LONDON (PressFire.no): Forrige torsdag viste EA frem mer informasjon om flerspillermodusen til «Battlefield 6» etter å ha vist en liten teaser fra énspillerdelen tidligere.
Vi ble i den forbindelse invitert av EA til London for å få med oss avdukingen av flerspilleren – og å spille. Der skulle vi se om vi fikk svar på spørsmålet «er Battlefield tilbake?».
På plass på eventen i London benket jeg meg ned for å finne svaret, og min første smakebit av «Battlefield 6» ble spillmodusen Conquest på kartet Liberation Peak, satt i høyfjellene i Tajikistan.
Grafikken er nydelig – store, snødekte fjelltopper omkranser hele spillområdet, solen stråler og det er en overraskende idyllisk og fin setting for noe som om få strakser blir en blodig kamp for dominans over området.
Det første jeg må ta stilling til er noe «Battlefield»-fansen er mest begeistret for at endelig er tilbake: Klasser!
Spillet går tilbake til røttene og kjører de klassiske klassene: Assault, Support, Engineer og Recon.
Assault er for de som vil ha litt mer punch i nærkontakt med fienden, Support gir helse og ammunisjon til sine medspillere, Engineer kan reparere (og ødelegge) kjøretøy, mens Recon er for de som vil henge litt bak og spane.
Jeg starter første spillet med å spille Recon.
Tankegangen min her er at det er sikkert lurt å holde meg på utkanten av slagmarken først, slik at jeg kan skaffe meg litt oversikt og bli kjent med kartet – før jeg kaster meg inn i kampens hete som en av de andre klassene.
Det viser seg å være en god tankegang, det er mange gode plasser man kan sette seg på post oppe i fjellene og holde oversikten over fiendens bevegelser – samtidig som jeg kan prøve å knerte en og annen av de som brått posisjonerer seg i siktet.
Det er unektelig tilfredsstillende å lande et hodeskudd, spesielt når vi vet at et treff i knollen resulterer i at fienden ikke kan gjenopplives!
En av dingsene du kan utstyres med når du spiller Recon er en UAV, en drone som kan markere fiender for dine lagkamerater. En uvurdelig funksjon særlig i all-out-warfare modusen som er Conquest.
Et par runder inn skjønner jeg hvorfor Recon og Assault er de klassene som gikk igjen mest i lobbyene jeg spilt – førstnevnte som nevnt fordi det lar deg ta ting litt med ro og lære kartet.
Assault er derimot stikk motsatt, og den desidert mest actionfylte klassen, da du er forventet å storme inn på frontlinjene. De som vil få en sikkelig smak av hvordan kampsystemet har forbedret seg i dette spillet gjør smart i å velge denne.
Frustrasjonen av å ikke kunne bli ordentlig kjapt gjenopplivet fordi ingen på laget har valgt Support-class gjorde derimot at jeg endte opp med å ta saken i egne hender og spilte støttekontakt i stort sett alle rundene.
Support er ofte min go-to-rolle i de fleste spill der dette er et valg.
Jeg er jo glad i å hjelpe folk, og det får jeg så absolutt gjort her. Så og si alle rundene brukte jeg mest tid på å løpe mellom mine falne krigsbrødre for å gjenopplive de.
Her kom faktisk også min tid som Recon-sniper til gode, da jeg følte jeg hadde god oversikt over eventuelle plasser der man kunne være ekstra utsatt for snikangrep hvis man skulle gjenopplive noen.
Som Support kan du også droppe esker med ammunisjon og påfyll av dingser til lagkameratene dine, noe som gjør at du blir en favoritt blant mange – selv om du ikke nødvendigvis havner høyest på rangeringslistene.
Klassesystemet føles ordentlig godt utarbeidet og hver klasse har sine egne elementer som gjør at du virkelig føler at du har det som trengs for å “turn the tide” i kampen dersom du skulle ha behov for det.
Hver klasse har tilgang på unikt verktøy og våpen (men du kan også spille i lobbyer hvor klassenes våpen er tilgjengelige for alle, red. anm.), og disse er alle svært godt balansert – selv om jeg opplevde at de fleste ville spille Recon eller Assault, så følte jeg ikke at dette var fordi disse klassene var bedre enn de andre.
I løpet av testingen min merket jeg i alle fall ikke noe til at enkelte klasser eller våpen hadde større overtak enn andre.
En ting som var veldig tydelig helt fra første spilleminutt var hvor responsive og intuitive kontrollene er.
Utviklerne snakket om hvordan de har bygd opp kamp- og bevegelsessystemene fra grunnen av, og det er veldig merkbart hvordan de har tenkt på hva de kan endre for å gjøre spilleropplevelsen mer fornøyelig.
Automatisk kikking rundt hjørner og lening gjør at du kan fokusere på å lokalisere fienden når du beveger deg rundt på kartet – og du kan løpe selv om du dukker.
En utrolig tilfredsstillende oppdatering er at du kan dra teammates vekk fra kampens hete samtidig som du gjenoppliver dem. Da slipper du å måtte ta stilling til om det er trygt å løpe frem for å redde kameratene dine.
Disse oppdateringene gjør at spillet føles mer fast-paced ut enn det har gjort tidligere, og gjør det lettere å «lære mens man spiller» i stedet for å måtte være avhengig av en tutorial.
Systemene til kjøretøyene er også bygd opp fra grunnen av, og jeg syntes det var svært tilfredsstillende og immersive hvordan du kunne føle tyngden av stridsvognen når du styrte den.
Kjøretøyene gir deg helt klart et taktisk overtak når du får skikkelig kontroll på de, men det er også balansert ut med at Engineer-klassen kan utstyres med flere gadgets og våpen som er meget effektive mot disse kjempemaskinene.
Alle forbedringene av kampsystemene, kjøretøyene, og spillerklassene gjør at totalopplevelsen tar oss tilbake til de røttene som har gjort Battlefield til en så kjær spillserie for mange.
Conquest-matchene jeg spilte føltes aldri ensidige ut, det var konstant skift i hvilket lag som hadde overtaket og det følte jeg var mye takket være hvor balansert alle elementene i spillet er blitt. Jeg følte ikke på noe nederlag hvis jeg hørte fiendens jagerfly suse over meg, for jeg visste at vi hadde flere engineers på vår side som hadde tilgang på kraftige våpen som kunne enkelt ta seg av problemet.
Conquest føltes akkurat ut som det bør gjøre: Det var kaotisk, all-out-krigføring, og det var lett å leve seg inn i spillet takket være det smidige kampsystemet.
Etter å løpt rundt i fjellene i Tajikistan en stund, og vært inne i den mer taktikk- og strategifokuserte modusen, så tenkte jeg det var på tide å riste løs med noe som krevde litt mindre tenking og litt mer «bare skyting».
Jeg kastet meg inn i en lobby for spillmodusen Deathmatch på kartet Empire State, som foregår i Brooklyn i New York.
Et nabolag i skyggen av Brooklyn Bridge har blitt en moderne krigssone der soldater løper gjennom etasjene i ødelagte leilighetskomplekser og kjemper for overlevelse. På dette kartet skulle vi virkelig få oppleve hvordan ødeleggelse av banene funker i «Battlefield 6».
Slik ødeleggelse er jo et klassisk element i nesten alle «Battlefield»-spill, og her er den store greia det utviklerne kaller «Tactical Destruction».
Du kan bruke ødeleggbare omgivelser til din fordel, noe som gjør blant annet at det er lettere å hanskes med snipere som camper (til glede for alle bortsett fra snipere selv) fordi nå kan du bare sprenge vekk strategiske lokasjoner som ellers ville vært fine campingplasser.
Ved å strategisk ødelegge bygninger og ting kan du altså gjøre det vanskeligere for motstanderlaget å få overtaket.
Eller så kan du bruke destruksjon for å gjøre det lettere å bevege seg rundt på kartet. Du kan bryte ned dører, vinduer, vegger, og gulv for å få tilgang der du trenger det – med eksplosiver eller slegge.
Brooklyn-kartet åpnet for betydelig mye mer nærkamp og var et mye mer preget av adrenalin og kaos enn hva jeg opplevde i Tajikistan, og selv om laget mitt tapte alle Deathmatchene jeg spilte så hadde jeg det utrolig moro alle rundene.
Med tanke på hvor mye jeg fikk ut av de drøye to timene jeg fikk prøve av flerspilleren så kan jeg bare tenke meg hvor massivt spillet blir når det slippes med alt annet innhold som er blitt annonsert.
Med noen forbehold: Jeg opplevde kjemperaske loading-times, var aldri i lobbyen i mer enn 2 minutter, og det hele var en bug-free, lag-free, problemfri opplevelse – som potensielt kan være fordi vi spilte på en lukket server i stram regi av utviklerne.
Det spørs om det samme vil gjelde når spillet åpnes opp for massene i oktober.
Mitt første møte med «Battlefield 6» var utelukkende positivt. Mine egne spilleferdigheter kom kanskje til kort, men jeg hadde det like fullt moro!
Men hva med det store spørsmålet: Er «Battlefield» tilbake?
Ifølge meg? Ja.
Ifølge flere jeg snakket med på eventen? Ja.
Ifølge deg? Sleng deg på åpen beta i løpet av august for å gjøre opp din egen mening!
En åpen beta skal gå 9., 10., 14. og 17. august, mens de som har registrert seg på BF Labs eller fått en invitasjonskode kan spille også 7. og 8. august.
https://www.youtube.com/watch?v=wFGEMfyAQtI
Og for ordens skyld: Tur til London ble dekket av EA.
