft i hver dråpe

Så hva er nytt her? Hvorfor skal man oppgradere fra en Xbox One?

Det som i hvert fall ikke er så veldig nytt er det som dukker opp på skjermen når du starter. Faktisk er det en sjans for at du allerede har brukt det nye operativsystemet, som er det samme som på dagens Xbox One – de gamle konsollene fikk dette i en oppdatering for en stund tilbake.

Her har Microsoft valgt vekk store deler av de forferdelige flisene som har fått meg til å rive av meg håret hver gang jeg brukte Xbox One, og presenterer alt det viktigste på én side.

Jeg liker det langt bedre enn før, der jeg kan fjerne det meste fra hjem-skjermen som ikke trengs, eller ordne plasseringer selv. Det er likevel ikke kjempelett å navigere rundt for å finne forskjellige ting om du trenger noe ut over å bare starte et spill, men det er et steg i riktig retning.

Xbox Series X Experience Hero

Jeg misliker hvordan linjen med spill, som viser de siste du har spilt, tettes igjen med snarveier til systeminnstillinger, skjermbilder, achievements og slikt – dette er ting jeg ikke ønsker å få automatisk lagt til snarveier til på samme linje som spillene mine.

Rett under topplinjen ligger heldigvis knappen «My games & apps», som inneholder nøyaktig det jeg ønsker meg – spillene og appene mine. Du kan til og med sortere på hvilke spill som inneholder forbedringer for de nye maskinene. Bra!

Det blir uansett bare småpirk - å starte opp og komme seg inn i spill er kjapt, og der fungerer alt mye bedre enn før.

Nytt er derimot alt av prosessorer og annen innmat i konsollen.

Series X er på papiret den kraftigste konsollen som kommer, og er et svært stort steg opp fra den originale Xbox One-konsollen både når det gjelder generell hastighet og grafikkytelse.

Bedre grafikk i spill er liksom det første man merker når man kjøper en ny konsoll, og det er ikke noen tvil om at Series X slår fra seg når man ser spesifikasjonene.

Men det er ikke til å stikke under en stol at det er en litt merkelig lansering dette, for det er ingen spill som er eksklusive til de nye Xbox-konsollene, og vi har ikke fått tilgang til spill som virkelig drar nytte av Series X-musklene enda.

Så godt som alle spill som kommer i den nærmeste tiden fremover vil også ha versjoner på de gamle maskinene, og Microsoft selv skal gi ut alt de lager på pc. Forvent derfor at det tar litt tid før vi får se de skikkelige sløggerne her.

Oppdaterte spill

En bunke spill som er spesielt optimalisert for de nye konsollene er derimot tilgjengelig ved lansering, der for eksempel «Forza Horizon 4», «Sea of Thieves» og «Gears 5» har fått bedre grafikk på Series S og X – og mange andre skal pusses opp fremover, loves det.

Microsoft har lagt ut en egen liste over hvilke spill som har blitt optimalisert, som du kan lese om her, og konsollene er såpass smarte at de automatisk henter ned versjonen som er lagd for de.

Blant disse «optimaliserte» spillene vi har prøvd er det litt puss og gnikk på noen grafiske elementer og mulighet for høyere oppløsninger som virker å være lista som er lagt. For å være helt ærlig så er det ingen av disse, kanskje med unntak av «Gears 5», som virkelig imponerer særlig her.

«Dirt 5» er det eneste spillet jeg har testet som faktisk er et spill som startet utviklingen sin sent nok til å ha en dedikert versjon til de nye konsollene, og det ser likevel ut som et spill Xbox One X kunne kjørt. Jeg gleder meg til å prøve de faktiske Series X-spillene som kommer rundt lansering!

«Forza Horizon 4» på Series X.

En god ting jeg har lagt merke til er at mange spill nå har mulighet til å skifte visuell profil – for eksempel kan du velge om spillet skal pushe bedre grafikk eller høyere bildeoppdatering. Dette kan være spesielt bra i flerspillerspill hvor hver eneste frame teller.

