Annonse
The Godfather II
Svarer ikke til forventingene om et storslått mafiaepos.

The Godfather II

Svarer ikke til forventingene om et storslått mafiaepos.
3:57
20:21
Utvikler
EA Redwood Shores
Utgiver
Electronic Arts
Slippdato
9. april 2009
Plattformer
Xbox 360, PlayStation 3, Windows
Annonse
20:21
3:57

Gudfaren-triologien er med på samtlige lister over verdens beste filmer gjennom tidene. Bare når kjenningsmelodien begynner å spille ser man for seg Brando, Pacino, Gazale og De Niro, for å nevne noen.

Filmene definerte og oppfant en egen genre i Hollywood. Utgangspunktet for et spill har vel sjelden vært bedre?

Diskuter: «The Godfather II»i vårt forum her.

Dessverre blir veien fra film til spill alt for lang, EA klarer ikke å gjenskape den særegne stemningen, ei heller ta med seg handlingen inn i spillet. Det blir på en måte inspirert av, men ikke basert på, og man får ingen Gudfaren-følelse når man spiller.

Resultatet blir et tilbud man enkelt kan si nei til.


CUBA LIBRE

Handlingen i «The Godfather II» begynner i Havana på slutten av 50-tallet. Du spiller karakteren Dominic, et høytstående medlem i Corleone-familien, og du er på fest i presidentpalasset midt under den Cubanske revolusjonen.

Alt er i utgangspunktet fryd og gammen, for mafiaen har blitt kompiser med den sittende regjeringen og kan sippe Banana Daiquiri mens de ser pengene renne inn.

Så var det den revolusjonen da. Når presidenten annonserer at han trekker seg fordi de revolusjonære har inntatt Havana, er det på tide å rømme landet.

Her starter ditt første oppdrag, som er å eskortere bossene i Corleone-familien i sikkerhet til flyplassen. Underveis blir Aldo, Don av New York og hovedpersonen fra det forrige spillet drept, noe som igjen fører til at Michael Corleone utnevner deg til hans etterfølger.

Trygt tilbake i New York har en tidligere Capo i Corleone-familien tatt seg friheter som du må rydde opp i, og med «rydde» menes å eliminere både han og familien hans så du får kontroll over New York.

Handlingen videre dreier seg om å utvide makten til Corleone-familien i tre forskjellige byer: New York, Miami og Havana – og utslette all motstand.

Til å hjelpe deg med dette har man nyvinningen «Don`s View», som gir deg en totaloversikt over alt du er involvert i. Her kan du eksempelvis se aktuelle oppdrag, gi ordrer, leie vakter, se hvem som eier de forskjellige forretningene, få en oversikt over økonomien din, sende forsvar til steder som blir angrepet av fiender og mye mer. «Don`s View» fungerer på en måte som en veiviser gjennom spillet.

Denne funksjonen fungerer bra, gir spillet et snev av strategielement og gjør at «The Godfather II» til forskjell fra forløperen ikke blir en dårlig kopi av Grand Theft Auto.

Strategi til side, for «The Godfather II» er først og fremst et tredjepersons skytespill. Som i forgjengeren skal du lede familien din til makt ved å ta over kriminelle forretningsområder som prostitusjon, våpenhandel, narkotika og annen mafiarelatert virksomhet. Dette gir deg penger som igjen gjør at du kan oppgradere karakteren samt familien din.


EN FAMILIEBEDRIFT

Etter hvert som man utvider makten, kriger du med fiendtlige mafiafamilier, gjør tjenester for alt fra den vanlige mann i gata til toppene i C.I.A., rekrutterer soldater til «familien” og driver med alle de hyggelige tingene en skikkelig gangster gjør, som utpressing, mord, bilbomber osv.

Som i det første spillet har man også «black hand»-kontrollen som i all hovedsak går ut på at man kan holde fast en fiende, slenge ham rundt, banke hodet hans i veggen, kvele han og dele ut en underholdende porsjon juling – gjerne med en avsluttende og filmaktig henrettelse.

Det både ser og føles bra ut.

Konseptet og idéen er i utgangspunktet veldig tilfredsstillende. Det høres unektelig ganske fristende ut å styre min egen mafiafamilie akkurat som jeg selv vil, men det er langt mellom teori og praksis.

Selv med funksjoner som familiemedlemmer man kan styre, «Don`s View» osv. – samt et spill som burde skille seg markant fra forgjengeren – opplever man etter noen få timer at spillet er veldig ensformig.

Spillet dreier seg i all hovedsak om å ta over fiendens forretninger og forsvare sine egne. De første gangene man tar over en fiendtlig virksomhet, plaffer ned vaktene med diverse våpen og truer eieren til å betale beskyttelse, er det gøy, og man opplever spillet på sitt beste. Men når man tar 6-7 forretninger i timen blir det fort kjedelig, og dessverre er det kun dette «The Godfather II» har å tilby.

