Annonse

Flåklypa Grand Prix

Underholdende på Flåklypatoppen.

Flåklypa Grand Prix

Underholdende på Flåklypatoppen.
3:57
15:19
Utvikler
Ravn Studio
Utgiver
Pan Interactive
Slippdato
7. mai 2010
Plattformer
DS
Annonse
15:19
3:57
Denne artikkelen er skrevet av vår satire-konsulent Segata Satiro, og følgelig bare bambus.

Norske Ravn Studio står bak det nye Flåklypa-spillet til Nintendo DS, og bare for å ha sagt det med en gang: Det er et sjarmerende lite spill de har snekret sammen.

Alle har vel et eller annet forhold til Kjell Aukrust og Ivo Caprino sin prisbelønte dukkefilm. PC-spillet som ble sluppet for ti år siden har solgt over 300.000 eksemplarer, og det er nok ikke små forventninger Ravn Studio har til DS-spillet de har jobbet med den siste tiden.  

Spillet har allerede forhåndssolgt i 30.000 eksemplarer og det har blir lagt ned mye tid og arbeid i å promotere spillet, blant annet så har noen heldige fått seg en kjøretur i selveste Il Tempo Gigante.

MINISPILL UTEN SÆRLIG MOTSTAND

Det er ikke med rent lite forventninger jeg putter kassetten med Flåklypa-spillet på ned i DS-konsollen.

«Flåklypa Grand Prix» har betydd mye for meg helt siden jeg så filmen første gang på kino som liten guttunge, og siden den gang har jeg sett den flere ganger enn jeg kan huske.

Grafikken er søt og fargerik og stemmene fra filmen er snedig puttet inn i spillet. Når Leif Justers fortellerstemme åpenbarer seg kjenner jeg det går kaldt nedover ryggen min i ren nostalgisk effekt.

Nå er nok ikke jeg en del av den kundegruppen som Ravn Studio primært ønsker å nå med dette spillet, noe som merkes veldig godt på vanskelighetsgraden. «Flåklypa Grand Prix» er nemlig veldig, veldig lett.

Det tar meg ikke lang tid å finne ut alt som Flåklypatoppen har å by på og jeg er i tillegg litt skuffet over at det her ikke er mulig å utforske noe utenfor dette området. Under Flåklypatoppen ligger det jo en hel liten by med potensialet for mye moro.

Alt fokus er isteden flyttet til hjemstedet til Solan, Ludvig og Reodor, og på Flåklypatoppen er det en del minispill og oppgaver man kan boltre seg i. Minispillene er varierte og fine, men tempoet kunne godt ha blitt skrudd opp litt.

I og med at dette spillet forsøker å appellere både til barn og foreldrene deres, ville en funksjon for å stille inn alderen sin vært et kjærkomment tilskudd. På denne måten kunne det blitt litt mer utfordring enn det ferdige produktet leverer.

AVSTUMPET RACING-DEL

I racingdelen av spillet kan man velge vanskelighetsgrad på løpene, men her kjennes det meste veldig tilfeldig.

Det er helt tydelig at utviklerne har latt seg inspirere av «Micro Machines» da de lagde racingdelen. For dette kjennes helt identisk ut, og er til tider veldig underholdende. Dessverre får vi kun knappe fire baner å svi gummi på. I minste laget, syns nå jeg.

Det er heller ikke noen mulighet for flerspiller her – hva passer vel bedre å spille sammen med venner enn nettopp bilspill?

En annen stor del av spillet er å samle puslespillbrikkene til Ludvig som han har klart å surre bort rundt om på Flåklypatoppen. Disse begynner med relativt få antall brikker og blir mer intrikate etter hvert. Puslespill er jo noe som fungerer ypperlig med DS sin pekeskjerm og er en artig ting å fordrive tiden på.

Ettersom man pusler ferdig bildene får man premier i form av flere biler å kjøre med i bilspillet og deler til å bygge ferdig Il Tempo Gigante. Musikken i spillet er veldig vanedannende, de siste dagene har jeg gått rundt og plystret på Flåklypa-sangen til stor irritasjon for de i min omgangskrets. Hva vet vel de, det er en fantastisk sang!

Det er ingen tvil om at «Flåklypa Grand Prix» inneholder mye moro for både små og store, men det kunne vært så mye mer. Grafikk og lyd er akkurat hva man forventer av en DS-tittel og minispillene er varierte og morsomme.

Men det som hindrer spillet i å nå helt opp i den øvre delen av karakterskalaen er at det ikke er noen flerspiller til racingdelen, det er også for få baner å velge mellom. Større barn som har spilt litt fra før vil rase igjennom spillet på svært kort tid, og selv om det er mulig å spille minispillene flere ganger og sette bedre poengnoteringer så er det for få av dem.

Undertegnede fullførte spillet i løpet av et par timer, og da var gullmedalje oppnådd på de fleste minispillene. Mindre barn og barn som ikke har så mye erfaring med spill vil nok bruke mer tid, men én ting jeg har lært i løpet av mine år som lærervikar er å ikke undervurdere hvor fort barn lærer seg nye ting.

Her kunne en flerspillerfunksjon gjort at spillet kunne holdt på interessen mye lenger. Samtidig så er Flåklypa et spill som sjarmerer seg rett inn i hjertet på både store og små, og jeg ser frem i mot en oppfølger som gjør det hele større og mer utfordrende.

