Selve striden vil ta plass over gigantiske geografiske landområder – alt sett via et sofistikert, innoverende kamerasystem som skal få det hele til å virke så filmmatisk som mulig.
Ut i fra det demoen presenterer, leverer den på disse punktene. Men spørsmålet blir fortsatt om dette er nok til å imponere et kritisk publikum som har invadert Omaha-stranden flere ganger enn de kan holde styr på.
Spillet bruker svært lite tid på å introdusere det velkjente scenarioet, og setter oss etter en kort filmsekvens i stedet direkte inn i det dystre og håpløse Europa under den allierte offensiven, sommeren 1944.
Av det vi har sett av skjermbilder og videoer til nå, så utspiller «Order of War» seg akkurat like fortrolig som du sannsynligvis har gjettet.
Finkontrollen over hvert element på banen ofres til fordel for et bredere bilde av slagmarken, med enheter som forandrer taktikk og våpen i respons med konfrontasjonene.
Demoen er ut i fra dette satt godt sammen, med oppdrag som reflekterer mange av spillets forskjellige aspekter og sider.
Til tross for dette er det vanskelig å få et godt helhetsinntrykk av et såpass omfattende produkt etter kun en kort, 30-minutters test.
Spillet åpner med et tysk bakholdsangrep som må ryddes vekk, men eskalerer fort til en full offensiv hvor du får testet ut krigsmaskineriet til disposisjon. Senere får du også pulverisere en tyskokkupert landsby med bombefly for dine allierte via enkel pek-og-klikk funksjonalitet.
Demoen konkluderer med et omfattende tysk motangrep som må slås tilbake, hvor du også får tilgang til å supplere enheter til frontlinjen med et kjøpesystem i stil med det du finner i «World in Conflict».
I tillegg til de vanlige kamerakontrollene som zooming, panning og rotering, kan du sette det i «cinematic mode».
Her tar spillet kontroll over det du ser, og prøver å posisjonere og behandle kameraet som om det hele var en film.
Den automatiserte filmingen fungerer imponerende godt, spesielt i henhold til hvordan den bytter mellom vinkler i kampens hete.
Scenene som settes sammen føles unektlig ut som små, kinematiske sekvenser, selv om funksjonen ikke alltid fungerer optimalt eller tilbyr noen form for verdi ut i fra det visuelle.
Problemet er likevel å skille mellom elementer på slagmarken. På grunn av den mørke, monotone fargepaletten, forsvinner mange av enhetene litt blant kaoset – noe som ikke bare gjør det innviklet å sortere dem, men også å holde overblikk over situasjonen.
Det virker generelt sett vanskelig å holde oversikt – en problemstilling som vokser med størrelsen på hæren din. Man vet aldri helt hvilke enheter som håndterer en gitt situasjon heller, og spillet gir lite feedback og informasjon.
Selv om vi kanskje har lært å kjenne de stereotypiske enhetene gjennom mangfoldige iterasjonen av andre verdenskrig, er det vanskelig å gjette seg til utfallet her.
Mye av problemet skyldes mangelen på dokumentasjon, så vi krysser fingrene og håper på at utviklerne inkluderer et introduksjonskurs når det endelige spillet er ute.
Mekanikkene fungerer ellers litt for fortrolig i forhold til hva andre titler i sjangeren tilbyr. Den havner et sted mellom «Company of Heroes» og «Empire: Total War» både i presentasjon og funksjonalitet, uten egentlig å tilby noe virkelig nytt og spennende.
Om det ikke blir den neste store innovasjonen innenfor sjangeren, har spillet i alle fall potensial til å bli et interessant og tilfredsstillende strategispill – noe som til syvende og sist blir det viktigste aspektet å vurdere når «Order of War» slippes senere i år.
For etter en liten test ser vi på tittelen med skepsis, og håper at Wargaming.net klarer å overbevise oss om at det fortsatt er litt å hente fra andre verdenskrig.
«Order of War» slippes til PC senere i år.
