Sonic and the Black Knight

Syltynn Sonic-historie med riddere og et snakkende sverd.

Det er en mørk tid. Kong Arthur er ikke lenger den heltemodige ridderen vi kjenner han som. Med jernhånd regjerer han kongeriket som den tyranniske og ondsinnede Black Knight.

Verdens mest kjente blå pinnsvin er på eventyr igjen. Etter fjorårets utgivelse «Sonic Unleashed», var det nok mange som øynet håp for at vinden endelig har snudd i riktig retning for den folkekjære helten. Men Sega klarer ikke helt å spille på samme lag som fansen.

KORTFATTET HISTORIE

Som andre spill i Sonic Storybook-serien etter «Sonic and the Secret Rings», befinner vår venn seg denne gang som en heltedådig ridder i det 6. århundre hvor støttekarakterene fra tidligere spill inntar forskjellige roller – blant annet som Lancelot og Lady in the Lake.

Etter å ha blitt tilkalt av en trollkvinne ved navn Merlina, får den alltid så eplekjekke Sonic utlevert et snakkende sverd og satt i arbeid for å nedkjempe den demoniske Black Knight og hans følgesvenner.

Og her skal jeg kaste en brannfakkel med en gang, og si: gjesp!

Sonic-spill har gjennom tidene alltid hatt spennende og innholdsrike scenarioer. Det faktum at Sega nå har kokt opp en syltynn og kort historie basert på ridderlegender, viser tydelig at de ikke helt vet hva fansen er ute etter.

Til å begynne med virker alt riktig så lovende. Med enkel styring ved hjelp av nunchucken løper man rundt i høy fart. Dette kan gjøre en hver person nostalgisk, og fylt av minner om gode gamle «Green Hill Zone».

Men så kommer øyeblikket hvor du møter din første bunke fiender som ikke akkurat er mekaniske haier, og magien blir brutt. Her må du nemlig begynne å ta i bruk ditt tildelte våpen.
Selve bruken av sverdet er tungvint og kontrollene reagerer for treigt. Og siden det er mange, alt for mange, fiender, kan dette fort bli slitsomt.


BORTKASTET POTENSIAL

Heldigvis kan du rett og slett hoppe over disse onde ridderne hvis ikke du orker å bry deg med dem, eller vifte tilfeldig med Wiimoten, noe som må virke som en gudegave for den litt mer ukontrollerte spilleren.

Men i og med at fiendene dukker opp så fort og så ofte som de gjør, blir det litt som å møte på fartsdumper i «Need for Speed», og du får aldri helt utnyttet Sonics hurtighet.

Mangel på lagringspunkter er også en negativ faktor. Å begynne en sekvens fra begynnelsen hver gang man feiler på de vanskelige stedene, er kraftig irriterende, og bidrar til å ødelegge det meste av spilleglede.

Det er virkelig til å bli oppgitt av at spill med så mye potensial som dette, ikke klarer å gjennomføre. Og burde vi egentlig akseptere denne middelmådigheten?

Som en spillserie høyt elsket av mange, skulle det ikke forventes noe annet enn at de skulle klare å lage en kick-ass versjon til Wii.

Mario klarte det med «Super Mario Galaxy», og så lenge «The Black Knight» er det beste Sonic har å stille opp med, er det virkelig ikke lenger noen tvil om hvem som vinner Mario vs Sonic-duellen.

I alle fall er frustrasjonen stor når dette er uten tvil et av de peneste spillene Wii har å by på, og grafikken er rett og slett vakker. Den er et skinnende eksempel på hva som faktisk er mulig å gjøre til Wii, og det er få som kan sammenlignes med dette når det gjelder kvalitet.

Alle detaljer er på plass og nøyaktigheten som ligger bak er ikke annet enn imponerende.


STILIG EKSTRAMATERIALE

Foruten å spille gjennom historien, er det også støtte for battle mode. Har kan du og opp til tre andre spille mot hverandre eller mot fiender. Det er ikke noe unikt ved det, heller ikke noe moro, og ingen onlinestøtte. Ergo, noe du glatt kan spare deg selv for.

Rankingsystemet derimot er et temmelig kult konsept. Her finner du oppdrag plukket ut av spillet, som du kan spille der og da, og resultatene dine måles opp mot resten av verden på et rankingboard.

Selv om selve spillet er lett, er det faktisk en utfordring å score fem stjerner i alle oppgavene, og er kanskje et mer spennende mål enn historien i seg selv.

En annen fin tilføyelse er at du kan dele gjenstander du har samlet opp med venner over wifi. Og det er absolutt masse å samle opp. Hva poenget med det er jeg usikker på, men hei, det er alltid gøy å samle på ting. Kom ikke her å si at du ikke blir en anelse stolt av å se et fullstappet lager med items?

Det er også verdt å nevne galleriet hvor du kan låse opp bilder, concept art, fan art, hintvideoer, karakterbiografier med mer. Alt dette er nøstet sammen i en stilfull meny som ser utrolig kul ut.

Er du en beinhard Sonic-fan, vil du nok helt sikkert like dette tilskuddet også. Det er slettes ikke et dårlig spill, men mangler noe unikt og spesielt over seg.

Sonic-teamet har hatt en enorm mulighet til å lage et fantastisk pent spill, men har dessverre latt mye ubrukt potensiale gå til spille.

Oppsummering
Positivt
Negativt
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3