(PressFire.no): Det er ikke så lenge siden Funcom og svenske Bearded Ladies kunngjorde «Mutant Year Zero: Road to Eden» - et taktisk strategispill med eventyrelementer, basert på et svensk rollespill av den gode gamle typen.
Sømløst bytte mellom sanntid og turbasert
Og det er et vakkert og detaljert univers vi får se, hvor restene etter gammel sivilisasjon ligger strødd og rustet mellom all vegetasjonen. Rollefigurene er også uvanlig godt «integrert» i miljøet, hvor det også er mulig å rotere kameraet etter fri vilje.
Dette med blanding av utforsking i sanntid og turbasert kamp oppleves temmelig sømløst, og virker som en essensiell del av det som skal gi spillet egenart.
Sniking i sanntid ser ut som en viktig del av hvordan du kan planlegge et overraskelsesangrep – forhåpentligvis også å ta ut noen fiender før hele leiren blir varslet.
Skal vi tolke demonstrasjonen vil det være enorm forskjell på å ta en tilnærming med sniking ennå peise på med alt du har. Det blir fort svært mye på tallerken og mange utfordringer når det strømmer på med fiender fra alle kanter.
Det er også andre belønninger i å bruke kløkt foran å trampe fram – spillskaperne demonstrer hvordan det er mulig å lure seg inn i bytt med en stor robot.
Roboten er i utgangspunkt kun programmert til å angripe inntrengere, men med en liten omprogrammering er den plutselig i stand til å angripe alt som rører seg – inkludert sine egne.
Sånt er nyttig når alarmen går og det tilkalles forsterkninger – som plutselig kommer i en annen form enn forventet.
Blir man oppdaget før man rekker å omprogrammere roboten bryter ikke bare helvete løs med vanlige forsterkninger, men også assistanse fra en rabiat svær drapsmaskin.
Når helvete bryter løst
Om helvete er løs er det likevel en rekke elementer som står til din disposisjon, eller posisjon om du vil. Plassering er som vanlig i denne sjangeren essensielt – også her. Dekning er naturligvis viktig, men også muligheten til å klatre i høyden for fordeler.
Faktisk kan også den muterte anda Dux også ta til vingene for å få en slags fordel uten å måtte klatre i omgivelsene.
Alle de tre figurene har forskjellige fordeler og ulemper, hvor grisemutanten ikke overraskende er den som kan ta mye bank i svoren.
Om noen blir slått ut, er det også mulig å assistere med en hjelpende hånd for å vekke figuren til live igjen – så lenge det skjer før han eller hun blør ihjel.
Utviklerne Mark Parker og Lee Varley påpeker imidlertid overfor PressFire via Skype at figurene i utgangspunktet ikke er knyttet til spesielle klasser, og kan smis i retning etter ønske. De er imidlertid «disponert» for visse fordeler i roller.
Det påpekes videre at «talentene», eller muteringene om du vil, du låser opp etter hvert, mikses og byttes etter nytte. Visse egenskaper vil være fordelaktige mot visse typer fiender.
Handling i Sverige?
Ikke bare er det svenske rollespillet også basisen for spillet, men det hintes også om at handlingen faktisk foregår hos søta bror.
I tillegg er det et morsomt grep at dagens sivilisasjon i denne postapokalypse tilnærmingen har misforstått mange elementer av verdenshistorien, hvor for eksempel en elg plutselig har blitt en djevel med horn.
Utviklerne forteller oss også at de tror at en boombox fra åttitallet er en bombe.
Vi ser fram til mye skøy i detaljene.
Når vi spør utviklerne om dette er et spill som vil ha mikrotransaksjoner, kommer det kontant nei. Det er rett og slett ikke et sånt spill, mener det selv.
«Mutant Year Zero: Road to Eden» slippes til pc, PS4, Xbox One i 2018.
Se utviklerne spill her: