(PressFire.no): Tidligere denne måneden stemte EUs Kulturkomité over å gå videre med en større satsing på dataspill til EU-parliamentet og EU-kommisjonen.

Franske Laurence Farreng var ansvarlig for å utarbeide en rapport. Hun startet arbeidet i desember 2021, og leverte en rekke forslag i slutten av april 2022.

Forslagene ble enstemmig vedtatt av komiteen, etter en lang periode med høringer og gjennomgang av et 107 sider langt dokument med innspill fra medlemslandene.

Nå er den endelige ordlyden i forslagene klar i en større rapport, som inneholder en rekke punkter det skal stemmes over blant medlemslandene allerede 9. november i år.

Potensielt vil store deler av dataspillkulturen i EU og Europa påvirkes om EU-parliamentet går inn for punktene i rapporten.

‍

– Et viktig økosystem

– Dataspill representerer et viktig økosystem for den Europeiske Union, både økonomisk og kulturelt, skriver Kulturkomiteen.

Ifølge komiteen spiller i dag halvparten av alle innbyggerne i EU dataspill, og det jobber nesten 100 000 mennesker i spillindustrien i EU – i mer enn 5000 spillselskaper.

Spillindustrien i EU omsetter for rundt 240 milliarder kroner i året, rundt en fjerdedel av film- og tv-industrien – men er i større vekst. Sektoren var en av få som hadde økning under pandemien.

– Dataspill er både en industri som EU kan promotere og et prima område for å promotere europeisk identitet og europeiske verdier.

Komiteen påpeker at dataspillbransjen er en smeltedigel av en rekke andre kulturer og ferdigheter, og inneholder blant annet artistisk skapelse, utvikling, skriving, spilldesign, testing, utgivelser, kommunikasjon, lokalisering og distribusjon.

– Det er noen ganger vanskelig for bransjen å selv vite sammensetningen og potensialet den har på grunn av blandinger av stillingsbeskrivelser.

– Vi anbefaler derfor å samle mer data om hvordan sektoren fungerer, og på de største trendene som går gjennom den, ved å opprette European Video Game Observatory (et statistikksamlende organ).

EU har allerede et tilsvarende organ for film og tv, kalt European Audiovisual Observatory, som leverer rapporter og analyser til medlemslandene.

Samtidig ber Kulturkomiteen EU om å starte arbeidet med en langsiktig dataspillstrategi som skal «være til fordel for alle aktører».

‍

Ber om økte midler for spillutvikling

Kulturkomiteens rapport favner bredt, og tar for seg mange aspekter av spill som kultur, næring og sport

Det bes blant annet om langt større støtte til utviklere gjennom hele EU, og dagens eksisterende initiativer blir sablet ned som alt for små.

– EU støtter utviklingen av dataspill gjennom Creative Europe-programmet sitt, men den lille summen som er satt av (seks millioner euro i 2022) og de strenge kriteriene for å få støtte er ikke som en reell plan å regne.

Komiteen påpeker at bransjen har et stadig behov for innovasjon, der spill raskt kan bli utdaterte, og at dynamisk tilpassing er helt nødvendig for å holde seg relevante.

– Derfor er, og vil alltid, dataspillbransjen være i behov for konstant finansiering og invester, noe EU burde hjelpe til med.

Dagens ordninger er «beklagelige» og vanskelige å komme inn under, sier komiteen – spesielt for mindre eller middels store selskaper (som komiteen påpeker er brorparten av alle spillutviklere).

Komiteen ber EU om å øke støtten og investeringene i forskning og utvikling.

I tillegg blir utdannelse innenfor spillutvikling sett på som svært viktig for å holde europeiske spill relevante og konkurransedyktige med resten av verden.

– Å øke antallet skoleplasser som leder til dataspilljobber er avgjørende, og ofte lenket til den digitale overgangen.

– Eksistensen til disse utdannelsesløpene og de som gjennomfører dem representerer en viktig ressurs for Europas digitale dynamikk.

Samtidig peker de til at spillutviklerbransjen trenger større representasjon fra kvinner, og at tilgjengelig utdannelse kan være med på å hjelpe til.

Snittspilleren i EU er på over 31 år, ifølge en rapport fra IFSE – og nesten halvparten er kvinnelige spillere. Likevel er det bare rundt 20 prosent av spillbransjen som er kvinner.

– Å få flere kvinner inn i dataspillbransjen og e-sport bør være en prioritet.

‍

Vil løfte opp spill utviklet i Europa

– Vi ber om at kommisjonen understreker viktigheten av å promotere og støtte den internasjonale handelen og markedsføringen av dataspill skapt i Europa, skriver komiteen.

Det bes også om at det vurderes å lage en egen «European Video Games»-merking for å fremheve spillene.

Komiteen ber også om en grundig gjennomgang og revisjon av alle næringskoder som gjelder for dataspill – inkludert for utviklere, utgivere, e-sportutøvere og andre. Dette for å sikre videre statiskkføring og oppfølging av bransjen.

Samtidig bes det om at EU lanserer flere initiativer som kan være med å vise fram ikke bare spillene, men også å fremheve industriens ferdigheter og belære folk om fordelene med dataspill.

Disse initiativene kan være grobunnen for grunnleggelsen av et europeisk spillakademi, mener Kulturkomiteen.

Det er en «kronisk mangel på talent» til å jobbe i spillindustrien, sier komiteen, og utpeker rekke problemstillinger i utviklerbransjen som EU må jobbe med.

Problemene med «crunch», ekstremt overtidsarbeid i forbindelse med lansering av et spill er noe det må tas tak i, og det bes om at EU jobber for å sikre rettferdige kontrakter som forholder seg til nasjonale og EU-lover om arbeidsrettigheter, rettferdig lønn og fysisk og psykisk mental helse i arbeidslivet.

Også problematikken rundt loot boxer, pay-to-win-mekanikker og flaks-baserte spillelementer blir bedt om å gjennomgås – spesielt for å beskytte spillerne som er mest mottakelig for slike elementer, som barn.

Komiteen ber om at alle EU-land går inn for en felles kamp mot urettferdige kommersielle praksiser i bransjen.

Samtidig fremheves mulighetene for å bruke spill i skole, der komiteen insisterer på at dataspill kan være en viktig måte å lære på. Kompetansen til lærere på feltet må opp, og dette vil kreve bedre utstyr og samspill mellom skoler.

‍

E-sport og sport holdes separat

E-sport spesielt trekkes frem som et spennende område som har et potensial for vekst og kulturell berikelse – men at det er store utfordringer i forhold til eierskapene av spillene.

Derfor blir e-sport og sport holdt separat i Kulturkommisjonens rapport, som ønsker en større kartlegging av området.

Vi har skrevet mer om hvilke punkter som er foreslått for EU-parliamentet i en egen artikkel her.

At gaming blir sett ned på er fortsatt et problem, ifølge komiteen. De ber EU om å sette søkelyset på at dataspilling er en sosial aktivitet som lar brukere sosialisere og være sammen, og at det understrekes at e-sport og dataspill fortsatt blir sett ned på i store deler av samfunnet.

– Dette må adresseres, skriver komiteen.

Det påpekes at dataspill og e-sport kan ha betydelig positiv effekt på mental helse for mange spillere, og har muligheten til å lære bort positive verdier.

‍

– Endeløst potensial

Kulturkomiteen går langt i begeistringen for gaming sett under ett, og kaller dataspill for et «endeløst kulturelt og samfunnsmessig potensial».

– Dataspillene i dag representerer et kulturelt og teknologisk medium som ikke kan overses, og som har tatt en avgjørende plass i samfunnet siden spillbransjen dukket opp for femti år siden.

– I dag er de en genuin og total kunstform som slår teknikker fra andre felter som film, grafisk kunst, musikk og teater sammen med teknologier som er i konstant utvikling for å skape en spillopplevelse.

– Det som begynte som en marginal praksis for en håndfull med «insidere» har på noen få tiår blitt et mainstream medium som benyttes av halvparten av europeere mellom 6 og 64 år på smarttelefoner, PC og konsoller.

Du kan selv lese innholdet i rapporten her. Forslagene skal stemmes over i EU-parliamentet 9. november.