«Gears 5» ser bedre ut og kjører nå på det som virker å være ultra-innstillingene til PC-versjonen, og holder 4K oppløsning og 60 FPS nesten hele tiden. «Forza Horizon 4» med sine skrikende farger holder også stand – begge er optimalisert for den nye konsollen.

I spill som «Gears» får vi også en smakebit av ray tracing på konsoll, en teknikk som simulerer hvordan lys, skygger og refleksjoner ser ut – og som i teorien skaper et langt mer realistisk bilde.

Dette er en teknikk som krever mye av selv de sterkeste grafikkort, men som ved riktig bruk forvandler det grafiske.

«Gears 5» bruker denne teknikken for å skape et bilde som ser mye bedre ut enn på forrige generasjon, der skygger er mer «riktige» og lys og farger reflekteres på gjenstander rundt på en mer troverdig måte.

Likevel ligger det litt i lufta at konsollen ikke utnyttes helt med spillene som er utgitt før, men at det er nok hestekrefter under plastpanseret til å kjøre ting som i dag har vært forbeholdt de aller kraftigste pc-ene er klart allerede nå.

S og X uten

Også er det disse to variantene av konsollene da. Hva betyr forskjellene på de to i praksis?

Den enkle nedbrytingen er dette: Xbox Series X vil kunne kjøre spill opp til 4K med bedre grafikk, mens Xbox Series S vil kunne kjøre spill opp til 1440p og redusert grafikk – og mangler diskdrevet.

Generelt har opplevelsen mellom spillene jeg har spilt så langt er at det er en merkbar forskjell i det grafiske om jeg sitter og nistirrer, men at ting generelt sett flyter omtrent like godt og lastetidene er omtrent de samme.

Jeg synes ikke det er en så sterk forskjell som mellom Xbox One og den oppgraderte Xbox One X på spillene som kommer rundt, hvor gapet mellom de to konsollene var svært merkbar.

La oss se på «Gears 5» til Series S og Series X (klikk for større):

Fullstørrelse:

Fullstørrelse:

Series S-versjonen har noe lavere kvalitet på skygger, et mykere bilde (siden spillet er i lavere oppløsning) og generelt en lyssetting som følger originalen mer.

Series X-versjonen har derimot en mer «riktig» måte å vise lys og refleksjoner på takket være mer liberal bruk av den nevnte ray tracingen, og gjenstander ser generelt bedre festet til bakken utpå grunn av det. Refleksjoner ser bedre ut, og teksturer virker skarpere.

Forskjellene er kanskje ikke gigantiske, men det har nok mer med at spillet ikke er lagd fra grunnen av.

Fremtidige titler som pusher maskinvaren mye mer, som ikke holdes tilbake av gamle konsoller, mistenker jeg kommer til å avsløre et større gap mellom Series S og X enn det som er mulig å se i spillene som kommer rundt lanseringen.

Det som derimot betyr litt mer med én gang er lagringsplassen.

Til tross for at maskinene reklameres med henholdsvis 1 terabyte og 512 gigabytes, har Series X i praksis bare rundt 860 gigabytes med tilgjengelig lagring, mens Series S bare har rundt 360 GB.

For sistnevnte blir det raskt et problem.

I min testing måtte jeg slette og flytte på ting hele tiden på den mindre konsollen – «Final Fantasy XV» tar over 100GB, det samme gjør «Call of Duty», mens «Halo 5» pusher tresiftret antall gigabyte. Spill blir ikke mindre fremover, heller.

Det blir derfor trangt om plassen raskt med andre ord, og behovet for å kjøpe en ekstern harddisk melder seg nesten med én gang.

Da kan du enten punge ut for det offisielle og svindyre terabyte-minnekortet som plugges inn i en egen sprekk bak på konsollen og blir en del av det raske internminnet – denne i skrivende stund koster vanvittige 2799 kroner – eller gå for en langt treigere ekstern USB-disk og flytte spillene mellom intern og ekstern lagring for å dra nytte av den nye og kjappe leseteknologien.

På den større Series X har jeg ikke følt at dette er et like stort problem all den tid du kan stable 7-8 store spill og en bunke indie-titler uten å måtte romstere, men også her er det greit å ha det i bakhodet.

