Annonse
Vi har prøvd «Watch Dogs Legion»
Che Guevara for Instagram- og cortado-med-soyamelk-generasjonen.

Vi har prøvd «Watch Dogs Legion»

Che Guevara for Instagram- og cortado-med-soyamelk-generasjonen.
11:12
16:36
Utvikler
Utgiver
Slippdato
Plattformer
Annonse
16:36
11:12

(PressFire.no): Ubisoft er forfriskende ærlige om at det nye «Watch Dogs»-spillet er direkte inspirert av det polariserte politiske klimaet i verden akkurat nå - spesifikt i Storbritannia.

«Legion» er lagt til London etter at Brexit har rivd landet i småbiter og det pågår en kamp mellom flere fraksjoner, hvor myndighetene «vet» folkets beste - om de vil eller ei.

R3vo1u5j0n

I London er veiene venstreorienterte, men politikken høyrevridd. Den britiske stoltheten er tåkelagt med overformynderi, med revolusjon i luften. Det er Che Guevara for Instagram- og  cortado-med-soyamelk-generasjonen.

På pultene hos Ubisoft ligger det nok slitte eksemplarer av både «1984» og «Minority Report», ved siden av en Guy Fawkes-maska og en bok med Banksy-bilder.

Ekstremisme fra gata

Etter noen timer i spillet oppleves det som en dissonans i den tilsynelatende «samfunnskommentaren» og jeg frykter dessverre at de misser den unike muligheten til å vise konsekvenser basert på handlinger.

I løpet av de første timene tegnes det et tydelig bilde av hvem som onde hensikter og hvem som ikke har det. Det som først kunne se ut som en interaktiv demonstrasjon av «én manns terrorist er en annen manns frihetsforkjemper» virker mest som et innsalg fra markedsavdelingen og ikke som noe fra hjertet til spillskapere som har våget seg på glattisen.

Det er påfallende hvor mange som må bøte med livet i frigjøringens navn og man må jo spørre seg om om ikke middelet snart har toppet målet.

At bevegelsen du fronter kanskje er på tynn is i kategorien «målet helliger middelet» løses galant ved å introdusere en enda ondere terrororganisasjon, i tillegg til myndighetene. Da slapp man det dilemmaet.

Selvfølgelig kan det endre seg i resten av spillet etter de 3-4 timene vi fikk spille.

Spill som alle

«Legion» er i utgangspunktet et relativt standard såkalt «ubiopen», men byr imidlertid på en egen fasett i tilnærming - muligheten til å spille hvem som helst. Det er mulig å rekruttere hvem som helst til frigjøringsbevegelsen/terrorgruppen din.

De må imidlertid overtales til å slåss for den gode sak, men som egentlig er kamuflerte mikroppdrag. Spesielt de som flagges som spesielt interessante kandidater - de med spesielle egenskaper eller nyttige posisjoner i samfunnet.

Ekstremiseringen skjer altså ikke på 4chan, 8chan eller Dark Web, men på åpen gate.

- Du skal ikke bli med å slåss litt for saken, da?

- Ikke?

- Men hva om jeg gjør deg en tjeneste, da?

Og vips så er man åpenbart klar for å gå i døden for en god sak.

En dråpe «Hitman»

Det er lett å latterliggjøre hvor banalt systemet er, men rent spillmekanisk gir det imidlertid spillet en lukt og farge i et landskap fylt med mye vanlijesmak, kanskje spesielt fra Ubisoft. De åpner for noen nye tilnærminger. Hvem i laget er best egnet til oppdraget og hvordan kan det løses?

På visse måter minner det om «Hitman» i hvordan man bruker landskap, forkledninger og visse verktøy til å løse oppgaven. Og det kan vanligvis løses på flere måter.

Dessverre virker det som utviklerne ikke har helt bestemt seg for om det er systemene som skal fungere for oppdragene, eller om de har konkret designet oppdragene for systemene.

Hacker-temaet bidrar til at selve oppdragene oppleves som akkurat nok annerledes enn mange andre åpne spill. Det er sjelden du bare skal hente en tings eller bare knerte en nøkkelperson, men hvor overvåking, kodeknekking ofte er ledd i detektivjobb.

Dessverre var det flere ganger hvor jeg bare kunne skyte meg til løsningen idet den opprinnelige planen gikk åt skogen. Ikke blir man så hardt straffet for det heller, og heller ikke videre belønnet for den mer elegante løsningen.

Jeg er litt usikker på om det er den friheten de egentlig var ute etter.

Litt utdatert?

Det må også sies at det tekniske føles litt utdatert i 2020 - animasjonene er litt stive og kontekstene til miljøene er ofte litt unøyaktige og lite smidige. Systemene virker litt klønete.

Den ganske middelmådige kunstige intelligensen gjør heller ikke spillet noen tjenester.

På den positive siden er London svært godt gjenskapt, og gjengis med jevn bildeflyt - selv i høy hastighet på elektrisk scooter.

På papiret er «Watch Dogs Legion» et litt magisk innsalg for dem som er glad i en sandkasse med nærmest uendelig av variabler. I nåværende form knaker det riktignok litt i sømmene og det var lett å se hvorfor det har blitt utsatt. La oss håpe de bruker tiden frem til lansering på å sy det sammen til spillet det har potensial til å bli.

«Watch Dogs Legion» slippes til PS4, Xbox One, pc 26. oktober. Spillet kommer ogs[ til PS5, Xbox Series X og Stadia.

