(PressFire.no): Med noen tusen online-kamper på samvittigheten var det med skrekkblandet fryd jeg for noen år siden fikk med meg at Blizzard skulle pusse opp «Warcraft III».

Et spill jeg elsket kunne få en ny vår, men også vise svakheter tiden har grodd frem som rynker i minnets evigunge hud.

I oppdateringene fra Blizzard har det sett forholdsvis lovende ut, men etter noen dager med spilling er det bare å konkludere med at det er et slett stykke arbeid som er lagt ned i reutgivelsen.

Arvesølv < plastbestikk

Det er faktisk litt sjokkerende å se hvor dårlig spillgiganten håndterer arvesølvet – ikke bare et fantastisk stykke strategispill, men det som også var selve grobunnen for en rekke nye sjangere.

Riktignok var Blizzard for late til å få det med seg selv, men etter så mange år skulle man trodd at de i det minste hadde tatt tiden til hjelp for å se hvilken plass i spillhistorien «Warcraft III» egentlig har.

«Warcraft III: Reforged» klarer faktisk kunststykket å relanseres som et vesentlig dårligere produkt enn det var fra tidlig til midten av 2000-tallet.

Man må jo virkelig lure på hva som har gått galt i utviklingen av denne utgivelsen – her mangler turnering- og ladder-systemet fullstendig. At de har fjernet hele grunnmotivasjonen for å i det hele tatt spille mot andre over nettet er dermed kvestet.

Konsekvensene melder seg ganske fort – det er ikke mye motstand du skal møte før du risikerer at en partner bare stikker fra hele kampen og starter en ny. Det i et spill hvor verktøyene for comeback er langt større enn det som er vanlig i sjangeren.

En nytenkning rundt turneringer, ladder og MMR kunne gitt pensjonisten en ungdommelig tankegang og moderne tilnærming, mens man i stedet blir sendt på en runddans i det Joker Nord-inspirerte brukergrensesnittet.

Et slag i ansiktet på fansen

Det viser seg også at de som har valgt å ikke oppgradere «Warcraft III» til «Reforged» ufrivillig fikk nedgradert spillet sitt, og har dermed også tatt avlivet det lille miljøet som holdt i live spillet.

Sleng på et nærmest surrealistisk brukergrensesnitt, bugs og feil rundt hvert hjørne og temmelig elendig responstid fra serverne, og du har i grunn en spillmatisk kalkun foran deg.

Selv den «oppgraderte» grafikken kan man argumentere for at på flere måter er nedgradering sammenlignet med originalen. De sterke fargene er litt borte, skyggene er mindre tydeligere og teksturer oppleves ofte som mindre detaljerte enn 2002-spillet. Samtidig har mye av sjarmen i animasjoner og figurer forsvunnet i et mer «edgy» utseende.

For å være helt ærlig hadde jeg byttet alle «oppgraderte» modeller og animasjoner med en moderne tilnærming til ladder, clan-system og turneringer.

Det er noe melankolsk over hele utgivelsen, for det blir også fort tydelig at selve spillet har noe ved seg. Ingenting ligner på dette der ute og det fenger på måter for eksempel «StarCraft II» ikke gjør.

«Warcraft III» er kanskje mindre balansert og egnet for e-sport, men med sin frihet er det også vesentlig morsommere. Der «StarCraft II» på flere måter kveles av etablerte strategier og fremstår til sammenligning som revisor med oppskrift for hva som er moro, er «Warcraft III» er en sandkasse med leketøy for boblende kreativitet.

Det er også åpenbart at Blizzard Entertainment rett og slett har drevet med villedende markedsføring underveis – filmsekvensene i historiedelen har ikke blitt oppdaterte slik de viste under Blizzcon, og det oppdaterte brukergrensesnitt er borte vekk. Hvis du i det hele tatt får startet historiedelen, da.

Om ikke dette blir et alvorlig innhugg i tilliten fansen har til Blizzard, så viser fansen seg som den servile massen jeg dessverre frykter dem for å være.

Denne utgivelsen kunne vært en kinesisk piratutgivelse og at de skal ha rundt 300 kroner er direkte fornærmende.

‍