Knallhardt, akkurat slik «Mega Man» skal være

Knallhardt, akkurat slik «Mega Man» skal være

Vi har testet det kommende «Dual Override».

BANGKOK (PressFire.no): Det har gått drøye åtte år siden «Mega Man 11» dukket opp i 2018, og nå nærmer Capcoms blå robot seg sitt 40-årsjubileum med stormskritt. Det feires med et nytt spill.

Og på spillmessen Gamescom Asia i Bangkok fikk jeg endelig lagt hendene på neste kapittel, «Mega Man: Dual Override» – som går tilbake til røttene, om enn mer i spillestil enn grafikk.

Til tross for den nye 3D-grafikken og et navn som ikke har et tall bak, kan jeg rapportere om at det er snakk om et vaskeekte «Mega Man»-spill, her.

Visuelt går Capcom for en cel-shadet 2,5D-stil med moderne animasjoner, men i alle fall i banene jeg fikk spille er selve gameplayet helt klassisk 2D.

Det vil si knallhard plattforming, utallige dødsfall og bosser som utfordret mine slitne fingerspisser. Bra!

På banene kryr det av både nye og gjenkjennbare fiender – blant annet de klassiske små rakkerne med vernehjelm som gjemmer seg og kikker fram innimellom for å fyre av noen skudd.

I min gjennomspilling fikk jeg bryne meg på Twinkle Girl. For øvrig den andre kvinnelige hovedbossen i serien siden Splash Woman i «Mega Man 9».

Her kommer en nyvinning med en gang – spillets bosser velges fortsatt fra den klassiske menyen med Mega Man i midten og bossene rundt, men hvert oppdrag er nå delt inn i tre etapper.

Du må altså gjennom to baner før du får bryne deg på selve hovedbossen i den tredje.

Det er bosser også på de andre banene, selv om du i ikke får stikke av med angrepene deres når du knerter dem. På en av delbanene skal det alltid vente en retro-boss fra tidligere spill, og i min gjennomspilling var det en nyversjon av Astro Man som måtte til pers.

Det er fortsatt ikke er noen dans på roser dette, kan jeg melde.

Den klassiske – og irriterende, jeg må jo ha noe å skylde på – knockback-en som skjer når du blir truffet er på plass igjen, og gjør det å bli truffet i luften over et hull livsfarlig som alltid. Jeg ramlet utfor stup langt oftere enn jeg hadde lyst til å innrømme, men samtidig føles det liksom som en del av «Mega Man»-pakka her.

Ellers har du de faste grepene på plass, som skliing, opplading av skudd og muligheten til å skifte kjapt mellom forskjellige våpen med triggerknappene. I demoen hadde jeg et dash-angrep som slo fiendene tilbake, og disse spesialvåpnene bruker som vanlig sin egen ammunisjon.

Spillet har et par andre nyvinninger ut over banestrukturen også. Ved starten på hver bane kan du nemlig velge mellom tre «chips» som endrer på Mega Mans egenskaper og gir deg en spesialevne med nedkjølingstid.

Du kan her velge mellom mer forsvar med en aktiv beskyttende barriere og en ekstra E-Tank i bakhånd, eller å få mer krutt i skuddene med automatisk oppladning, dobbeltskudd og mer power.

En fin greie for de som kanskje ikke setter helt pris på vanskelighetsgrad fra 80-tallet. 

De nye egenskapene har en aktiv og en passiv del, der førstnevnte er på en cooldown og varer i noen sekunder.

Den tredje varianten du kan velge er ikke en chip i det hele tatt, men heller mangelen på en. Altså for deg som vil spille på den gode, gamle måten – uten ekstra dikkedarer. 

Du vil derimot kunne få hjelp av robotbikkja Rush om du velger denne!

Våff våff boing

I tillegg til disse tre valgene har du også en supermodus. Etter hvert som du både deler ut og tar imot skade, bygger du nemlig opp en egen måler til et skikkelig superangrep – selve «Override»-modusen.

Når du utløser den, får du servert en liten forvandlings-cutscene før Mega Man skrur opp trøkket betraktelig i noen sekunder – og du vil også kunne overleve litt lenger.

Kampen mot Twinkle Girl fulgte i samme nådeløse spor – jeg fikk juling igjen og igjen, men etter hvert lærte jeg meg angrepsmønstrene hennes.

Kamehamehaaaa

Hun fyrer av raketter og svipper raskt mot deg, og skjermen ble fylt av både smell og bonbon. Etter å ha dødd minst fem ganger, og med litt bedre strategi på når jeg skulle smelle av spesialangrepet, falt hun til slutt.

Og om du får inn en fulltreffer med «Override» aktivert når bossen har lite liv, så venter det en «finisher»-animasjon også!

Jeg synes det fungerte veldig bra, jeg. De har rett og slett naila den gamle «old-school»-følelsen, bare pakket inn i penere grafikk og smidigere animasjoner enn før – og nyvinningene passer godt inn.

Både styring og vanskelighetsnivå legger seg mer mot de nummererte utgavene av serien, og det gir mening all den tid Capcom har gått ut og sagt at dette er det neste hovedspillet.

I det ferdige spillet blir det også mulig å spille som Proto Man i tillegg til Mega Man, som jo i teorien skal gi enda større variasjon.

Capcom har foreløpig ikke satt noen eksakt dato for «Mega Man: Dual Override», men målet er å slippe det våren 2027 til alt du kan tenke deg av plattformer. Basert på min lille smakebit er jeg i hvert fall klar for mer juling når den tid kommer.

Laster kommentarer...