Monolitten.

Men vent, det er mer

Bedre grafikk i spill er vel og bra, det samme er et tilsynelatende større fokus på bildeflyt (og muligheten til å velge) – men konsollene kommer også med to-tre nye funksjoner vi ikke har sett på konsoll før.

Dette blir kanskje kjedelig lesing for PC-spillere, som har hatt alt dette i årevis allerede, men de som bare har mesket seg med hjemmekonsoller skal endelig få kjenne på godsakene, de også.

Variabel bildeoppdatering er en av disse, der Xbox-ene bruker AMDs FreeSync, en teknologi som gjør at skjermen eller TV-en vil oppdatere seg basert på bildeoppdateringen i spillet.

Dette eliminerer såkalt screen tearing der bildet framstår hakkete om spillet ikke holder stødige 30 eller 60 bilder i sekundet – skjermen vil dermed oppdateres for raskt i forhold til spillet, hvilket gjør at enkelte bilder vil «henge igjen».

Du må ha en TV som støtter dette, noe som ikke er veldig vanlig enda – eventuelt en pc-skjerm (hvor det er langt vanligere) – men fremover vil nok dette være en standardfunksjon.

Noen spill, som «Rainbow Six Siege» og «Dirt 5», har også mulighet til å kjøre i 120 bilder i sekundet på den kraftigere Series X om man har en TV eller skjerm som støtter dette. Vi skal komme litt tilbake til dette i en fremtidig sak hvor vi tester spillene som kan gjøre dette, ettersom de fleste spillene er under egne embargoer før lansering.

Til slutt så støtter Series X også oppløsninger helt opp til 8K, men per i dag finnes det ikke innhold til dette, og TV-er som støtter 8K må du gi både en arm, et bein og begge nyrer for å ha råd til.

Alt dette er for så vidt også støttet av PlayStation 5, om vi skal sammenligne.

Familien.

Loading...

Til slutt kommer vi omsider til den mye omtalte hastigheten på lagringsmediet, som virker å være det som kanskje vil definere både Xbox og PlayStation denne generasjonen.

Så var jeg kanskje pessimistisk til størrelsen på lagringsplassen, men det skal ikke mer enn én oppstart til før du merker den største forandringen som bys fram, spesielt om du fram til nå har spilt på den vanlige Xbox One-maskinen.

Den lynraske interne lagringen er fantastisk, og det ble helt katastrofe å måtte gå tilbake til den eldre konsollen for å teste forskjeller til denne testen.

Den nye SSD-lagringen og den tilhørende teknikken rundt gjør at Series X og Series S laster spill veldig mye raskere enn før, noe som virker nesten mirakuløst idet man fyrer opp gamle spill som var kjent for treig lasting.

Spill som «Final Fantasy XV», hvor det tar halvannet minutt å starte en lagringsfil på min gamle Xbox One, barberer Series-maskinene tiden du venter ned til 15 sekunder.

Resultatene avhenger av mange faktorer riktignok, og vi ser varierende tidsbesparelser fra spill til spill, men spill med mye lasting imponerer mer.

«Monster Hunter World» laster for eksempel på 7 sekunder nå, mot 54 sekunder på Xbox One, mens «Rocket League» «bare» kappes fra 9 sekunder til 2,5 sekunder.

Jeg har lagt ut en egen artikkel hvor jeg går gjennom en bunke spill for å sammenligne hvordan lastetiden påvirkes med de nye konsollene.

Men apropos lasting, så har maskinene enda en nyvinning her, som Microsoft kaller Quick Resume.

Dette er en av de kuleste nye innovasjonene med konsollene, og innebærer at du kan hoppe mellom de siste seks spillene du har spilt uten (tenk emulator med save states) hvor du kan spille «Super Meat Boy», starte «Control», og så hoppe rett tilbake til der du slapp i «Super Meat Boy» igjen.

Du kan være i en meny, midt i strid eller rett foran mål – konsollen husker øyeblikket du skrudde av spillet og plopper deg tilbake der du var.

Lastetider for å starte opp spillene blir nesten irrelevant med denne funksjonen, og spill du popper innom ofte vil alltid ligge friskt i konsollminnet. Det tar bokstavelig talt sekunder å hoppe mellom spillene, der det som regel tok en plass mellom ti og femten sekunder å være tilbake der man slapp.

Dette er rett og slett helt suverent!

Men hva med installeringstid av spill fra disk på Series X? Er det også mye raskere?

Her hadde jeg ikke store forhåpninger, og svaret ble et rungende «nope».

Jeg installerte en håndfull med spill for å se om disse kjørte raskere på den nye maskinen, men måtte pent vente 40 minutter på at de skulle installere, før jeg så måtte bruke 40 nye minutter på å laste ned alle nødvendige oppdateringer.

Her er det med andre ord den samme triste tromboneluren som før. Kjøper du spill fysisk på disk er det bare å ta med en tube tålmodighet i kurva.

En ny og hendig funksjon hjelper derimot noe på dette dersom du går for en heldigital spillhverdag:

Via nettbutikken til Xbox vil du fra nå av kunne laste ned og installere spill selv om du ikke har kjøpt de – en slags videreføring av pre-loading om du vil.

Dette betyr for eksempel at du kan laste ned og installere spill du har tenkt å kjøpe på disk, slik at du bare bruker disken til å verifisere at du eier spillet.

Det sagt, enn så lenge får jeg bare til å gjøre dette om jeg går inn på Xbox Store via mobilen min.

Fortsatt det beste arkadespillet noensinne.

Bakoverkompabilitet

En må nesten bare ta av seg hatten for det Microsoft har gjort for å ta vare på dine gamle spill her.

Ikke bare kjører konsollene nesten samtlige titler fra tidligere konsoller (minus Kinect-spill, for det er ikke mulig å bruke Kinect her), men ofte ser de langt bedre ut enn før.

Her vil alle spillene fra den originale Xbox-en (altså kolossen fra 2001) og Xbox 360 nå rendres i høyere oppløsning og ha langt bedre bildeoppdatering enn før.

Når det kommer til Xbox One-spill vil disse kjøre i den «beste versjonen mulig», basert på om du har Series S eller Series X – sistnevnte vil bruke One X-oppgraderte versjoner om det finnes.

Det betyr i praksis at spill som «Monster Hunter Worlds» vil kjøre i sin langt styggere Xbox One-versjon dersom du spiller det på Series S – noe som også gir oss den merkelige situasjonen der et spill er penere på den gamle One X enn på den nye Series S.

Siden den vanlige One-utgaven har maks 900p oppløsning og 30 bilder i sekundet, er det dette du får på Series S – mens Series X får den tjukke 4K-utgaven med mulighet for 60 bilder i sekundet. Neppe et problem for entusiastene, men jeg ville nok ikke oppgradert fra en One X til en Series S.

Spillene kjører likevel etter det vi har testet alltid bedre enn originalene samme hvilken konsoll du velger, spesielt dersom disse spillene var litt dårlig optimaliserte og hakket litt på de forrige konsollene.

Gamle spill som kanskje bet over litt mer enn kraften som var tilgjengelig i Xbox One treffer sine bildemål, både i bildeoppdatering og oppløsning, langt oftere – og i enkelte spill mer enn det dobbelte.

Generelt har jeg slitt med å finne hakking på Xbox One-spillene jeg har spilt her.

Har det gamle spillet en innebygd sperre på 30 bilder i sekundet (som ofte er tilfellet) vil du riktignok ikke kunne overstige dette, med mindre utviklerne kommer med en oppdatering i fremtiden.

Men Microsoft sier de kommer til å trikse litt for å gjøre dette mulig på enkelte spill fremover («Fallout 4» vil for eksempel kjøre i 60 bilder i sekundet på de nye konsollene, mot 30 bilder på de forrige).

Støtten for gamle spill er generelt utrolig flotte greier, og alt bare fungerer helt fra start. Det er veldig hyggelig å se at rubbel og bit blir med over.

Harddisker fra alle konsoller kan brukes på Series X uten mer tull, og alt du har lastet ned gjennom tidene følger med når du logger inn, og i stedet for å laste ned alle spillene på nytt, kan du som nevnt sende de fra den gamle konsollen din og over via innstillingene på konsollen.

Alle Xbox One-kontrollerne fungerer helt utmerket på de nye maskinene også, om du vil fortsette å ta disse i bruk. Kinect har derimot blitt henvist til dynga, men er egentlig noen lei seg for det?

Litt imponert, litt avventende

Jeg er egentlig litt imponert over de nye boksene, selv om jeg må innrømme at jeg da sikter mest til Series X.

Løftet i grafikk og hastighet gjør at jeg kan få high end pc-spilling på TV-en min, mens hurtigheten i menyer og spillasting gjør at det føles som et bra steg opp fra de forrige.

Jeg liker hvordan de ser ut, jeg elsker den nye kontrolleren og at de her helt musestille under spilling, og

Den spennende følelsen av å ha en splitter ny konsoll kom kanskje ikke så godt fram da det samme brukergrensesnittet og de «samme» spillene som tidligere dukker opp på skjermen, i det jeg startet konsollen for første gang.

På mange måter føler jeg egentlig at jeg bare har oppgradert innmaten i den gamle Xbox-en min, siden alt bare …fungerer som før. Men det er jo ikke egentlig negativt, det – bare litt trygt.

Fantastisk konsoll, men litt vanskelig å anbefale okke som.

Såklart, skal du fortsette å spille på Xbox må du jo ha en ny etter hvert – det er bare et spørsmål om tid før spill ikke lenger lages for dagens konsoller.

Men enn så lenge vil det meste komme på de gamle konsollene, og Microsoft har lovt at alle sine selvproduserte spill vil komme til pc, samtidig som samspillet mellom Xbox, Windows og PC blir sterkere. Det er viktig dersom du er over gjennomsnittet interessert i spill.

For Microsoft tar litt livet av konseptet om den vanlige konsollgenerasjonen, både ved å bevisst ikke ha noen egne spill eksklusive til plattformen og ved å posisjonere Xbox-konsollen som en slags PC-spillboks i stua som via Game Pass skal bygge bro mellom gaming på flere skjermer.

Har du en godt oppdatert gaming-pc fra før og er fornøyd med å spille der, er det vanskelig å skulle se akkurat hvorfor det er verd å punge ut for en ny Xbox, sånn bortsett fra at det er praktisk om du heller liker å spille på storskjermen i stua og kan hoppe mellom.

Da er kanskje PlayStation 5 et mer forlokkende valg om du likevel skal gå for en konsoll?

Har du derimot en av de gamle Xbox One-maskinene fra lanseringen (som meg) og begynner å merke at du skulle hatt noe som kjører spillene litt bedre, og du liker økosystemet du har bygd opp med tidligere Xbox-er? Og kanskje har du null planer om å kjøpe deg eller ikke liker å spille på en gaming-PC?

Da fremstår de nye Xbox-ene som gode kjøp, spesielt i tospann med Xbox Game Pass, og valget du må ta er om du kan greie deg med en Series S eller heller vil gå for den langt mer innbydende (og dyrere) Series X. At alle de gamle spillene dine plutselig blir bedre (noen potensielt veldig mye bedre) er en finfin bonus også.

Jeg vet ikke helt om jeg greier å anbefale den heldigitale Series S her, med sin litt for trange lagringsplass og svakere innmat. Å ikke kunne ha spill fysisk er også vanskelig å svelge, og jeg frykter at den blir utdatert litt for kjapt.

Uansett hvilken maskin du velger er det, om ikke revolusjonerende greier, likevel en bunnsolid evolusjon for Xbox-plattformen vi får med Series-maskinene. Og skulle du velge å ikke kjøpe en kan du jo spille alle spillene andre plasser, tenker Microsoft og humrer ned i Game Pass-lommeboka.

Xbox Series S og X lanseres 10. november i Norge. Microsoft har sendt ut konsoller til PressFire for test.

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Xbox Series X og S

Positivt
Negativt
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode