(PressFire.no): Millioner vokste opp med Commodore 64, som med over tolv millioner solgte maskiner fremdeles er en av verdens mest solgte datamaskiner.
Det var også en maskin med et enormt bibliotek av dataspill og var en maskin som fostret kreativitet – mye takket være omfattende distribusjon og svært tilgjengelig maskinvare.
Resultatet er at en hel generasjon med databrukere har rosa minner og har et ekstra varmt forhold til datamaskinen.
En av dem er norske Vanja Utne (41).
Elskverdige C64
- På åttitallet var det Commodore 64 som gjaldt, jeg visste av en person som hadde en Amstrad CPC og en som hadde en 48K Sinclair Spectrum - alle hadde C64 eller C128. Så mange har et forhold til den, enten de hadde en sjøl eller de spilte C64-spill hos naboen.
- Musikken tror jeg også har mye å si, lydchippen var ganske unik, mener hun og nevner musikere som Rob Hubbard, Martin Galway, Ben Daglish, Matt Gray og Jeroen Tel.
- De skapte spillmusikk som folk fortsatt husker i dag.
Utne lager selv musikk til flere gamle datamaskiner og konsoller, i tillegg til å lage grafikk og å programmere.
Hun påpeker at maskinen er behagelig å jobbe med, blant fordi den har scrolling innebygget i maskinen, relativt fleksible grafikkmuligheter og bra lydchip.
Vrang sak fra Philips
- Det er luksus å programmere på en C64 sammenligna med G7000.
Og så kommer oppfølgingen som egentlig ikke egner seg på trykk:
- Når jeg lager musikk på G7000 sitter jeg og redigerer linjer som dette: db 84,8,80,44,48,0,4,80,4 db 80,4,80,48,4,0,4,80,8 db 84,8,80,48,48,0,4,80,4 db 80,4,80,48,4,0,4,80,8 Playpattern: mov r6, #FRAMES_PER_NOTE mov a,r7 movp a,@a inc a jz Patternreset dec a mov r3,a mov r4,#0 add a,#-80 jnc .skip mov r6, #FRAMES_PER_NOTE*2 mov r3,a jmp .skip2 og så videre.
- Den har bare 1 lydkanal, 10 noter pluss noise, og det er gap mellom notene hvor det mangler noter, så det er vanskelig å lage noe som ligner på musikk.
- C64 er veldokumentert, så det er lett å lære det meste man trenger for å lage spill. Og siden det var solgt så mange av den har den fortsatt et stort miljø med folk som gjerne vil ha nye spill, sier hun og påpeker at entusiaster får produsert nytt utstyr til den ennå.
Smaken av havet
Utne har alliert seg med fem andre utviklere, som utgjør utviklerkollektivet Pond – med en logo som åpenbart er en referanse til den gamle Ocean-logoen.
De andre utviklerne holder til i Sverige, England og Australia – alle programmerer og lager grafikk, mens rundt halvparten også komponerer musikk.
Pond har allerede en rekke spill på samvittigheten og som kan lastes ned av dem som vil prøve, men tidligere år valgte de også å gi ut det nyeste spillet sitt på disketter. Da snakker vi altså om de gamle floppy-diskettene som målte fem og en kvart tommer. Planen er også å få gitt ut spillet på kassett.
I utgangspunktet er alle spillene til Pond gratis, men hvor de nå har begynt å gi ut fysiske eksemplarer folk kan kjøpe for å ha i hylla. Likevel tar de kun betalt for å dekke kostnadene.
Hun forteller at det fremdeles er mulig å få kjøpt gamle og ubrukte disketter, men å få spillet over på platene må de stå for selv. Spillet kopieres over manuelt.
Planen er også at neste spill, «Spaceman Splorf: Planet of Doom», skal gis ut i fysisk form – både til Commodore 64, Atari 2600 og Philips Videopac G7000. Selv nevner hun «Flappy Bird» som inspirasjonskilden bak spillet. Utne har stått for grafikken og musikken.
Slemme rørleggere
Hvis vi ser i katalogen til Pond, så får vi flere kreative krumspring. Blant annet et plattformspill basert på tekst som flyter over startskjermen på Commodore 64 og «Bonkey Kong» - et spill hvor du tar rollen som gorillaen som kaster tønner på rørleggere som klatrer opp plattformene. En slags reversering av rollene.
- Det er gøy å leke litt med klisjéene, snu dem på hodet, mener Utne.
- Et anna prosjekt jeg har i køen er et spill hvor man styrer en drage som flyr rundt og griller riddere og eter sauer.
Er det kommentar på Senterpartiets ulvejakt?
- Definitivt ikke, kommer det kjapt etterfulgt av et smilefjes.
Finnes det for få spill hvor man spiller det som ofte blir ansett som «antagonisten»?
- Spør man dragen så synes den jo at den er helten, og at ridderne som prøver å drepe den er skurkene. Samme med «Bonkey Kong» - alle disse onde rørleggerne som kommer for å ødelegge alt.
Fisk i store og små dammer
Å utvikle spill for hypermoderne maskiner med masse kraft og fancy multimediafunksjoner er ikke interessant for Utne.
- Jeg liker C64-miljøet og jeg liker å jobbe med gamle maskiner. Halve moroa er å få ting til å se bra ut med alle begrensningene som de gamle maskinene har.
Det handler om å være stor fisk i liten dam, mener Utne.
- Vi trives i C64-dammen vår, det frister ikke å svømme rundt i det store pc-havet. Det er så mange som lager nye spill til moderne maskiner, det trengs noen som lager nye spill for gamle maskiner også.