Annonse
Jo mere vi er sammen
Kostymekonkurranser, korona-trygg dating og selvpleie - er det noe «Animal Crossing» ikke kan brukes til?

Jo mere vi er sammen

Kostymekonkurranser, korona-trygg dating og selvpleie - er det noe «Animal Crossing» ikke kan brukes til?
18:46
17:25
Utvikler
Utgiver
Slippdato
Plattformer
Annonse
17:25
18:46

– Okay. So. Party people.

Det er fødselsdagen til Ida Dahl (31) i Oslo, og hun står klar med selskapsleker på løpende bånd. Etter litt knot har hun og kona Barbro Andersen (33) klart å samle et knippe venner hele veien fra New York. Nå er timen omsider slagen:

– Vi er klare for den første....

– Å nei, jeg føkka opp!

Amy Marie Stewart (35), noe forsinket, har så vidt rukket å få et kompliment for den grønne kjolen sin før hun innser at hun må snu i døra.

– Jeg glemte tryllestaven min hjemme.

I Facetime-vinduet tar hun seg til munnen og gjør store øyne, mens Amy i den grønne kjolen setter seg på returflyet for å hente den magiske pinnen som vil la henne bære en hel garderobe rundt i lomma.

Hvordan skal hun ellers hevde seg i kostymekonkurransen?

I vinduene applauderer Bushwick-beboer Erik K. Ellingson (30) mens samboerparet Samantha «Sam» Hernandez (34) og Vladimir «Vlad» Weinstein (30) flirer av det Ida oppsummerer som «a very Amy thing to do».

Snakkis

Dette er akkurat så komplisert og ubesværet som et bursdagsselskap anno 2020 kan bli. Sammen, hver for seg, på tvers av kontinenter, med samtaleemner som ville gitt null mening i 2019. Og åstedet er årets mest definerende storspill:

«Animal Crossing: New Horizons».

Nintendo Switch-spillet ble lansert nærmest synkront med pandemitiltakene, og hadde i mai solgt i 13.4 millioner eksemplarer verden over. Uante mengder spillere i varierende grad av korona-isolasjon har tatt fatt på oppgaven med å bygge et bekymringsløst mini-samfunn på hver sin øde øy.

Spillet - det nyeste i en serie som har vart siden 2001 - er blitt den typen snakkis som makter å bryte ut av den tradisjonelle spillsfæren og treffe alt fra veteraner til som ikke har rørt en spillkontroll siden barndommen.

Der «Pokemon Go!» var et utendørsfenomen som brakte fremmede og venner sammen er dette innendørssvaret – om enn i mindre utstrekning, siden førstnevnte er gratis på mobil. Sistnevnte kommer til sammenligning på rundt fem lapper, i hvert fall om du ikke eier spillkonsollen fra før.

KJØPTE SWITCH: Ida og Barbro har til sammen spilt «Animal Crossing: New Horizons» i nesten 800 timer siden mars.
(Foto: Privat)

Besøk

Ida og Barbro var blant dem som kjøpte seg Switch ene og alene for «Animal Crossing», rundt tida da pandemien først skylte inn over landet og gjorde eremitter av alle og enhver. Da hadde Sam og Vlad ifølge Ida snakket om spillet «non-stop».

– De skjønte omfanget av det som kom til å skje ganske tidlig, så de har isolert seg siden starten av mars.

Snart hadde Ida og Barbro et eget yogaområde på øya si, Yogaville, en frukthage og en strand hvor de begravet husalven Dobby fra «Harry Potter»-bøkene. Barbro lærte seg å plante og krysspollinere blomster på den idylliske øya si.

– Det er uskyldig, sier hun.

– Barnslig og gledesfylt.

«Animal Crossing» er bedagelig og selvstyrt, med et tydelig naturfokus. Det finnes alltid noe å pusle med. Foruten hagearbeid finnes det insekter og fisk som kan fanges for salg eller utstilling, mens trær og steiner kan hugges for byggematerialer til møbler og redskaper.

Og kanskje best av alt:

Man kan dra på besøk til andre spilleres øyer.

BURSDAG: Erik, midt i transkontinental bursdagsfeiring fra leiligheten i New York.
(Foto: Privat)

Fellesdo

Denne lørdagskvelden har Barbro og Ida lagt opp til et helt program på øya si. De har gravd ned over førti gaver på øya til skattejakten, dekket bordene med kaker og cupcakes og satt ut nok smellbonboner til å sette en støkk i all lokal fauna.

– Hvor fikk dere cupcakes? spør Sam.

– Det er så søtt.

De spiser dem og oppdager at de er som frukt – de gir kraft til å knuse steiner. Og i og med at Ida og Barbro har dandert steinene på øya i en perfekt sirkel (en prosess som involverer å fylle hver flekk av øya med søppel i dagevis) kommanderer bursdagsbarnet dem til å gå på do. Det er den eneste sikre måten å kvitte seg med fruktkrefter og trygge steinhagen.

– Dette blir en av aktivitetene vi gjør sammen!

Alle setter fart mot huset til Barbro for å låne øyas eneste toalett. Sam kommer rennende på etterskudd.

– Hvor er dere? Rommet til høyre, ikke sant?

Hun løper inn på badet hvor spillfigurene til Erik, Ida og Amy allerede bytter på å sitte på doen, skjære grimaser og posere for bilder – avbrutt av stadige latterkuler.

– Erik, hvorfor gråter du? spør Amy.

– Fordi det er et lykkelig øyeblikk!

Etter fem vidunderlig absurde minutter følger Ida opp den improvisert do-konferansen med en skattejakt, før de gir seg i kast med stollek på stranda.

DOTUR: Sam forsøker å kvitte seg med cupcake-kreftene. (Foto: Martin Bergesen)

Hjemmebesøk

I mindre korona-pregede tider pleier Ida, Barbro, Sam og Vlad å treffes ansikt til ansikt og finne på ting sammen. Amerikanerne har blitt med opp til Preikestolen, mens nordmennene har kost seg med maten i New York.

– Tilfeldighetene skal ha det til at man finner folk med ganske like verdier på andre siden av Atlanteren. Det er ikke A4-vennskapet, men to-tre ganger i året blir det til at vi sees, sier Ida.

– Vi har en ro i at det ikke er noe som må skje hele tiden, men når vi gjør noe gjør vi det for å oppleve det sammen. Å sitte inne og se film og spille brettspill kan være en like god opplevelse som å gå Preikestolen.

DER..: Ida og Barbro på besøk hos Sam i New York. (Foto: Vladimir Weinstein)
...OG HER: Barbro, Ida, Sam og Vlad sammen i Norge. (Foto: Privat)

Tiden i mellom besøkene har blitt brukt på Facetime-samtaler og Facebook-meldingstråder som når bibelske lengder, men spillingen har knyttet dem tettere ihop og fått dem til å tilbringe mer tid sammen. De har også blitt kjent med Amy og Erik på denne måten.

For dem er «Animal Crossing» er mer enn et spill – det er stedet hvor de møtes og gjør ting sammen. De oppdaterer hverandre på livshendelser, som at Ida har holdt foredrag for Erna Solberg denne uka, men så dreier praten kjapt over på det de gjør på øyene sine.

For Sam blir det å dra på besøk til hverande som å bli invitert hjem.

– Det er mer relaterbart og håndgripelig enn bare «hei, skjermen!»

Diktatur

En av de viktigste årsakene til følelsen av hjemmebesøk er at hver spiller kan sette et sterkt preg på omgivelsene med sin personlige smak.

Alle starter med den samme tomme øya (med minimale terrengvariasjoner), men det finnes ørten måter å forme den og uttrykke seg kreativt gjennom alt fra klesdesign til fantasifulle dekorasjoner. Kanskje har Ida og Barbro et yogasenter, men de har også en dunkelt belyst kjeller med nifse porselensdukker.

UHYGGE: Ida og Barbros interiørvalg tar en mørk vending. (Foto: Martin Bergesen)

I takt med at øysamfunnet vokser fram befolkes det av et assortement søte snakkende dyr som må innfinne seg med hva enn spilleren velger av dekorasjoner, infrastruktur, offisielle slagord og t-skjorteslagord.

Samtidig opparbeider man stadig mer lånegjeld til øyas egentlige sjef, den japanske mårhunden/hyperkapitalisten Tom Nook, for å få råd til å utvide huset sitt og utvide med nye rom som kan dekoreres etter eget ønske.

PIKSELFJES: Perle-entusiast Camilla Dybdahl fra Gjøvik har overført hobbyen til spillet og lager selvportretter i det innebygde tegneprogrammet. - Jeg har brukt omlag 10-15 timer per bilde. Det er tidkrevende, og det er mye telling for at bildet skal bli rett. Foto: Privat

Slik blir hver øy et lunt diktatur, med et sjøfly som eneste fluktvei. Eller ankomstvei for spillere som skal vanne blomster, bytte sjeldne gjenstander eller feire bursdag.

Dette er hverken første eller siste gang de arrangerer selskapsleker i «Animal Crossing». Ida mener det å være sammen i spillet gir en ny dimensjon til samtalene deres.

– Vi får en felles opplevelse av det vi gjør i dette virtuelle rommet i mye større grad enn å bare observere hva som skjer på andre enden av en telefon.

Sosiale rom

Romligheten i slike spill – muligheten til å være sammen over avstander og dele opplevelser – ser ut til å gripe stadig flere som et alternativ til tradisjonelle sosiale medier.

Allerede i fjor skrev New York Times-journalist Peter Suderman at dataspill «er i ferd med å transformeres fra hyperfokuserte solo-aktiviteter til vedvarende sosiale rom».

Formuleringen var en smule bakpå - folk har da levd sosiale nettliv via spill i årtier allerede - men overskriften stilte et interessant spørsmål:

«Er dataspill det beste nye sosiale nettverket?»

«Animal Crossing: New Horizons» virker som et slags svar på dette, i måten det er blitt omfavnet både av hvermannsen, kjendiser og merkevarer.

Mens sangeren T-Pain inviterte fansen til å henge på øya si, skapte Elija Wood overskrifter ved å besøke øya til Jessica, en tilfeldig Twitter-følger. Politiker Alexandria Ocasio-Cortez på sin side droppet den vanlige dør-til-dør-valgkampen til fordel for å besøke potensielle velgeres øyer.

Manusforfatter og spilljournalist Gary Whitta har på sin side laget Animal Talking, et talkshow inni spillet (strømmet via Twitch) med kjentfolk som Sting, Danny Trejo og Kevin Smith.

Og la oss aldri glemme at det finnes en offisiell Kentucky Fried Chicken-øy.

Her i Norge har både avlyste konfirmasjonsfeiringer og 17. mai-fester blitt reddet ved å flyttes inn i spillet. Stian Blipp viste frem øya si da NRK lagde reportasje om Nasjonalmuseet, som hadde gjort de mest kjente verkene sine tilgjengelig som dekorasjoner. Noen bruker til og med spillet til dating.

 

(TALKSHOW: Med Animal Talking har Gary Whitta laget et virtuelt talkshow inni spillet. Video: Gary Whitta)

Koronadating

Da Henrik Ingvarsson Karlsen la inn en «Animal Crossing»-referanse i Tinder-profilen sin, var det med håp om å avskrekke enkelte og more andre.