Se alle Rad Crew-artikler (og podcaster) på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Negativt
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Che Guevara for Instagram- og cortado-med-soyamelk-generasjonen.
Vi har prøvd «Watch Dogs Legion»
Jarle Hrafn Grindhaug

(PressFire.no): Ubisoft er forfriskende ærlige om at det nye «Watch Dogs»-spillet er direkte inspirert av det polariserte politiske klimaet i verden akkurat nå - spesifikt i Storbritannia.

«Legion» er lagt til London etter at Brexit har rivd landet i småbiter og det pågår en kamp mellom flere fraksjoner, hvor myndighetene «vet» folkets beste - om de vil eller ei.

R3vo1u5j0n

I London er veiene venstreorienterte, men politikken høyrevridd. Den britiske stoltheten er tåkelagt med overformynderi, med revolusjon i luften. Det er Che Guevara for Instagram- og  cortado-med-soyamelk-generasjonen.

På pultene hos Ubisoft ligger det nok slitte eksemplarer av både «1984» og «Minority Report», ved siden av en Guy Fawkes-maska og en bok med Banksy-bilder.

Ekstremisme fra gata

Etter noen timer i spillet oppleves det som en dissonans i den tilsynelatende «samfunnskommentaren» og jeg frykter dessverre at de misser den unike muligheten til å vise konsekvenser basert på handlinger.

I løpet av de første timene tegnes det et tydelig bilde av hvem som onde hensikter og hvem som ikke har det. Det som først kunne se ut som en interaktiv demonstrasjon av «én manns terrorist er en annen manns frihetsforkjemper» virker mest som et innsalg fra markedsavdelingen og ikke som noe fra hjertet til spillskapere som har våget seg på glattisen.

Det er påfallende hvor mange som må bøte med livet i frigjøringens navn og man må jo spørre seg om om ikke middelet snart har toppet målet.

At bevegelsen du fronter kanskje er på tynn is i kategorien «målet helliger middelet» løses galant ved å introdusere en enda ondere terrororganisasjon, i tillegg til myndighetene. Da slapp man det dilemmaet.

Selvfølgelig kan det endre seg i resten av spillet etter de 3-4 timene vi fikk spille.

Spill som alle

«Legion» er i utgangspunktet et relativt standard såkalt «ubiopen», men byr imidlertid på en egen fasett i tilnærming - muligheten til å spille hvem som helst. Det er mulig å rekruttere hvem som helst til frigjøringsbevegelsen/terrorgruppen din.

De må imidlertid overtales til å slåss for den gode sak, men som egentlig er kamuflerte mikroppdrag. Spesielt de som flagges som spesielt interessante kandidater - de med spesielle egenskaper eller nyttige posisjoner i samfunnet.

Ekstremiseringen skjer altså ikke på 4chan, 8chan eller Dark Web, men på åpen gate.

- Du skal ikke bli med å slåss litt for saken, da?

- Ikke?

- Men hva om jeg gjør deg en tjeneste, da?

Og vips så er man åpenbart klar for å gå i døden for en god sak.

En dråpe «Hitman»

Det er lett å latterliggjøre hvor banalt systemet er, men rent spillmekanisk gir det imidlertid spillet en lukt og farge i et landskap fylt med mye vanlijesmak, kanskje spesielt fra Ubisoft. De åpner for noen nye tilnærminger. Hvem i laget er best egnet til oppdraget og hvordan kan det løses?

På visse måter minner det om «Hitman» i hvordan man bruker landskap, forkledninger og visse verktøy til å løse oppgaven. Og det kan vanligvis løses på flere måter.

Dessverre virker det som utviklerne ikke har helt bestemt seg for om det er systemene som skal fungere for oppdragene, eller om de har konkret designet oppdragene for systemene.

Hacker-temaet bidrar til at selve oppdragene oppleves som akkurat nok annerledes enn mange andre åpne spill. Det er sjelden du bare skal hente en tings eller bare knerte en nøkkelperson, men hvor overvåking, kodeknekking ofte er ledd i detektivjobb.

Dessverre var det flere ganger hvor jeg bare kunne skyte meg til løsningen idet den opprinnelige planen gikk åt skogen. Ikke blir man så hardt straffet for det heller, og heller ikke videre belønnet for den mer elegante løsningen.

Jeg er litt usikker på om det er den friheten de egentlig var ute etter.

Litt utdatert?

Det må også sies at det tekniske føles litt utdatert i 2020 - animasjonene er litt stive og kontekstene til miljøene er ofte litt unøyaktige og lite smidige. Systemene virker litt klønete.

Den ganske middelmådige kunstige intelligensen gjør heller ikke spillet noen tjenester.

På den positive siden er London svært godt gjenskapt, og gjengis med jevn bildeflyt - selv i høy hastighet på elektrisk scooter.

På papiret er «Watch Dogs Legion» et litt magisk innsalg for dem som er glad i en sandkasse med nærmest uendelig av variabler. I nåværende form knaker det riktignok litt i sømmene og det var lett å se hvorfor det har blitt utsatt. La oss håpe de bruker tiden frem til lansering på å sy det sammen til spillet det har potensial til å bli.

«Watch Dogs Legion» slippes til PS4, Xbox One, pc 26. oktober. Spillet kommer ogs[ til PS5, Xbox Series X og Stadia.

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Vi har prøvd «Watch Dogs Legion»

Positivt
Negativt
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum