Nå har jeg i lengre tid klaget over at det store flertall av førstepersons skytespill som produseres er grå, brune, svarte og kjedelig realistiske. Ut av det blå dumper så dette forunderlige spillet ned i fanget mitt. Farger! Farger!
Som i så mange tilfeller når noen våger å ta en kreativ sjanse, er det et tidligere ubeskrevet blad som står bak. ACE fra Chile er et utviklerteam de færreste har hørt om, men det kan i høyeste grad endre seg når «Zeno Clash» får sin endelige utgivelsesdato.
Historien, som hvert fall i denne pressebuilden er herlig uforståelig, består av to deler galskap og én del uhygge. Og tro meg, jeg skal ikke engang forsøke å forklare hva det dreier seg om.
Slå denne blomstrende psykotiske fortellingen sammen med et like schizofrent humanoidgalleri og plasser det hele i et visuelt fyrverkeri av en verden, og du har hvert fall designmessig et virkelig spennende spill på gang.
FØRSTEPERSONS SLÅSSEPILL
Skytevåpnene er både trege og lite kraftfulle, nesten på grensen til dårlige. I tillegg flyr de ut av hendene ved den minste fiendtlige berøring. Disse svakhetene er dog helt klart en bevisst designmessig avgjørelse.
Ghat, spillets protagonist, har nemlig krutt i pipestilkarmene. Slag, spark og kast veier opp så det monner for skytevåpnenes impotens. Systemet fungerer overraskende godt og er genuint morsomt å leke med.
Man har ikke mange forskjellige angrep, men alle har en herlig tyngde, og de både ser og høres smertefulle ut.
«Zeno Clash» er i realiteten ett førstepersons slåssespill, noe som også underbygges av vs.-skjermene (se bildet) som flasher opp før en får lov til å gyve løs.
SURREALISTISK GALSKAP
De tre korte episodene gir lite grunnlag for å si noe om motstandernes bevegelsesmønstre og mer kunstige intelligens.
Når det er sagt er inntrykket jeg sitter igjen med at alle er stiv, stokk dumme. Fiendene løper stort sett rett på og vifter med nevene, eller blir stående pal med et skytevåpen.
Dette kan muligens komme til å endre seg før utgivelse, men ettersom mye av fokuset ligger på nærkamp er ikke nødvendigvis den manglende kunstige intelligensen noe stort savn. Det er tross alt begrenset hvor taktiske manøvre en gjeng kan utføre når målet er å trøkke trynet ditt inn med knyttnever.
Etter å ha lekt rundt med «Zeno Clash» i et par timer, kan jeg konstatere at dette definitivt er et spill jeg skal sjekke ut når det publiseres. Kryss fingrene for at det kommer en demo, for dette burde alle ta en titt på. Om ikke for annet enn å se at det fortsatt går an å lage spill i farger og med en god dose surrealistisk galskap.
«Zeno Clash» er planlagt utgitt i april, og vil være tilgjengelig på Valves nedlastningsservice, Steam. PressFire kommer tilbake med en anmeldelse.
