(PressFire.no): Det er en dissonans mellom spillet Ubisoft prøver å selge «Riders Republic» som og spillet du faktisk får. I markedsmateriellet fokuseres det på kaotiske løp med en god fot i en slags kontrollert og fargerik galskap.

Den typen galskap finnes, men det er så mye mer enn seksti spillere kledd som klovner som prøver å komme først ned et fjell i hundre-og-skitfart. Det er spill som er ekstremt veldesignet for å gi deg hjertet i halsen mens du er klistret til skjermen for å ikke gjøre en feil. Det bugner også over av innhold og er nærmest bunnløst av utfordringer - både offline og online.

‍

SSEX

Dette er det nye spillet til «Steep»-folka, som åpenbart har begynt fra bunnen av i stedet for å lage en direkte oppfølger – det viser seg å ha vært et sjakktrekk.

«Steep» var en slags romantisk vinkling på frihetsfølelse i virtuell natur, men hvor selve spillet satt i baksetet. Prosentandelen rundt realisme var for høy og for lav i alt som gjør det gøy – det var litt kjedelig.

«Riders Republic» er nesten det motsatte – stille øyeblikk i puddersnø er erstattet av et tivoli som er fylt til randen med spill, men hvor frihetsfølelsen også kommer helt naturlig.

Uten sammenligning for øvrig er det «SSX 3» møter «Steep», men der EA sin pensjonerte snowboard-serie kan «Riders Republic» by på flere disipliner og ikke ubetydelig større miljø. For her er bare snowboard én av en rekke sporter - blant ski, sykler og vingedrakt.

Det er imponerende hvordan spilldesignerne har klart å gjøre hver eneste disiplin interessant og med nok dybde til at det engasjerer. Sannsynligheten for at man finner én eller flere favoritter er stor, men det føles aldri nedtur å ta noen oppdrag i en annen disiplin.

Om man likevel skulle bli hekta på én disiplin, så vil det uansett være mulig å fokusere på den ganske lenge – selv øvelsen innen per disiplin. Vil du bli bedre på å trikse på sykkel eller race ned fjellveggene med snowboard? Det renner sannsynligvis over av begge – og det åpnes mer av det samme basert på hva du bruker tiden på.

‍

Utfordring i akse X og Y

En av genistrekene er at hele spillet er teppelagt med utfordringer – selv innenfor utfordringene. Man kan selv utfordre seg selv per race eller oppdrag – det finnes nemlig utfordringer man kan strekke seg til. Å vinne et race gir deg kanskje én stjerne, mens å vinne med en viss tid gir deg flere. Flere stjerner åpner nye utfordringer og nytt utstyr.

Det renner faktisk over av aktiviteter og hver aktivitet har flere lag med utfordringer som gjør dem relevante på ny – gjerne ved en senere anledning.

Variasjonen i disiplinene mangedobles også av landskapet, som strekker seg fra snøkledde topper til Utah-aktig ørkenlandskap.

I tillegg kommer naturligvis konkurransene som foregår via nettet, hvor man kan måle krefter mot andre spillere. På sett og vis er det nettopp dette spillet bygger opp til og man føler definitivt et helt eget press når man raser nedover fjellet mot sjiraffer og dinosaurer på pizzasykler.

‍

Risk/Belønning

Fartsfølelsen kan være helt fantastisk og krever spenstig refleks for å klare svingene, men ikke miste for mye hastighet. Då også konstant justere deg etter underlaget, ellers kan du fort ende på trynet utenfor allfarvei.

«Riders Republic» balanserer på en knivegg hvor fart og fingerferdighet er i konstant drakamp mellom risiko og belønning, men når du må senke pulsen så ligger det et enormt område og venter på å bli utforsket.

Dessverre klarer ikke de narrative rammene å levere opp til resten av spillet. Dialogen er hinsides klein, hvor man bare må anta at skribentene har sett alle Pauly Shore-filmene fra nittitallet som research. Eller så er de godt over femti og tror de kule kidza snakker sånn – de lærde cringes om hva som er verst.

Heldigvis har man etter noen timer blitt immun eller bedøvd etter noen timer.

‍

Det finnes egentlig ikke noe annet spill som «Riders Republic» og jeg lar meg imponere over hvor vellykket det er – de har klart å lage et spill som er enkelt å lære, men som er vanskelig å mestre.

Samtidig kan du velge selv hvor mye du vil utfordre deg selv og du trenger ikke spille på nettet hvis du ikke vil – det vil fremdeles finnes voldsomme mengder med spill for dine føtter.

‍