– Jeg tenkte at «dette er nørd», sier Henrik.

– Men om noen vil matche da er det mer sannsynlig at hun ikke har et problem med at jeg gamer.

Henrik, som har spilt siden han plukket opp en Game Boy under oppveksten i Midt-Troms, har på tidligere dater opplevd at spillhobbyen har vært et hinder.

– Det er så mye rare holdninger rundt gamere – «han her fyren virker ikke stabil».

Under fakta om jobb (butikksjef), alder (36), bosted (Oslo), høyde (180 cm) og stjernetegn (Tyrannosaurus Rex) skrev han:

«Kjenner overhodet ingenting til at isolasjonen går innpå meg. Den blå kaninen på Animal Crossing-øya sier jeg er ved mine fulle fem, og hvem er jeg til å tvile på han?»

Snart matchet han og fikk melding med smilefjes:

«Hei! Jeg kjøpte Animal Crossing i går. Har jeg mye å glede meg til?»

Etter en dag med teksting utvekslet de Dodo-koder for noe de definerte som «en halvveis date». Så vandret to figurer som lignet dem selv rundt på øya til Henrik, mens de chattet over Tinder og han pekte ut de personlige prosjektene sine - hovedårsaken til at han liker spillet.

Henrik Ingvarsson Karlsen tok første Tinder-date på øya si. (Foto: Privat)

– Jeg bygger et bandrom, gjør kjelleren i huset om til en mini-arkadehall og lager flagg på øya med alien-skalle hvor det står «believe».

Han viste henne også museet sitt, stedet hvor fossiler, fisk og småkryp ender opp på utstilling. Noe som var perfekt, all den tid hun utdannet seg innen museologi.

– Det var en måte å bryte isen, jeg følte en sterkere tilstedeværelse enn om vi bare hadde chattet. Man kan bare anta hvor mange baller enkelte mennesker har i lufta samtidig når man chatter, men her visste jeg at hun snakket bare med meg fordi hun gamer samtidig som hun skrev.

Etter litt dating ansikt til ansikt endte de som venner, og spiller ennå «Animal Crossing» sammen. for Henrik har det gitt mersmak - han gjentar gjerne denne typen Tinder-date «hvis anledningen byr seg».

Sjarm

Å bruke spillet i tospann med tradisjonelle sosiale medier som Twitter, Instagram, Snapchat og Facebook ser ut til å være en gjenganger blant dem som spiller det sosialt.

Den største Facebook-gruppen for spillet i Norge er «Animal Crossing New Horizons NORGE», hvor Ida og Henrik bare er to av over 2700 medlemmer – mange av dem særdeles aktive.

Fremmede inviterer hverandre på besøk når de trenger blomstene sine vannet eller de har gode priser på neper - spillets svar på aksjer (fordi aksje og nepe er samme ord på japansk).

En omreisende og konstant forkjølet gris selger neper hver søndag, hvorpå spillerne spekulerer i dem som om det skulle vært kryptovaluta. En god fangst kan kjapt betale for både en husutvidelse og en bro på øya.

De datastyrte landsbyboerne har tonnevis av sjarm, slik at selv folk som aldri har møttes før får felles bekjente å slarve om.

Thea Severine Sliper Helset (19) fra Volda engasjerer seg sterkt i de digitale innbyggernes liv, og forteller begeistret om da hun brøt opp en slåsskamp mellom den blå høna Ken og katten Raymond – hvis forhold er mildt sagt anstrengt.

– De var tilfeldigvis på samme sted, og da følte Ken for å rakke ned på og mobbe Raymond. Det ble rene slåsskampen med bobler og røyk og tårer over hodene deres. Jeg måtte hoppe inn med håven min og slå Ken i hodet flere ganger for å få ham til å slutte.

INNBYGGER: Thea studerer hjorten Beau, som tar en hvilestund på øya hennes. (Foto: Privat)

Gavekultur

For kronisk syke Charlotte Isabel Aronsen (27) i Fredrikstad har dataspill generelt, og «Animal Crossing» spesielt, vært viktig av andre grunner.

– Uten gaming hadde jeg nok ikke orket livet, sier Charlotte, som er sengeliggende mye av tiden.

– Det var ikke stort som forandret seg for meg da Covid-19 ble et faktum i Norge. Det eneste var at behandlingene mine, som fysioterapi og sykehusbesøk, ble midlertidig stoppet.

Fordi hun bruker mye tid i spillet, og dermed samler opp mange gjenstander – ofte ting folk er på leting etter – har miljøet rundt spillet det blitt en måte å delta i samfunnet.

– Det har jo blitt en skikkelig økonomi rundt AC, hvor folk selger ting på Ebay og Nookazon [nettmarked hvor AC-gjenstander byttes mot ekte penger, journ.anm.], sier hun.

–  Jeg gir bort ting som andre kanskje ville tatt betalt for. Siden jeg ikke kan gi mye til «den virkelige verden» får jeg glede av å hjelpe andre i «Animal Crossing».

GAVEKULTUR: Det hersker en utstrakt gavekultur mellom spillere, men det finnes også svartebørser for spillgjenstander. Charlotte Isabel Aronsen velger å være generøs. (Foto: Privat)

«Fryd!»

Koronasituasjonen og spillet suksess later til å være tett sammenbundet - det tilbyr en flukt fra monotoni og bekymringer. Fra stua si i Williamsburg beskriver Amy opplevelsen som «virkelighetsflukt, men med andre mennesker».

– Jeg tekster mer med disse folkene enn jeg har gjort med noen andre i hele livet mitt. Det er ren fryd. «Jeg fanga en hai!» Fryd for haien. «Jeg har omdekorert til nattklubb!» Fryd for nattklubben. Midt i at alt er føkka er det denne meldingstråden som bare... fryd!

For Amy blir det en kontrast til hverdagen i New York akkurat nå. Pandemien har truffet USA hardere enn Norge, og når Amy prater med venner hun møter ansikt til ansikt blir temaet kjapt «the real shit».

– Karantenen, demonstrasjonene, nye prøvesvar og symptomer jeg har fått. Da er det en velsignelse når jeg får en liten «ping!» midt i en sangtime, og det er sånn, «jeg fikk en blå rose!» Da blir jeg sånn, «takk føkkings gud!»

Kostymekonkurranse

På den transkontinentale bursdagsfesten har tiden kommet for trippel kostymekonkurranse. Det er Pride-måned, men som så mye annet er paradene og festlighetene avlyst, så det er kanskje ikke helt tilfeldig at den første kategorien Ida annonserer er «Proud and loud».

Hun kler seg i dress og flosshatt og stiller seg opp som dommer ved kakebordet. Amy er først ut og får endelig bruk for tryllestaven - den som lar spillere skifte mellom forhåndskuraterte antrekk på et blunk.

 

KOSTYMEKAMP: I kostymekonkurransen slår Amy til med et «bi-fabulous» antrekk i «Proud & Loud»-kategorien. (Video: Martin Bergesen)

 
Hun kommer løpende inn med kjole og tiara i samme stil som Audrey Hepburn i «Breakfast at Tiffany's». Og for å hamre det inn litt ekstra:

– Even though she's formal in the front...

Hun snur seg og avslører en regnbuefarget ryggsekk.

– ...she's a rainbow in the back.

Jubel og anerkjennelse. De vasser gjennom assorterte kosebukser og shorts i kategorien for slaskete hjemmekontor-antrekk, før de lander på tredje og siste utfordring:

Den beste Ida-en.

– Dette er Ida med... Når vi har reist... Den lange frakken?

– Jepp, vi gjorde Stavanger i den frakken, bekrefter Ida.

– Ikke sant? Jeg har til og med endra frisyre.

Ida innser at hun ikke har lagt merke til at Sams hår matcher hennes eget i virkeligheten – kort på sidene, lenger oppå – før nå.

– Har du hatt på hatt frem til nå?

– Ja, så du ikke skulle se sveisen.

– Det er dedikasjon, skyter Erik inn.

Tross gode forsøk fra de øvrige festdeltagerne gjør Ida kort prosess.

– Sorry, folkens, men Sam har virkelig...

Spredt enighet på FaceTime – Sam er overlegen.

– I rettferdighetens navn har jeg kjent Ida mye lenger.

For sikkerhets skyld viser Sam frem de to reserveantrekkene sine – inkludert den svarte genser/kosebukse-komboen Ida har på seg denne kvelden.

 

STOLLEKEN: Sam, Erik og Amy kjemper om «glory» mens Ida spiller okarina. (Video: Martin Bergesen)

- Egne regler

Hvor lenge kan vennene opprettholde dette før de – og millioner av andre spillere – går lei av blomsterdyrking og oppussing?

– På et tidspunkt har du betalt ned huset eller nådd målene spillet gir deg, og da må du bare finne opp dine egne regler, sier Vlad.

– Nintendo er veldig åpne rundt det. Vil du ha mer innhold, må du spille med andre folk.

Likevel, han tror det må mer innsats til fra Nintendo sin side om de skal holde fenomenet i live. Antagelig har han et poeng.

Ser man til «Fortnite», et spill med tilsvarende sosial plattform-status, forsøker spillskaperne konstant å holde opplevelsen fersk gjennom konserter, kinovisninger og å drastisk kaste om på spillverdenen.

Til sammenligning er Nintendo nesten passive i sin tilnærming. Spillet responderer på sesongene – det blir snø og julefeiring – og månedsutfordringer dukker opp jevnt og trutt, som bryllupsfotografi i juni eller jakt på påskeegg i april. At spillere endelig får lov til å svømme i sjøen rundt øya nå ses som en stor nyhet.

INNESTENGT SOMMER: Med koronaisolasjon inne og null klimaanlegg til å kjempe mot de 28 varmegradene utenfor tyr Vlad og Sam til Switch. Svømming skjer først og fremst i spillet. (Foto: Privat)

Mens noen i vennegjengen nærmer seg 500 timer i spillet er samfunnet på vei ut av koronadvalen. Ida er forhåpentligvis tilbake i jobb rundt skolestart, mens New York er på vei inn i andre fase av gjenåpningen sin. Bobla de har vært i, med mengder av tid til spilling og slarv, vil sprekke og de vil måtte prioritere hardere.

– I mars kommer vi til å ha brukt ett år i spillet, sier Erik.

– Hva kommer til å være forskjellig fra forrige mars som holder det interessant?

Foreløpig virker det likevel ikke som de planlegger å sette ned tempoet.

– Forleden drømte jeg at jeg hadde en femstjerners øy, sier Erik.

– Så våkna jeg opp, og det var ikke sant. Kanskje jeg har spilt litt for mye når det siver inn i drømmene mine?

Rundt ham bobler FaceTime-vinduene mens Sam beroliger ham:

– Jeg har hatt minst fem «Animal Crossing»-drømmer siden vi starta.

Denne saken er en del av artikkelserien «Norske spillere», og er produsert med støtte fra stiftelsen Fritt Ord.

Har du et tips om spennende spillere eller spillmiljøer vi kan skrive om? Send en mail.

Se alle Rad Crew-artikler (og podcaster) på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Negativt
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Kostymekonkurranser, korona-trygg dating og selvpleie - er det noe «Animal Crossing» ikke kan brukes til?
Jo mere vi er sammen
Martin Bergesen

– Okay. So. Party people.

Det er fødselsdagen til Ida Dahl (31) i Oslo, og hun står klar med selskapsleker på løpende bånd. Etter litt knot har hun og kona Barbro Andersen (33) klart å samle et knippe venner hele veien fra New York. Nå er timen omsider slagen:

– Vi er klare for den første....

– Å nei, jeg føkka opp!

Amy Marie Stewart (35), noe forsinket, har så vidt rukket å få et kompliment for den grønne kjolen sin før hun innser at hun må snu i døra.

– Jeg glemte tryllestaven min hjemme.

I Facetime-vinduet tar hun seg til munnen og gjør store øyne, mens Amy i den grønne kjolen setter seg på returflyet for å hente den magiske pinnen som vil la henne bære en hel garderobe rundt i lomma.

Hvordan skal hun ellers hevde seg i kostymekonkurransen?

I vinduene applauderer Bushwick-beboer Erik K. Ellingson (30) mens samboerparet Samantha «Sam» Hernandez (34) og Vladimir «Vlad» Weinstein (30) flirer av det Ida oppsummerer som «a very Amy thing to do».

Snakkis

Dette er akkurat så komplisert og ubesværet som et bursdagsselskap anno 2020 kan bli. Sammen, hver for seg, på tvers av kontinenter, med samtaleemner som ville gitt null mening i 2019. Og åstedet er årets mest definerende storspill:

«Animal Crossing: New Horizons».

Nintendo Switch-spillet ble lansert nærmest synkront med pandemitiltakene, og hadde i mai solgt i 13.4 millioner eksemplarer verden over. Uante mengder spillere i varierende grad av korona-isolasjon har tatt fatt på oppgaven med å bygge et bekymringsløst mini-samfunn på hver sin øde øy.

Spillet - det nyeste i en serie som har vart siden 2001 - er blitt den typen snakkis som makter å bryte ut av den tradisjonelle spillsfæren og treffe alt fra veteraner til som ikke har rørt en spillkontroll siden barndommen.

Der «Pokemon Go!» var et utendørsfenomen som brakte fremmede og venner sammen er dette innendørssvaret – om enn i mindre utstrekning, siden førstnevnte er gratis på mobil. Sistnevnte kommer til sammenligning på rundt fem lapper, i hvert fall om du ikke eier spillkonsollen fra før.

KJØPTE SWITCH: Ida og Barbro har til sammen spilt «Animal Crossing: New Horizons» i nesten 800 timer siden mars.
(Foto: Privat)

Besøk

Ida og Barbro var blant dem som kjøpte seg Switch ene og alene for «Animal Crossing», rundt tida da pandemien først skylte inn over landet og gjorde eremitter av alle og enhver. Da hadde Sam og Vlad ifølge Ida snakket om spillet «non-stop».

– De skjønte omfanget av det som kom til å skje ganske tidlig, så de har isolert seg siden starten av mars.

Snart hadde Ida og Barbro et eget yogaområde på øya si, Yogaville, en frukthage og en strand hvor de begravet husalven Dobby fra «Harry Potter»-bøkene. Barbro lærte seg å plante og krysspollinere blomster på den idylliske øya si.

– Det er uskyldig, sier hun.

– Barnslig og gledesfylt.

«Animal Crossing» er bedagelig og selvstyrt, med et tydelig naturfokus. Det finnes alltid noe å pusle med. Foruten hagearbeid finnes det insekter og fisk som kan fanges for salg eller utstilling, mens trær og steiner kan hugges for byggematerialer til møbler og redskaper.

Og kanskje best av alt:

Man kan dra på besøk til andre spilleres øyer.

BURSDAG: Erik, midt i transkontinental bursdagsfeiring fra leiligheten i New York.
(Foto: Privat)

Fellesdo

Denne lørdagskvelden har Barbro og Ida lagt opp til et helt program på øya si. De har gravd ned over førti gaver på øya til skattejakten, dekket bordene med kaker og cupcakes og satt ut nok smellbonboner til å sette en støkk i all lokal fauna.

– Hvor fikk dere cupcakes? spør Sam.

– Det er så søtt.

De spiser dem og oppdager at de er som frukt – de gir kraft til å knuse steiner. Og i og med at Ida og Barbro har dandert steinene på øya i en perfekt sirkel (en prosess som involverer å fylle hver flekk av øya med søppel i dagevis) kommanderer bursdagsbarnet dem til å gå på do. Det er den eneste sikre måten å kvitte seg med fruktkrefter og trygge steinhagen.

– Dette blir en av aktivitetene vi gjør sammen!

Alle setter fart mot huset til Barbro for å låne øyas eneste toalett. Sam kommer rennende på etterskudd.

– Hvor er dere? Rommet til høyre, ikke sant?

Hun løper inn på badet hvor spillfigurene til Erik, Ida og Amy allerede bytter på å sitte på doen, skjære grimaser og posere for bilder – avbrutt av stadige latterkuler.

– Erik, hvorfor gråter du? spør Amy.

– Fordi det er et lykkelig øyeblikk!

Etter fem vidunderlig absurde minutter følger Ida opp den improvisert do-konferansen med en skattejakt, før de gir seg i kast med stollek på stranda.

DOTUR: Sam forsøker å kvitte seg med cupcake-kreftene. (Foto: Martin Bergesen)

Hjemmebesøk

I mindre korona-pregede tider pleier Ida, Barbro, Sam og Vlad å treffes ansikt til ansikt og finne på ting sammen. Amerikanerne har blitt med opp til Preikestolen, mens nordmennene har kost seg med maten i New York.

– Tilfeldighetene skal ha det til at man finner folk med ganske like verdier på andre siden av Atlanteren. Det er ikke A4-vennskapet, men to-tre ganger i året blir det til at vi sees, sier Ida.

– Vi har en ro i at det ikke er noe som må skje hele tiden, men når vi gjør noe gjør vi det for å oppleve det sammen. Å sitte inne og se film og spille brettspill kan være en like god opplevelse som å gå Preikestolen.

DER..: Ida og Barbro på besøk hos Sam i New York. (Foto: Vladimir Weinstein)
...OG HER: Barbro, Ida, Sam og Vlad sammen i Norge. (Foto: Privat)

Tiden i mellom besøkene har blitt brukt på Facetime-samtaler og Facebook-meldingstråder som når bibelske lengder, men spillingen har knyttet dem tettere ihop og fått dem til å tilbringe mer tid sammen. De har også blitt kjent med Amy og Erik på denne måten.

For dem er «Animal Crossing» er mer enn et spill – det er stedet hvor de møtes og gjør ting sammen. De oppdaterer hverandre på livshendelser, som at Ida har holdt foredrag for Erna Solberg denne uka, men så dreier praten kjapt over på det de gjør på øyene sine.

For Sam blir det å dra på besøk til hverande som å bli invitert hjem.

– Det er mer relaterbart og håndgripelig enn bare «hei, skjermen!»

Diktatur

En av de viktigste årsakene til følelsen av hjemmebesøk er at hver spiller kan sette et sterkt preg på omgivelsene med sin personlige smak.

Alle starter med den samme tomme øya (med minimale terrengvariasjoner), men det finnes ørten måter å forme den og uttrykke seg kreativt gjennom alt fra klesdesign til fantasifulle dekorasjoner. Kanskje har Ida og Barbro et yogasenter, men de har også en dunkelt belyst kjeller med nifse porselensdukker.

UHYGGE: Ida og Barbros interiørvalg tar en mørk vending. (Foto: Martin Bergesen)

I takt med at øysamfunnet vokser fram befolkes det av et assortement søte snakkende dyr som må innfinne seg med hva enn spilleren velger av dekorasjoner, infrastruktur, offisielle slagord og t-skjorteslagord.

Samtidig opparbeider man stadig mer lånegjeld til øyas egentlige sjef, den japanske mårhunden/hyperkapitalisten Tom Nook, for å få råd til å utvide huset sitt og utvide med nye rom som kan dekoreres etter eget ønske.

PIKSELFJES: Perle-entusiast Camilla Dybdahl fra Gjøvik har overført hobbyen til spillet og lager selvportretter i det innebygde tegneprogrammet. - Jeg har brukt omlag 10-15 timer per bilde. Det er tidkrevende, og det er mye telling for at bildet skal bli rett. Foto: Privat

Slik blir hver øy et lunt diktatur, med et sjøfly som eneste fluktvei. Eller ankomstvei for spillere som skal vanne blomster, bytte sjeldne gjenstander eller feire bursdag.

Dette er hverken første eller siste gang de arrangerer selskapsleker i «Animal Crossing». Ida mener det å være sammen i spillet gir en ny dimensjon til samtalene deres.

– Vi får en felles opplevelse av det vi gjør i dette virtuelle rommet i mye større grad enn å bare observere hva som skjer på andre enden av en telefon.

Sosiale rom

Romligheten i slike spill – muligheten til å være sammen over avstander og dele opplevelser – ser ut til å gripe stadig flere som et alternativ til tradisjonelle sosiale medier.

Allerede i fjor skrev New York Times-journalist Peter Suderman at dataspill «er i ferd med å transformeres fra hyperfokuserte solo-aktiviteter til vedvarende sosiale rom».

Formuleringen var en smule bakpå - folk har da levd sosiale nettliv via spill i årtier allerede - men overskriften stilte et interessant spørsmål:

«Er dataspill det beste nye sosiale nettverket?»

«Animal Crossing: New Horizons» virker som et slags svar på dette, i måten det er blitt omfavnet både av hvermannsen, kjendiser og merkevarer.

Mens sangeren T-Pain inviterte fansen til å henge på øya si, skapte Elija Wood overskrifter ved å besøke øya til Jessica, en tilfeldig Twitter-følger. Politiker Alexandria Ocasio-Cortez på sin side droppet den vanlige dør-til-dør-valgkampen til fordel for å besøke potensielle velgeres øyer.

Manusforfatter og spilljournalist Gary Whitta har på sin side laget Animal Talking, et talkshow inni spillet (strømmet via Twitch) med kjentfolk som Sting, Danny Trejo og Kevin Smith.

Og la oss aldri glemme at det finnes en offisiell Kentucky Fried Chicken-øy.

Her i Norge har både avlyste konfirmasjonsfeiringer og 17. mai-fester blitt reddet ved å flyttes inn i spillet. Stian Blipp viste frem øya si da NRK lagde reportasje om Nasjonalmuseet, som hadde gjort de mest kjente verkene sine tilgjengelig som dekorasjoner. Noen bruker til og med spillet til dating.

 

(TALKSHOW: Med Animal Talking har Gary Whitta laget et virtuelt talkshow inni spillet. Video: Gary Whitta)

Koronadating

Da Henrik Ingvarsson Karlsen la inn en «Animal Crossing»-referanse i Tinder-profilen sin, var det med håp om å avskrekke enkelte og more andre.

– Jeg tenkte at «dette er nørd», sier Henrik.

– Men om noen vil matche da er det mer sannsynlig at hun ikke har et problem med at jeg gamer.

Henrik, som har spilt siden han plukket opp en Game Boy under oppveksten i Midt-Troms, har på tidligere dater opplevd at spillhobbyen har vært et hinder.

– Det er så mye rare holdninger rundt gamere – «han her fyren virker ikke stabil».

Under fakta om jobb (butikksjef), alder (36), bosted (Oslo), høyde (180 cm) og stjernetegn (Tyrannosaurus Rex) skrev han:

«Kjenner overhodet ingenting til at isolasjonen går innpå meg. Den blå kaninen på Animal Crossing-øya sier jeg er ved mine fulle fem, og hvem er jeg til å tvile på han?»

Snart matchet han og fikk melding med smilefjes:

«Hei! Jeg kjøpte Animal Crossing i går. Har jeg mye å glede meg til?»

Etter en dag med teksting utvekslet de Dodo-koder for noe de definerte som «en halvveis date». Så vandret to figurer som lignet dem selv rundt på øya til Henrik, mens de chattet over Tinder og han pekte ut de personlige prosjektene sine - hovedårsaken til at han liker spillet.

Henrik Ingvarsson Karlsen tok første Tinder-date på øya si. (Foto: Privat)

– Jeg bygger et bandrom, gjør kjelleren i huset om til en mini-arkadehall og lager flagg på øya med alien-skalle hvor det står «believe».

Han viste henne også museet sitt, stedet hvor fossiler, fisk og småkryp ender opp på utstilling. Noe som var perfekt, all den tid hun utdannet seg innen museologi.

– Det var en måte å bryte isen, jeg følte en sterkere tilstedeværelse enn om vi bare hadde chattet. Man kan bare anta hvor mange baller enkelte mennesker har i lufta samtidig når man chatter, men her visste jeg at hun snakket bare med meg fordi hun gamer samtidig som hun skrev.

Etter litt dating ansikt til ansikt endte de som venner, og spiller ennå «Animal Crossing» sammen. for Henrik har det gitt mersmak - han gjentar gjerne denne typen Tinder-date «hvis anledningen byr seg».

Sjarm

Å bruke spillet i tospann med tradisjonelle sosiale medier som Twitter, Instagram, Snapchat og Facebook ser ut til å være en gjenganger blant dem som spiller det sosialt.

Den største Facebook-gruppen for spillet i Norge er «Animal Crossing New Horizons NORGE», hvor Ida og Henrik bare er to av over 2700 medlemmer – mange av dem særdeles aktive.

Fremmede inviterer hverandre på besøk når de trenger blomstene sine vannet eller de har gode priser på neper - spillets svar på aksjer (fordi aksje og nepe er samme ord på japansk).

En omreisende og konstant forkjølet gris selger neper hver søndag, hvorpå spillerne spekulerer i dem som om det skulle vært kryptovaluta. En god fangst kan kjapt betale for både en husutvidelse og en bro på øya.

De datastyrte landsbyboerne har tonnevis av sjarm, slik at selv folk som aldri har møttes før får felles bekjente å slarve om.

Thea Severine Sliper Helset (19) fra Volda engasjerer seg sterkt i de digitale innbyggernes liv, og forteller begeistret om da hun brøt opp en slåsskamp mellom den blå høna Ken og katten Raymond – hvis forhold er mildt sagt anstrengt.

– De var tilfeldigvis på samme sted, og da følte Ken for å rakke ned på og mobbe Raymond. Det ble rene slåsskampen med bobler og røyk og tårer over hodene deres. Jeg måtte hoppe inn med håven min og slå Ken i hodet flere ganger for å få ham til å slutte.

INNBYGGER: Thea studerer hjorten Beau, som tar en hvilestund på øya hennes. (Foto: Privat)

Gavekultur

For kronisk syke Charlotte Isabel Aronsen (27) i Fredrikstad har dataspill generelt, og «Animal Crossing» spesielt, vært viktig av andre grunner.

– Uten gaming hadde jeg nok ikke orket livet, sier Charlotte, som er sengeliggende mye av tiden.

– Det var ikke stort som forandret seg for meg da Covid-19 ble et faktum i Norge. Det eneste var at behandlingene mine, som fysioterapi og sykehusbesøk, ble midlertidig stoppet.

Fordi hun bruker mye tid i spillet, og dermed samler opp mange gjenstander – ofte ting folk er på leting etter – har miljøet rundt spillet det blitt en måte å delta i samfunnet.

– Det har jo blitt en skikkelig økonomi rundt AC, hvor folk selger ting på Ebay og Nookazon [nettmarked hvor AC-gjenstander byttes mot ekte penger, journ.anm.], sier hun.

–  Jeg gir bort ting som andre kanskje ville tatt betalt for. Siden jeg ikke kan gi mye til «den virkelige verden» får jeg glede av å hjelpe andre i «Animal Crossing».

GAVEKULTUR: Det hersker en utstrakt gavekultur mellom spillere, men det finnes også svartebørser for spillgjenstander. Charlotte Isabel Aronsen velger å være generøs. (Foto: Privat)

«Fryd!»

Koronasituasjonen og spillet suksess later til å være tett sammenbundet - det tilbyr en flukt fra monotoni og bekymringer. Fra stua si i Williamsburg beskriver Amy opplevelsen som «virkelighetsflukt, men med andre mennesker».

– Jeg tekster mer med disse folkene enn jeg har gjort med noen andre i hele livet mitt. Det er ren fryd. «Jeg fanga en hai!» Fryd for haien. «Jeg har omdekorert til nattklubb!» Fryd for nattklubben. Midt i at alt er føkka er det denne meldingstråden som bare... fryd!

For Amy blir det en kontrast til hverdagen i New York akkurat nå. Pandemien har truffet USA hardere enn Norge, og når Amy prater med venner hun møter ansikt til ansikt blir temaet kjapt «the real shit».

– Karantenen, demonstrasjonene, nye prøvesvar og symptomer jeg har fått. Da er det en velsignelse når jeg får en liten «ping!» midt i en sangtime, og det er sånn, «jeg fikk en blå rose!» Da blir jeg sånn, «takk føkkings gud!»

Kostymekonkurranse

På den transkontinentale bursdagsfesten har tiden kommet for trippel kostymekonkurranse. Det er Pride-måned, men som så mye annet er paradene og festlighetene avlyst, så det er kanskje ikke helt tilfeldig at den første kategorien Ida annonserer er «Proud and loud».

Hun kler seg i dress og flosshatt og stiller seg opp som dommer ved kakebordet. Amy er først ut og får endelig bruk for tryllestaven - den som lar spillere skifte mellom forhåndskuraterte antrekk på et blunk.

 

KOSTYMEKAMP: I kostymekonkurransen slår Amy til med et «bi-fabulous» antrekk i «Proud & Loud»-kategorien. (Video: Martin Bergesen)

 
Hun kommer løpende inn med kjole og tiara i samme stil som Audrey Hepburn i «Breakfast at Tiffany's». Og for å hamre det inn litt ekstra:

– Even though she's formal in the front...

Hun snur seg og avslører en regnbuefarget ryggsekk.

– ...she's a rainbow in the back.

Jubel og anerkjennelse. De vasser gjennom assorterte kosebukser og shorts i kategorien for slaskete hjemmekontor-antrekk, før de lander på tredje og siste utfordring:

Den beste Ida-en.

– Dette er Ida med... Når vi har reist... Den lange frakken?

– Jepp, vi gjorde Stavanger i den frakken, bekrefter Ida.

– Ikke sant? Jeg har til og med endra frisyre.

Ida innser at hun ikke har lagt merke til at Sams hår matcher hennes eget i virkeligheten – kort på sidene, lenger oppå – før nå.

– Har du hatt på hatt frem til nå?

– Ja, så du ikke skulle se sveisen.

– Det er dedikasjon, skyter Erik inn.

Tross gode forsøk fra de øvrige festdeltagerne gjør Ida kort prosess.

– Sorry, folkens, men Sam har virkelig...

Spredt enighet på FaceTime – Sam er overlegen.

– I rettferdighetens navn har jeg kjent Ida mye lenger.

For sikkerhets skyld viser Sam frem de to reserveantrekkene sine – inkludert den svarte genser/kosebukse-komboen Ida har på seg denne kvelden.

 

STOLLEKEN: Sam, Erik og Amy kjemper om «glory» mens Ida spiller okarina. (Video: Martin Bergesen)

- Egne regler

Hvor lenge kan vennene opprettholde dette før de – og millioner av andre spillere – går lei av blomsterdyrking og oppussing?

– På et tidspunkt har du betalt ned huset eller nådd målene spillet gir deg, og da må du bare finne opp dine egne regler, sier Vlad.

– Nintendo er veldig åpne rundt det. Vil du ha mer innhold, må du spille med andre folk.

Likevel, han tror det må mer innsats til fra Nintendo sin side om de skal holde fenomenet i live. Antagelig har han et poeng.

Ser man til «Fortnite», et spill med tilsvarende sosial plattform-status, forsøker spillskaperne konstant å holde opplevelsen fersk gjennom konserter, kinovisninger og å drastisk kaste om på spillverdenen.

Til sammenligning er Nintendo nesten passive i sin tilnærming. Spillet responderer på sesongene – det blir snø og julefeiring – og månedsutfordringer dukker opp jevnt og trutt, som bryllupsfotografi i juni eller jakt på påskeegg i april. At spillere endelig får lov til å svømme i sjøen rundt øya nå ses som en stor nyhet.

INNESTENGT SOMMER: Med koronaisolasjon inne og null klimaanlegg til å kjempe mot de 28 varmegradene utenfor tyr Vlad og Sam til Switch. Svømming skjer først og fremst i spillet. (Foto: Privat)

Mens noen i vennegjengen nærmer seg 500 timer i spillet er samfunnet på vei ut av koronadvalen. Ida er forhåpentligvis tilbake i jobb rundt skolestart, mens New York er på vei inn i andre fase av gjenåpningen sin. Bobla de har vært i, med mengder av tid til spilling og slarv, vil sprekke og de vil måtte prioritere hardere.

– I mars kommer vi til å ha brukt ett år i spillet, sier Erik.

– Hva kommer til å være forskjellig fra forrige mars som holder det interessant?

Foreløpig virker det likevel ikke som de planlegger å sette ned tempoet.

– Forleden drømte jeg at jeg hadde en femstjerners øy, sier Erik.

– Så våkna jeg opp, og det var ikke sant. Kanskje jeg har spilt litt for mye når det siver inn i drømmene mine?

Rundt ham bobler FaceTime-vinduene mens Sam beroliger ham:

– Jeg har hatt minst fem «Animal Crossing»-drømmer siden vi starta.

Denne saken er en del av artikkelserien «Norske spillere», og er produsert med støtte fra stiftelsen Fritt Ord.

Har du et tips om spennende spillere eller spillmiljøer vi kan skrive om? Send en mail.

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Jo mere vi er sammen

Positivt
Negativt
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
dark mode