(PressFire.no): Det første «Mafia»-spillet, eller «Mafia: The City of Lost Heaven» fra 2002 er et av mine aller beste spillminner fra starten av dette årtusenet.
Det bød på en solid gangsterhistorie, flott grafikk og tøff action. Det at man også kunne kjøre fritt rundt i byen, gjorde at det på den tiden også ble sammenlignet med superhitten «Grand Theft Auto 3» som ble lansert året før.
Dette er imidlertid ganske urettferdig overfor «Mafia», som helt klart var ute etter å fortelle en voksen og troverdig historie framfor å tilby kaos og galskap.
Oppfølgeren kom ikke før i 2010, og fortsatte i samme spor, mens tredjespillet fra 2016 penset mer inn på åpen verden-konseptet – dog gjorde mangelen på dybde og variasjon at mange mente det kom til kort.
I «Mafia: The Old Country» hentes den gamle støpeskjeen fram igjen, og det i seg selv fungerer stort sett utmerket for meg.
Du trår i skoene til Enzo Favara, og jobber for luselønn under elendige vilkår i sulfurgruven til den sleipe og kjipe Ruggero Spadaro.
Etter en stygg ulykke der flere mister livet, havner du i et basketak med en av formennene i gruva, og det ender med at du flykter vekk på hesteryggen mens kulene flyr rundt ørene på deg.
Dette ender med at du reddes av mafiabossen Bernardo Torrisi, som gir deg jobb – og dermed ligger alt klart for veien opp i gangster-hirearkiet.
Jeg skal ikke avsløre mer av historien, men det må nevnes at den er av den klassiske sorten.
Det er altså ikke snakk om de største overraskelsene, men om du liker en god gangsterfilm, -bok eller -spill, er det absolutt verdt å kjøre gjennom.
For det er historien og formidlingen av denne som sitter i førersetet.
Spillet foregår – som tittelen antyder – i gamlelandet. Som for mafiaens del betyr Sicilia.
Både setting og ikke minst tidsperioden (1904 -1907) er et friskt pust i spillsammenheng, og utvikler har gjenskapt øya helt nydelig – både i sin helhet og i scenene som bringer historien framover.
Det oser av stemning og detaljer, noe som understøttes av et flott persongalleri og gode stemmeskuespillere.
Jeg koste meg rett og slett fra start til slutt, og det til tross for at spillet som ligger til bunn her egentlig er skrekkelig standard.
For det er jo tross alt gangstere vi snakker om, og da blir det jo en del skyting og dreping. Dette foregår stort sett enten via coverbaserte skuddvekslinger eller sniking.
Dette brytes opp av noen «bosskamper» som foregår som knivdueller der man kan angripe, blokkere eller parere slag.
Jovisst kan det være heftig å fyre av en kraftig haglesalve i en slemming slik at han flyr bakover og hatten ramler av, men det hele minner om noe jeg har spilt en million ganger før, for 15-20 år siden.
Snikingen byr ikke på noen unike utfordringer og knivduellene går ut på dato etter hvert.
Kanskje er det derfor greit at spillet ikke varer lenger enn 12-13 timer. Historien og de stemningsfulle scenene har holdt meg underholdt hele veien, og jeg er egentlig bare litt lei av spillmekanikkene i det rulleteksten sklir over skjermen.
Når du er ferdig, er det imidlertid fint lite å finne på.
Riktig nok finnes det en egen oppdagelsesmodus der du selv kan gå, ri eller kjøre rundt på den flotte øya, men det skjer jo ikke noe som helst (enn at du kan samle inn gjenstander du glippa på i gjennomspillingen).
Tidsepoken spillet befinner seg i, gjør at det kan minne om en tannløs utgave av «Red Dead Redemption 2» når man vandrer hvileløst rundt, uten at jeg skal sammenligne de to nærmere enn det.
For jeg var hekta gjennom hele greia, og jeg kommer til å tenke tilbake på «Mafia: The Old Country» med glede.
Det bare er litt trist at ambisjonsnivået for selve spillingen ligger såpass lavt.
https://www.youtube.com/watch?v=lkdV6NxPOLc