En annen del av spillet er å utføre diverse oppdrag. Oppdragene får du av vanlige mennesker i gata eller en og annen C.I.A.- eller politimann. Disse oppdragene går stort sett ut på å banke opp en eller annen mann eller dame, eller bombe og ødelegge en forretning. Det fungerer helt ok, men er også ganske merkelig.

Er det ikke litt snudd på hodet når mafiabossen i New York løper rundt på gata og spør tilfeldige sivilpersoner om å få gjøre tjenester for dem? For ikke å snakke om hvor merkelig det er at de samme sivile innehar informasjon om hvor mafiamedlemmer befinner seg, og hvordan man kan drepe dem?


ENORMT UFORLØST

Vanskelighetsgraden i spillet er alt for lav. Vaktene du slåss med når du tar over en virksomhet kan nesten ikke skade deg, og når du i tillegg har en «medic» med deg i gjengen, som gir full helse og får deg på beina igjen på et blunk hvis du skulle bli skutt ned , ja da kan du ta over hvilken som helst forretning i blinde.

Den enkle og sviktende kunstige intelligensen gjør at funksjoner som å dukke og skjule seg bak vegger og gjenstander ikke er noe poeng i å bruke.

Et annet aspekt som kunne vært interessant, er bonusene man får ved å ta over alle virksomheter innenfor et forretningsområde.

Ved å ta over alle forretningene innenfor pornoindustrien for eksempel, vil man få billigere vakter og alle våpensmuglingssjappene vil gi familien din flere kuler og større magasiner. Da spillet er så enkelt i utgangspunktet, blir dessverre disse bonusene helt unødvendige og man kan lett spille gjennom uten bonuser eller oppgraderinger av noe slag.

Det oppleves også veldig frustrerende at det ikke eksisterer noen «fast travel» i spillet, noe som gjør det ganske slitsomt med tre forskjellige byer all den tid man må sette seg inn i en bil for å kjøre til flyplassen, bestille billett og fly til neste by for å ordne opp i saker og ting.

Ganske merkelig og ulogisk at Dominic ikke kan bruke kartet til reise, da gjengen hans for eksempel kan bli sendt fra Miami til New York på ett sekund.

Savnet av en slik funksjon blir spesielt markant når man har tatt over en forretning i et stort bygg og må gå ut av hele området for å finne seg en bil. Spesielt siden mange av forretningsområdene nesten er bygd opp som labyrinter. Man har en sjelden gang muligheten til å hoppe over små hindre, men som regel ikke noe som gjør at bevegelsesmulighetene både er og oppleves veldig små.

Når man først har funnet seg en bil så er ikke det heller noen heftig opplevelse. Kjøringen føles rett og slett feil, og det er heller ikke noe pent landskap man kjører gjennom. Byene oppleves ikke åpne da de mange husene man kjører forbi, akkurat som i forrige spill, bare er en fasade, og grafikken er generelt middelmådig.

Handlingen i spillet er også mangelvare og de oppdragene som kommer er gjerne i form av en telefonsamtale eller et kort møte med en karakter fra filmen. Dette, samt biler som magisk forsvinner rett foran øynene på deg, karakterer som sitter fast i en lyktestolpe, skudd som blir blokkert av usynlige hindre og en del andre små bugs gjør at helthetsinntrykket bærer preg av et spill som ble utgitt for tidlig. Til tross for at «The Godfather II» ble utsatt noen måneder.

Selv om savnet av Pacino som Don Corleone er merkbart (han sa nei og ligner ikke i det hele tatt gjennom sin spillstand-in), fungerer noen av koblingene til filmen helt ok. Grafiske gjengivelser av enkelte karakterer, til tider bra «voice overs», den berømte kjenningsmelodien og litt av handlingen er elementer som fungerer.

Legg til det tidligere nevnte «Black Hand»-slåssesystemet samt «Don’s View», og mange bra tanker og idèer, og man har et konsept som er veldig bra og med stort potensiale. Dessverre er det til de grader middelmådig gjennomført.

Det er veldig synd for det kunne vært så uendelig mye mer.

Med utgangspunktet i Francis Ford Coppolas mesterverk kunne EA tatt mye mer av historien, handlingen og elementer fra filmen med seg inn i spillet.

Da kunne «The Godfather II» vært et bra alternativ i en spillverden som inneholder titler som Grand Theft Auto og Saints Row. Det som blir servert her holder ikke. Så får vi heller satse på at EA får det til ved en eventuell neste utgivelse i serien, og at alle gode ting er 3!?


Diskuter denne anmeldelsen i vårt forum.

Se alle Rad Crew-artikler (og podcaster) på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Mer om:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Negativt
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Svarer ikke til forventingene om et storslått mafiaepos.
The Godfather II
Magnus Næsbu Fjærli

Gudfaren-triologien er med på samtlige lister over verdens beste filmer gjennom tidene. Bare når kjenningsmelodien begynner å spille ser man for seg Brando, Pacino, Gazale og De Niro, for å nevne noen.

Filmene definerte og oppfant en egen genre i Hollywood. Utgangspunktet for et spill har vel sjelden vært bedre?

Diskuter: «The Godfather II»i vårt forum her.

Dessverre blir veien fra film til spill alt for lang, EA klarer ikke å gjenskape den særegne stemningen, ei heller ta med seg handlingen inn i spillet. Det blir på en måte inspirert av, men ikke basert på, og man får ingen Gudfaren-følelse når man spiller.

Resultatet blir et tilbud man enkelt kan si nei til.


CUBA LIBRE

Handlingen i «The Godfather II» begynner i Havana på slutten av 50-tallet. Du spiller karakteren Dominic, et høytstående medlem i Corleone-familien, og du er på fest i presidentpalasset midt under den Cubanske revolusjonen.

Alt er i utgangspunktet fryd og gammen, for mafiaen har blitt kompiser med den sittende regjeringen og kan sippe Banana Daiquiri mens de ser pengene renne inn.

Så var det den revolusjonen da. Når presidenten annonserer at han trekker seg fordi de revolusjonære har inntatt Havana, er det på tide å rømme landet.

Her starter ditt første oppdrag, som er å eskortere bossene i Corleone-familien i sikkerhet til flyplassen. Underveis blir Aldo, Don av New York og hovedpersonen fra det forrige spillet drept, noe som igjen fører til at Michael Corleone utnevner deg til hans etterfølger.

Trygt tilbake i New York har en tidligere Capo i Corleone-familien tatt seg friheter som du må rydde opp i, og med «rydde» menes å eliminere både han og familien hans så du får kontroll over New York.

Handlingen videre dreier seg om å utvide makten til Corleone-familien i tre forskjellige byer: New York, Miami og Havana – og utslette all motstand.

Til å hjelpe deg med dette har man nyvinningen «Don`s View», som gir deg en totaloversikt over alt du er involvert i. Her kan du eksempelvis se aktuelle oppdrag, gi ordrer, leie vakter, se hvem som eier de forskjellige forretningene, få en oversikt over økonomien din, sende forsvar til steder som blir angrepet av fiender og mye mer. «Don`s View» fungerer på en måte som en veiviser gjennom spillet.

Denne funksjonen fungerer bra, gir spillet et snev av strategielement og gjør at «The Godfather II» til forskjell fra forløperen ikke blir en dårlig kopi av Grand Theft Auto.

Strategi til side, for «The Godfather II» er først og fremst et tredjepersons skytespill. Som i forgjengeren skal du lede familien din til makt ved å ta over kriminelle forretningsområder som prostitusjon, våpenhandel, narkotika og annen mafiarelatert virksomhet. Dette gir deg penger som igjen gjør at du kan oppgradere karakteren samt familien din.


EN FAMILIEBEDRIFT

Etter hvert som man utvider makten, kriger du med fiendtlige mafiafamilier, gjør tjenester for alt fra den vanlige mann i gata til toppene i C.I.A., rekrutterer soldater til «familien” og driver med alle de hyggelige tingene en skikkelig gangster gjør, som utpressing, mord, bilbomber osv.

Som i det første spillet har man også «black hand»-kontrollen som i all hovedsak går ut på at man kan holde fast en fiende, slenge ham rundt, banke hodet hans i veggen, kvele han og dele ut en underholdende porsjon juling – gjerne med en avsluttende og filmaktig henrettelse.

Det både ser og føles bra ut.

Konseptet og idéen er i utgangspunktet veldig tilfredsstillende. Det høres unektelig ganske fristende ut å styre min egen mafiafamilie akkurat som jeg selv vil, men det er langt mellom teori og praksis.

Selv med funksjoner som familiemedlemmer man kan styre, «Don`s View» osv. – samt et spill som burde skille seg markant fra forgjengeren – opplever man etter noen få timer at spillet er veldig ensformig.

Spillet dreier seg i all hovedsak om å ta over fiendens forretninger og forsvare sine egne. De første gangene man tar over en fiendtlig virksomhet, plaffer ned vaktene med diverse våpen og truer eieren til å betale beskyttelse, er det gøy, og man opplever spillet på sitt beste. Men når man tar 6-7 forretninger i timen blir det fort kjedelig, og dessverre er det kun dette «The Godfather II» har å tilby.

En annen del av spillet er å utføre diverse oppdrag. Oppdragene får du av vanlige mennesker i gata eller en og annen C.I.A.- eller politimann. Disse oppdragene går stort sett ut på å banke opp en eller annen mann eller dame, eller bombe og ødelegge en forretning. Det fungerer helt ok, men er også ganske merkelig.

Er det ikke litt snudd på hodet når mafiabossen i New York løper rundt på gata og spør tilfeldige sivilpersoner om å få gjøre tjenester for dem? For ikke å snakke om hvor merkelig det er at de samme sivile innehar informasjon om hvor mafiamedlemmer befinner seg, og hvordan man kan drepe dem?


ENORMT UFORLØST

Vanskelighetsgraden i spillet er alt for lav. Vaktene du slåss med når du tar over en virksomhet kan nesten ikke skade deg, og når du i tillegg har en «medic» med deg i gjengen, som gir full helse og får deg på beina igjen på et blunk hvis du skulle bli skutt ned , ja da kan du ta over hvilken som helst forretning i blinde.

Den enkle og sviktende kunstige intelligensen gjør at funksjoner som å dukke og skjule seg bak vegger og gjenstander ikke er noe poeng i å bruke.

Et annet aspekt som kunne vært interessant, er bonusene man får ved å ta over alle virksomheter innenfor et forretningsområde.

Ved å ta over alle forretningene innenfor pornoindustrien for eksempel, vil man få billigere vakter og alle våpensmuglingssjappene vil gi familien din flere kuler og større magasiner. Da spillet er så enkelt i utgangspunktet, blir dessverre disse bonusene helt unødvendige og man kan lett spille gjennom uten bonuser eller oppgraderinger av noe slag.

Det oppleves også veldig frustrerende at det ikke eksisterer noen «fast travel» i spillet, noe som gjør det ganske slitsomt med tre forskjellige byer all den tid man må sette seg inn i en bil for å kjøre til flyplassen, bestille billett og fly til neste by for å ordne opp i saker og ting.

Ganske merkelig og ulogisk at Dominic ikke kan bruke kartet til reise, da gjengen hans for eksempel kan bli sendt fra Miami til New York på ett sekund.

Savnet av en slik funksjon blir spesielt markant når man har tatt over en forretning i et stort bygg og må gå ut av hele området for å finne seg en bil. Spesielt siden mange av forretningsområdene nesten er bygd opp som labyrinter. Man har en sjelden gang muligheten til å hoppe over små hindre, men som regel ikke noe som gjør at bevegelsesmulighetene både er og oppleves veldig små.

Når man først har funnet seg en bil så er ikke det heller noen heftig opplevelse. Kjøringen føles rett og slett feil, og det er heller ikke noe pent landskap man kjører gjennom. Byene oppleves ikke åpne da de mange husene man kjører forbi, akkurat som i forrige spill, bare er en fasade, og grafikken er generelt middelmådig.

Handlingen i spillet er også mangelvare og de oppdragene som kommer er gjerne i form av en telefonsamtale eller et kort møte med en karakter fra filmen. Dette, samt biler som magisk forsvinner rett foran øynene på deg, karakterer som sitter fast i en lyktestolpe, skudd som blir blokkert av usynlige hindre og en del andre små bugs gjør at helthetsinntrykket bærer preg av et spill som ble utgitt for tidlig. Til tross for at «The Godfather II» ble utsatt noen måneder.

Selv om savnet av Pacino som Don Corleone er merkbart (han sa nei og ligner ikke i det hele tatt gjennom sin spillstand-in), fungerer noen av koblingene til filmen helt ok. Grafiske gjengivelser av enkelte karakterer, til tider bra «voice overs», den berømte kjenningsmelodien og litt av handlingen er elementer som fungerer.

Legg til det tidligere nevnte «Black Hand»-slåssesystemet samt «Don’s View», og mange bra tanker og idèer, og man har et konsept som er veldig bra og med stort potensiale. Dessverre er det til de grader middelmådig gjennomført.

Det er veldig synd for det kunne vært så uendelig mye mer.

Med utgangspunktet i Francis Ford Coppolas mesterverk kunne EA tatt mye mer av historien, handlingen og elementer fra filmen med seg inn i spillet.

Da kunne «The Godfather II» vært et bra alternativ i en spillverden som inneholder titler som Grand Theft Auto og Saints Row. Det som blir servert her holder ikke. Så får vi heller satse på at EA får det til ved en eventuell neste utgivelse i serien, og at alle gode ting er 3!?


Diskuter denne anmeldelsen i vårt forum.

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

The Godfather II

Positivt
Negativt
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum