​​(PressFire.no): Gjennom spillkarrieren min har jeg flere ganger blitt bergtatt av fantastiske skuer, nydelig musikk og «film»-lignende produksjoner.

Men noe av det jeg liker aller best er de spillene som er så SPILL. Så umulig å forklare, så umulig å få til i andre medier. De spillene som er så insane at man må lure på hva som ble sniffet i planleggingsmøtene.

Om det er flexing gjennom vegger i «Muscle March», kontorstolkjøring i «Kung Fu Rider» eller bare at man ruller sammen hele verden i «Katamari» – dataspill er gøy!

Så da klipp fra «Trombone Champ» gjorde runden i sosiale medier visste jeg med én gang at dette måtte på lista.

Spillet er i utgangspunktet et ganske lettvint rytmespill, der man spiller trombone i takt med musikken ved å dra musepekeren opp eller ned for å simulere sleiden (den delen som trekkes inn og ut).

Det tar ikke mange sekundene før appellen er klar, dog: Trombonespilling er vanskelig, og falsk musikk er hysterisk.

https://www.youtube.com/watch?v=0WovBHvjOXQ

Jeg er neimen ikke sikker på om spillet bare er en diger vits fra utviklernes side, for produksjonskvaliteten er alt for god til at det bare er klasket sammen på kort tid.

En rekke sanger er inkludert, fra nasjonalsanger til sanger om aper, og man kan forsøke seg på litt frispilling også.

Det inkluderer også noen merkelige måter å låse opp ting på, der man sanker «Toots» for å kjøpe «Tootboxes» som er ekle tilgrisede papirposer som inneholder samlekort med aper og tromboner på – som igjen kan veksles inn i …eh, dritt. 

Også kan man drite ut nye kort med de oppsamlede klattene.

Jadda.

Uansett, spillet er uendelig vanskelig – og litt av moroa ligger i at man høres ut som en sur fis når det går trått. Så her kan dere se meg slite med en gjennomspilling av musikken fra Nøtteknekkeren:

https://www.youtube.com/watch?v=SpqutFSWo1E

Dataspill, dere!