Annonse

Wonderbook: Book of Spells

Her er den nye «Harry Potter»-boka.

Wonderbook: Book of Spells

Her er den nye «Harry Potter»-boka.
3:57
16:01
Utvikler
SCE London
Utgiver
SCEE
Slippdato
16. november 2012
Plattformer
PlayStation 3
Annonse
16:01
3:57
Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.

(PressFire.no): Det er enkelt å forstå hvordan noen har fått idéen til «Wonderbook: Book of Spells».

Jeg hører en stemme i det fjerne - «hva om du kan bla i en interaktiv «Harry Potter»-bok og bruke bevegelseskontrolleren som en tryllestav?».

Jeg antar at slipsene rundt bordet fikk feberfantasier om at finanskrisa fordampet etter en skikkelig forvento vergum-formel.

Og det bærer preg av å være et produkt født i desperasjon - verken et godt spill eller en bok. Det er ikke engang en god interaktiv bok, om man velger å kalle den det.

Ikke god bok eller godt spill

«Wonderbook: Book of Spells» mangler de grunnleggende spillmekanismene for å være motiverende, og er i tillegg så anemisk når det kommer til «Harry Potter»-universet, at det fremstår som et produkt fra en automatisk eventyr-maskin.

Således foregår det bare i «Harry Potter»-universet gjennom Pottermore-satsingen, men vi vet jo at dette universet har mer særpreg.

Den gjenkjennelige estetikken og sjarmen fra serien vi elsker er helt fraværende og minner mest om noe som har blitt lagt i hendene på noen som ikke kjenner kildematerialet.

Se for deg at «Monty Python» ble nyinnspilt i Estland.

Målet er å lære deg en rekke trylleformler, både å uttale besvergelsen og gjøre den riktige bevegelsen med tryllestaven.

Men når du har lært deg din fjerde velkjente trylleformel og har 26 igjen, innser du fort at det er svært ensformig og gleder deg til du endelig får bruke dem til noe «ordentlig». 

Det skjer imidlertid aldri – den følelsen du får av å trene deg opp til det ordentlige spillet, kommer aldri.

I så måte er det mer som en trylleformler-for-dummies enn et interessant dypdykk i «Harry Potter»-universet.

Sjarmløst og uengasjerende

Bakgrunnshistoriene du får om hver trylleformel mangler den underfundige og sjarmerende humoren serien er kjent for, og du sitter bare å lurer på hvordan du skal hoppe over (skifte side i boka).

Ryggen krever også også fort en reparo etter å ha sittet noen timer på gulvet foran denne «boka», for det må du nesten. Den krever også en viss mengde lys for å fungere ordentlig - ikke noe for mørke smågothere, altså.

Du begynner fort å lete etter motivasjoner for hvorfor du skal lære og trener på disse trylleformlene, noe som fort tar rundt tre timer – så, når du har kommet deg gjennom de fem kapitlene, er det hele over.

Det nærmeste du kommer er et mikrospill «skreddersydd» hver trylleformel, men som er så primitivt og enklt at jeg ikke engang kan se at seksåringer vil bli engasjert. Bossene på slutten av hvert kapittel kan også med enkelhet håndteres med én hånd i popcornskåla og den andre på «tryllestaven».

For hvem?

Sånt sett klarer jeg ikke å se hvem målgruppen skal være. Spillere kommer ikke til å finne spillelementene interessante. Innholdet fra kildematerialet er så magert at det nærmest føles fornærmende for de som har lest én eller flere «Harry Potter»-bøker.

Hadde det vært et interaktivt leksikon, kunne det fort blitt som en skattekiste med godbiter fra bøkene vi elsker, men i stedet fremstår det som en uengasjerende tegn-etter-nummer-øvelse.

Spillet lener seg for mye på teknologien, men det er ikke lenger «magisk» å se seg selv blandet med spillmiljøer på tv-en, eller at håndkontrolleren blir forvandlet til en tryllestav på skjermen.

I unnfangelsen av denne idéen burde noen stilt spørsmålet «hvorfor?».

Er det noe galt med bøker i dagens form? Mangler de noe som tv-spill kan komplimentere? De har naturligvis ingen interaktivitet, men hva er det spill mangler fra bøker da?

La oss bare kalle en krakk for en krakk – interaktive bøker er egentlig veldig enkle spill. Det er det for så vidt ikke noe galt i, så lenge det er godt laget eller har en interessant tilnærming.

I dette tilfellet kunne det vært løst ved at boka hadde fortalt en historie du kunne påvirket med trylleformler, gjerne i samme tråd som «Heavy Rain» eller «The Walking Dead». Men igjen … hva skal vi egentlig med denne boka?

Det som skjer på skjermen trenger den jo egentlig ikke.

NB! Noen av bildene fra utvikler er svært misvisende for hvilket kvalitetsnivå PlayStation Eye-kameraet vil gjengi på tv-en.

«Wonderbook: Book of Spells» slippes til PlayStation 3 14. november. Det krever også et PlayStation Eye-kamera og en Move-kontroller.

Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Teknologien fungerer stort sett.
Negativt
Uinspirert og kjedelig. Mangler ambisjoner. Svak bruk av kildematerialet.
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Her er den nye «Harry Potter»-boka.
Wonderbook: Book of Spells
Jarle Hrafn Grindhaug

(PressFire.no): Det er enkelt å forstå hvordan noen har fått idéen til «Wonderbook: Book of Spells».

Jeg hører en stemme i det fjerne - «hva om du kan bla i en interaktiv «Harry Potter»-bok og bruke bevegelseskontrolleren som en tryllestav?».

Jeg antar at slipsene rundt bordet fikk feberfantasier om at finanskrisa fordampet etter en skikkelig forvento vergum-formel.

Og det bærer preg av å være et produkt født i desperasjon - verken et godt spill eller en bok. Det er ikke engang en god interaktiv bok, om man velger å kalle den det.

Ikke god bok eller godt spill

«Wonderbook: Book of Spells» mangler de grunnleggende spillmekanismene for å være motiverende, og er i tillegg så anemisk når det kommer til «Harry Potter»-universet, at det fremstår som et produkt fra en automatisk eventyr-maskin.

Således foregår det bare i «Harry Potter»-universet gjennom Pottermore-satsingen, men vi vet jo at dette universet har mer særpreg.

Den gjenkjennelige estetikken og sjarmen fra serien vi elsker er helt fraværende og minner mest om noe som har blitt lagt i hendene på noen som ikke kjenner kildematerialet.

Se for deg at «Monty Python» ble nyinnspilt i Estland.

Målet er å lære deg en rekke trylleformler, både å uttale besvergelsen og gjøre den riktige bevegelsen med tryllestaven.

Men når du har lært deg din fjerde velkjente trylleformel og har 26 igjen, innser du fort at det er svært ensformig og gleder deg til du endelig får bruke dem til noe «ordentlig». 

Det skjer imidlertid aldri – den følelsen du får av å trene deg opp til det ordentlige spillet, kommer aldri.

I så måte er det mer som en trylleformler-for-dummies enn et interessant dypdykk i «Harry Potter»-universet.

Sjarmløst og uengasjerende

Bakgrunnshistoriene du får om hver trylleformel mangler den underfundige og sjarmerende humoren serien er kjent for, og du sitter bare å lurer på hvordan du skal hoppe over (skifte side i boka).

Ryggen krever også også fort en reparo etter å ha sittet noen timer på gulvet foran denne «boka», for det må du nesten. Den krever også en viss mengde lys for å fungere ordentlig - ikke noe for mørke smågothere, altså.

Du begynner fort å lete etter motivasjoner for hvorfor du skal lære og trener på disse trylleformlene, noe som fort tar rundt tre timer – så, når du har kommet deg gjennom de fem kapitlene, er det hele over.

Det nærmeste du kommer er et mikrospill «skreddersydd» hver trylleformel, men som er så primitivt og enklt at jeg ikke engang kan se at seksåringer vil bli engasjert. Bossene på slutten av hvert kapittel kan også med enkelhet håndteres med én hånd i popcornskåla og den andre på «tryllestaven».

For hvem?

Sånt sett klarer jeg ikke å se hvem målgruppen skal være. Spillere kommer ikke til å finne spillelementene interessante. Innholdet fra kildematerialet er så magert at det nærmest føles fornærmende for de som har lest én eller flere «Harry Potter»-bøker.

Hadde det vært et interaktivt leksikon, kunne det fort blitt som en skattekiste med godbiter fra bøkene vi elsker, men i stedet fremstår det som en uengasjerende tegn-etter-nummer-øvelse.

Spillet lener seg for mye på teknologien, men det er ikke lenger «magisk» å se seg selv blandet med spillmiljøer på tv-en, eller at håndkontrolleren blir forvandlet til en tryllestav på skjermen.

I unnfangelsen av denne idéen burde noen stilt spørsmålet «hvorfor?».

Er det noe galt med bøker i dagens form? Mangler de noe som tv-spill kan komplimentere? De har naturligvis ingen interaktivitet, men hva er det spill mangler fra bøker da?

La oss bare kalle en krakk for en krakk – interaktive bøker er egentlig veldig enkle spill. Det er det for så vidt ikke noe galt i, så lenge det er godt laget eller har en interessant tilnærming.

I dette tilfellet kunne det vært løst ved at boka hadde fortalt en historie du kunne påvirket med trylleformler, gjerne i samme tråd som «Heavy Rain» eller «The Walking Dead». Men igjen … hva skal vi egentlig med denne boka?

Det som skjer på skjermen trenger den jo egentlig ikke.

NB! Noen av bildene fra utvikler er svært misvisende for hvilket kvalitetsnivå PlayStation Eye-kameraet vil gjengi på tv-en.

«Wonderbook: Book of Spells» slippes til PlayStation 3 14. november. Det krever også et PlayStation Eye-kamera og en Move-kontroller.

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Wonderbook: Book of Spells

Positivt
Teknologien fungerer stort sett.
Negativt
Uinspirert og kjedelig. Mangler ambisjoner. Svak bruk av kildematerialet.
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode