Nå skal du redde «Skrik» på Munchmuseet

(PressFire.no): Forrige gang spillutviklere inntok Munchmuseet, handlet det om å stjele så mange malerier som mulig. Nå har flere av de samme hodene blitt hyret inn av museet selv for å lage et spill om det stikk motsatte: Å redde kunsten.

«Utenfor betalingsmuren» i lobbyen på museet, står nå spillet «Tiny Conservators» og kan spilles gratis av alle.

Her skal opptil seks spillere samarbeide – og konkurrere om poeng – for å beskytte Edvard Munchs «Skrik» mot forfallets krefter.

Spillet henter åpenbar inspirasjon fra arkadeklassikere som «Joust» og «Balloon Fight». Ridende på noen finurlige monstre kalt «Conservasauruser» skal man hoppe på hodene til fiender og reparere skader som dukker opp på det berømte maleriet i bakgrunnen.

Skurkene er imidlertid ikke av den vanlige sorten. Her kjemper man mot personifiseringer av de ekte truslene mot et maleri: Grev Tick-Tock-Ula (tiden), Lady of Light (lys) og DJ Damp & Dry (fuktighet og temperatur).

Som alle synger og rapper.

Det hele er et formidlingsspill basert på et stort europeisk forskningsprosjekt kalt PERCEIVE, der Munchmuseet har brukt «Skrik» som case-studie for å undersøke hvordan kunstverk falmer over tid.

– Alt er basert i ekte forskning på hva som faktisk falmer «Skrik», forteller spillutvikler Sebastian Mangseth til PressFire.

– Vi har jobbet tett med forskeren på prosjektet, Irina Sandu, for å få all informasjonen. Det er bekreftet vitenskapelig korrekt, bare nedskalert masse og gjort på en veldig morsom, barnslig måte.

Maleriet i spillets bakgrunn er en super-høyoppløselig skann av det ekte «Skrik», og skadene som oppstår – som sprekker, mugg og fargefalming – er modellert etter reelle forfallsprosesser og verifisert av forskeren.

Bak spillet står Sebastian Mangseth og Mikka Elliott. De var en del av gjengen i Tooth Games som i fjor vant «NM i Gameplay» med nettopp et Munch-spill. 

Suksessen med det spillet, «No Honor Amunch Thieves», gjorde såpass inntrykk at museet valgte å ansette duoen på en seksmåneders kontrakt for å utvikle «Tiny Conservators».

– «No Honor Amunch Thieves» hadde nesten 7000 mennesker innom på seks uker. Det ble spilt aktivt i 7,5 av de 8,5 timene museet var åpent hver dag, forteller Mangseth om det forrige prosjektet. Den suksessen gjorde at Munch tok kontakt da de trengte noen til å lage et spill om konservering.

– Jeg vil si vi har hatt Norges kuleste utviklerkontor, ler Mangseth, som har tilbrakt arbeidsdagene på selve museet.

Også denne gangen har installasjonen fått en unik fysisk utforming. Munchmuseets eget verksted har bygget spesiallagde kontrollere man sitter på, formet som spillets monstre. Ifølge Mangseth var verkstedet «overlykkelige» for å få en såpass uvanlig bestilling.

For Birgitte Aga, leder for innovasjon og forskning på Munch, er spill en viktig del av museets fremtidige strategi. Hun forklarer at de ser på spill som en god måte å skape nye koblinger mellom kunsten og publikum på.

– Vi bruker spill som en formidlingsform og en inngang til kunsten. Vi ser også på spill som et kulturuttrykk, og det er en opplevelsesform som ønskes, og som vi må ta på alvor, sier Aga.

Hun forteller at utviklingen av spillet har pågått i rundt tolv måneder, og at museet bevisst velger å skape slike kontrollerte opplevelser internt.

Hovedmålet med spillet er å få spesielt yngre besøkende til å bry seg om den skjøre kunsten.

– Intensjonen her er å vise omsorg. Vi prøver å åpne opp en ganske høyterskels konserveringsvitenskap ned til et nivå hvor vi kan få 6–10-åringer til å bry seg om det, forklarer Aga.

Mangseth håper den underliggende beskjeden når frem.

– Det vi egentlig håper folk lærer, er at man ikke skal ta så mye bilder med blits. Da er alle happy, ler han.

Spillinstallasjonen er foreløpig en prototype som skal stå i minst to uker, med mulighet for forlengelse. Samtidig jobber museet videre med andre interaktive prosjekter.