Remaken vi ikke visste vi ville ha

Remaken vi ikke visste vi ville ha

Vi har spilt «Rayman Legends Retold».

(PressFire.no): Remakes er kommet for å blitt, og flere spillstudioer snubler over seg selv i å dra fram arvesølvet for å gi det en ekstra runde puss og gnikk. Eller for å bytte det ut i noe enda flottere, da.

Jeg har strengt tatt ikke så mye i mot det når det gjøres skikkelig. Selv Capcom jo kommer til å pushe noen grenser den dagen de lager remake av remaken til det første «Resident Evil».

Men her har vi altså «Rayman Legends Retold», en fullstendig oppussing av «Rayman Legends» fra 2013.

Jeg måtte jo klø meg litt på knollen her. «Rayman Legends» er et av de beste plattformspillene som er laget, og det ser fortsatt smashing ut. I tillegg er det fortsatt tilgjengelig og spillbart på dagens plattformer.

Så hvorfor remake av dette?

Vel, det virker som om Ubisoft følte de hadde noe uforløst, for her har de gått gjennom hele spillet med lupe – og så lagt til en haug med nytt innhold.

Det åpenbare her er at ting nå er gjenskapt i 3D, med samme spillmotor som Ubisofts tjukkere spillserier.

Det transformerer spillet noe så til de grader, og lar utviklerne leke mye mer med kameravinkler og dybde enn før.

Det hele ser utrolig pent ut, og en enorm oppgradering fra det som allerede var veldig pent da det kom ut. Det er lagt inn så mange detaljer i både for- og bakgrunn, animasjonene er bortimot perfekte og lydsporet står i stil.

Styringen er heldigvis bevart og føles like tight som alltid, selv om 3D-elementene kanskje til tider gjør det noe vanskeligere å se akkurat hvor du kan lande eller ikke.

Det er også, som i originalen, mulig å spille opp til fire spillere samtidig på én maskin eller over nett – med flere småspill strødd rundt.

Greia er som før at du skal redde Teensies-folket, som har blitt . Det er med andre ord ikke bare å komme seg gjennom hver bane raskest mulig, men du må også utforske dem for å finne alle sammen.

Og det er der mye av moroa ligger, for flere av disse krever både fingerkløkt og hjernekløkt. Det gjør også at hver bane er overraskende lang om du skal samle alt, og det er i tillegg flere «challenge»-rom å oppdage på hver av dem.

Originalspillet hadde knapt en historie å lene seg på, mens her er det nå lagt inn flotte cutscenes, fullt stemmeskuespill og flere områder med folk og fe du møter som flesher ut verdenen.

I stedet for at du hoppet inn i malerier som bare var på linje i originalen er det nå store områder å utforske for hver verden, og du reiser også mellom verdenene via fantastiske segmenter der du og alle Teensiene rir på en drage.

Skikkelig «Star Fox»-aktige greier, med vanvittige skuer og hektisk «shoot-em-up»-gameplay som bare lager enda mer variasjon i et allerede variert spill.

I tillegg er det også en sentral hub kalt The Tree of Tranquility der du låser opp mer og mer stæsj. Her så jeg også glimt av de beryktede «piksel»-banene, nå samlet i en egen verden.

Så det er både nye baner i hver verden og flere områder å utforske, men spillet har også en helt ny verden som låses opp til slutt, som heter Land of the Living Dead og har et.

Jeg fikk spilt et par baner her, og de var et merkbart hopp opp i vanskelighetsgrad.

 Rayman fikk her en ny egenskap som lot han manipulere områdene og løpe opp planter han flyttet på, og jeg strøk med igjen og igjen fordi jeg undervurderte fiendene og egne ferdigheter.

Det er overhodet ikke et lett spill, dette – men Ubisoft har lagt til noen knep for de som sliter mest.

Spillet vil først tilby deg ekstra hjerter på banene om du dør på samme plass mange ganger, før de til slutt gir deg muligheten til å hoppe over områder.

Alltid et lite stikk i hjertet når slike ting dukker opp, men det er altså helt valgfritt.

Uansett – det tok bare noen minutter før skepsisen var borte da jeg spilte «Rayman Legends Retold», og på slutten var det bare å ta av seg hatten.

Det er tydelig at utviklerne hos Ubisoft har en ekstra forkjærlighet for disse spillene, og de har virkelig lagt seg i selen for å lage noe som ikke bare setter pris på det som var, men som også spruter inn så mye nytt at det føles som et helt nytt spill.

Det kan jo virke som om mye av arbeidet som gjøres her er for å legge til rette for et nytt spill? Det hadde ikke vært meg imot.

Lansering er i desember til Switch 2, Xbox Series S/X, PC og PlayStation 5.

Laster kommentarer...