Se alle podcaster på Podcast-sidene.
Les alle våre «Den gangen da...»-tekster på undersiden her, eller se andre retrosaker her.
Les mer om spillrelaterte ting som skjer i Norge på vår underside her.
Les mer om e-sport og konkurransespilling på vår underside her.
Les flere meninger på vår samleside her.
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3
Oppsummering
Positivt
Negativt
Skjermbilder (klikk for større)
No items found.
Underholdende for hele familien på Flåklypatoppen.
Flåklypa Grand Prix
Tom Wilhelm Ødegård

Norske Ravn Studio står bak det nye Flåklypa-spillet til Nintendo DS, og bare for å ha sagt det med en gang: Det er et sjarmerende lite spill de har snekret sammen.

Alle har vel et eller annet forhold til Kjell Aukrust og Ivo Caprino sin prisbelønte dukkefilm. PC-spillet som ble sluppet for ti år siden har solgt over 300.000 eksemplarer, og det er nok ikke små forventninger Ravn Studio har til DS-spillet de har jobbet med den siste tiden.  

Spillet har allerede forhåndssolgt i 30.000 eksemplarer og det har blir lagt ned mye tid og arbeid i å promotere spillet, blant annet så har noen heldige fått seg en kjøretur i selveste Il Tempo Gigante.

MINISPILL UTEN SÆRLIG MOTSTAND

Det er ikke med rent lite forventninger jeg putter kassetten med Flåklypa-spillet på ned i DS-konsollen.

«Flåklypa Grand Prix» har betydd mye for meg helt siden jeg så filmen første gang på kino som liten guttunge, og siden den gang har jeg sett den flere ganger enn jeg kan huske.

Grafikken er søt og fargerik og stemmene fra filmen er snedig puttet inn i spillet. Når Leif Justers fortellerstemme åpenbarer seg kjenner jeg det går kaldt nedover ryggen min i ren nostalgisk effekt.

Nå er nok ikke jeg en del av den kundegruppen som Ravn Studio primært ønsker å nå med dette spillet, noe som merkes veldig godt på vanskelighetsgraden. «Flåklypa Grand Prix» er nemlig veldig, veldig lett.

Det tar meg ikke lang tid å finne ut alt som Flåklypatoppen har å by på og jeg er i tillegg litt skuffet over at det her ikke er mulig å utforske noe utenfor dette området. Under Flåklypatoppen ligger det jo en hel liten by med potensialet for mye moro.

Alt fokus er isteden flyttet til hjemstedet til Solan, Ludvig og Reodor, og på Flåklypatoppen er det en del minispill og oppgaver man kan boltre seg i. Minispillene er varierte og fine, men tempoet kunne godt ha blitt skrudd opp litt.

I og med at dette spillet forsøker å appellere både til barn og foreldrene deres, ville en funksjon for å stille inn alderen sin vært et kjærkomment tilskudd. På denne måten kunne det blitt litt mer utfordring enn det ferdige produktet leverer.

AVSTUMPET RACING-DEL

I racingdelen av spillet kan man velge vanskelighetsgrad på løpene, men her kjennes det meste veldig tilfeldig.

Det er helt tydelig at utviklerne har latt seg inspirere av «Micro Machines» da de lagde racingdelen. For dette kjennes helt identisk ut, og er til tider veldig underholdende. Dessverre får vi kun knappe fire baner å svi gummi på. I minste laget, syns nå jeg.

Det er heller ikke noen mulighet for flerspiller her – hva passer vel bedre å spille sammen med venner enn nettopp bilspill?

En annen stor del av spillet er å samle puslespillbrikkene til Ludvig som han har klart å surre bort rundt om på Flåklypatoppen. Disse begynner med relativt få antall brikker og blir mer intrikate etter hvert. Puslespill er jo noe som fungerer ypperlig med DS sin pekeskjerm og er en artig ting å fordrive tiden på.

Ettersom man pusler ferdig bildene får man premier i form av flere biler å kjøre med i bilspillet og deler til å bygge ferdig Il Tempo Gigante. Musikken i spillet er veldig vanedannende, de siste dagene har jeg gått rundt og plystret på Flåklypa-sangen til stor irritasjon for de i min omgangskrets. Hva vet vel de, det er en fantastisk sang!

Det er ingen tvil om at «Flåklypa Grand Prix» inneholder mye moro for både små og store, men det kunne vært så mye mer. Grafikk og lyd er akkurat hva man forventer av en DS-tittel og minispillene er varierte og morsomme.

Men det som hindrer spillet i å nå helt opp i den øvre delen av karakterskalaen er at det ikke er noen flerspiller til racingdelen, det er også for få baner å velge mellom. Større barn som har spilt litt fra før vil rase igjennom spillet på svært kort tid, og selv om det er mulig å spille minispillene flere ganger og sette bedre poengnoteringer så er det for få av dem.

Undertegnede fullførte spillet i løpet av et par timer, og da var gullmedalje oppnådd på de fleste minispillene. Mindre barn og barn som ikke har så mye erfaring med spill vil nok bruke mer tid, men én ting jeg har lært i løpet av mine år som lærervikar er å ikke undervurdere hvor fort barn lærer seg nye ting.

Her kunne en flerspillerfunksjon gjort at spillet kunne holdt på interessen mye lenger. Samtidig så er Flåklypa et spill som sjarmerer seg rett inn i hjertet på både store og små, og jeg ser frem i mot en oppfølger som gjør det hele større og mer utfordrende.

Annonse
Publisert 
Andre artikler om emnet
No items found.
Andre artikler

Flåklypa Grand Prix

Positivt
Negativt
Annonse
Ansvarlig redaktør: Jarle Hrafn Grindhaug
Redaksjonssjef: Erik Fossum
Salg/Sales: sales@pressfire.no
dark mode