LOS ANGELES (PressFire.no): En av tingene vi gledet oss mest til før E3 var muligheten til å få prøve det nye «Far Cry»-spillet.
På hjemmebane
Der tidligere spill har tatt oss med til eksotiske lokasjoner, hvor vi sloss mot lokalbefolkningens fiender, befinner vi oss nå «hjemme» i USA, i en småby i Montana. Fiendene bærer symboler og flagg med både Americana og kristne symboler, og hyler slagord om patriotisme og rensing av de syndige som minner mye om bølgen av uttalte «alt-right»-entusiaster i dagens samfunn.
Det er kaos i småbyen som har blitt tatt over av kulten, og mennesker blir henrettet på åpen gate. Lederen av kulten, kalt «The Father», vil redde gjennom å ofre, og hans budskap er trist nok gjenkjennelig i flere historier vi har hørt i nyere tid.
Selv om spillet var under utvikling før dagens politiske landskap i USA, er det flere likhetstrekk å se, og jeg var spent på å se om utviklernes lovord om at spillets hovedintensjon ikke er i form av et politisk budskap er sant eller ei.
Uheldigvis fikk vi aldri noe konkret svar, for der E3-demoen kunne gitt oss et innblikk i tematikkens rolle i spillet, fikk vi heller en runde som stort sett bare ga oss det vi allerede vet om «Far Cry» i form av action og mekanikk.
Velkjent terreng i serien
For dere som er ukjent med spillserien er «Far Cry»-spillene et førstepersons skytespill i åpen verden. Spillene kan minne mye om stilen til «Grand Theft Auto»-spillene, men der «GTA» ofte har en historie som spiller en stor rolle i hvordan spillet utvikler seg er det omvendt i «Far Cry».
Ofte befinner man seg i en eksotisk lokasjon hvor en fiende av et slag har tatt over et område, og det er opp til deg å bekjempe dem. Du får en historie som du følger, men det er massevis av sideoppdrag du kan ta del i.
Som oftest tar du i bruk flere typer kjøretøy når du beveger seg rundt verdenen, og på veien møter du gjerne en mindre gruppe fiender du må bekjempe.
Det er bygninger/landsbyer du overtar sammen med sine allierte, noen av strategiske årsaker, andre fordi det er gøy. Det er også elementer av overlevelse i flere av spillene, hvorvidt det er i form av å jakte på dyr eller å snekre sammen nye våpen.
Det er elementet overlevelse som blir spennende å se hvordan løses dette nye «Far Cry»-spillet, som tar sted i en mer «sivilisert» verden enn de forrige spillene - men igjen, noe vi dessverre ikke fikk muligheten til å pirke i.
Til kirka vi går
Den starter på samme sted som vi allerede fikk se under Ubisoft sin pressekonferanse, hvor vi spilte sammen med flere roller som var styrt av kunstig intelligens. Sammen med piloten Nick Rye, skarpskytter Grace Armstrong og hunden Boomer prøvde vi å frigjøre byen ved å enkelt og greit ta livet av så mange som mulig - det er i hvert fall inntrykket vi satt igjen med.
På mange måter er dette som tidligere spill i serien, med lik mekanikk og typer våpen. Knappene var gjenkjennelige fra første stund, og menyen var enkel å manøvrere.
Estetisk sett ser spillet bedre ut enn tidligere. Områdene er fylt av små detaljer, både i landskap og blant befolkningens hus og eiendeler, som skaper en fin virkelighetsfølelse - du føler at du er i et «ingenmannsland» midt i USA, en bygd tatt over av sine egne, med en uhyggelig stillhet hengende i luften.
Vi sklir ned en bakke og begynner å skyte og det slår, og imuddelbart slår det oss hvor langt bak «Far Cry» henger når det kommer til selve våpen-delen - siktet er vanskelig å gjøre presist, og selv om våpnene er morsomme å bytte mellom, føles alle veldig like.
Soundtrack of our lives
Å kjøre over fiender mens radioen spiller av 70-talls rockeslagere som Ted Nungents «Stranglehold» gir med flashback til en av seriens mest kjente oppdrag fra «Far Cry 3», der man brenner en marijuanaåker til Skrillex sin «Make it bun dem».
Det var imidlertid en skuffelse å bli kastet ut av spillet fordi vi kjørte ut av området i demonstrasjonen – noe som ble forsterket av utrolig lange lastetidene. Det var derfor ikke mye vi fikk utforsket, bortsett fra kirken som alle fikk se i traileren, en skogsvei fylt av fiender, en bar og Nick sin flyhangar.
En gledelig overraskelse var imidlertid muligheten for å teste flyet til Nick, som var godt utstyrt med skytevåpen. Det er en effektiv måte å meie ned fiender fra luften. Så var demoen over.
Det var mye vi ønsket å se i prøverunden, inkludert hovedfienden kalt «The Father». En filmsekvens eller to ville også ha hjulpet, men vi satt dessverre igjen med at «Far Cry 5» føles veldig likt sine forgjengere.
Vi fikk prøvd flere våpentyper, kjørt forskjellige biler, bombet en konvoi med fra flyet og fisket. Jepp, fisking var del av demonstrasjonen, og selv om fiskedelen var morsom, håpet vi på mer.
Derfor er det rett og slett for tidlig å si noe mer om «Far Cry 5», annet enn at spillet rent estetisk sett ser bra ut, og at det minner mer om tidligere spill i serien.
Spillet har all mulighet til å bli det overlegne spillet i serien, men dette vil avhenge i stor grad av historien, slik utviklerne har solgt oss den, og om vi får mer variasjon i type oppdrag enn hva vi tidligere har fått.
Håpet om at historien vil løfte spillet til nye høyder og gi oss en «Far Cry»-opplevelse som aldri før lever, men etter denne prøverunden er vi nesten mer skeptiske enn før.
«Far Cry 5» kommer til PS4, Xbox One og pc 27. februar 2018.