Artikkelforfatter tar en årsenhet i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo og artikkelen har tidligere vært på trykk i tidsskriftet PARAGONE.
(Paragone): Alt er stengt og folk blir bedt om å holde seg hjemme. I lys av dette tok jeg en ferietur i «Final Fantasy XIV» og her er mitt tapre forsøk på å beskrive inspirasjonskildene til arkitekturen i spillet.
I disse karantenedager er det veldig lite å finne på i den fysiske verden. Universitetene er stengt, gatene er tomme og det frister ikke mye å henge med folk på matbutikken – et av de få stedene som fortsatt holder åpent. I tillegg er jeg forkjøla, og korona eller ei vil jeg si at dette er verdens måte å fortelle meg at jeg skal holde meg innendørs. Men lukket bak 22 kvadratmeter med enebolig, er det nokså lite å finne på. Selv etter bare noen få dager merkes dette på kroppen.
Jeg må gå drastisk til verks for å bekjempe denne kjedsomheten, og beslutningen jeg har tatt påvirker lommeboka negativt, men psyken mye bedre: jeg pakker kofferten og reiser til den fiktive landet Eorzea i onlinespillet «Final Fantasy XIV», og du får bli med på reisen.
Før jeg viser dere mine notater og bilder fra ferien i Eorzea vil jeg komme med en kjærlighetserklæring til konseptillustratørene, på engelsk kalt concept art. Da mener jeg ikke folka i kunstretningen som legger vekt på at kunst kan være hva som helst fordi ideen bak verket er viktigere, men designerne og illustratørene som gjennom bilder formidler ideer til blant annet videospill, filmer og tegneserier.
Det er blant annet ideene som disse illustratørene fremmer som blir til de ferdige produktene vi ser i disse mediene, og bak disse ideene ligger det timevis med studier av alt fra steiner til kaniner til gotiske katedraler. Jeg blir stadig fascinert over måten disse illustratørene kan ta elementer fra den virkelige verden og plassere dem i helt nye kontekster. Enhver ting man ser, uansett hvor utenomjordisk det ser ut, har røtter i det virkelige liv.
Selv om disse illustrasjonene ikke er ment som kunst, finner jeg meg selv ofte i å beundre hvor vakre de er. Bare med å ta en kjapp titt på sider som Artstation og Instagram kan man finne flotte landskapsbilder og nydelige portretter som oser av høy kompetanse.
Det er flere bilder som jeg gjerne skulle ha plassert på veggene til et galleri slik at de hadde fått den hederen de fortjener. De beste illustratørene klarer å formidle en stemning og en historie gjennom bildene de skaper, akkurat som Rembrandts portretter og Caspar David Friedrichs sublime landskap (bare med litt flere monstre). Selv om materialet er elektronisk tegnebrett med dataprogram gjør ikke dette bildene mindre verdt enn de lagd med pensel og maling.
Art Nouveau i skogen?
Digresjonen satt til side, la oss komme tilbake til min ferietur. Jeg startet reisen i skogsbyen Gridania, som ligger i regionen The Black Shroud. På grunn av byens vektlegging av naturlig harmoni utmerker byen seg i botanikk, snekkerarbeid og skinnarbeid. Bygningene i denne byen er bygget i samspill med naturen, og er laget i materialer som tre, glass og mose. Dette gjelder også for det første bygget man møter på når man går opp bakken inn til byen, Carline Canopy. Bygget har en kro i overetasjen og en luftskipsplass i underetasjen, og fungerer som møteplass for eventyrere.
Carline Canopy henter flere trekk fra Art Nouveau-stilen, som var populær i Europa mellom 1890 og 1910. Også kjent som Jugendstil og Modern Style, var Art Nouveau kjent for å integrere plante- og blomstermønstre inn i arkitektur og kunst, noe som er passende for en by midt i en skog. Treveggene er gravert med et bladmønster som fortsetter langs hele bygningen. Går man inn, kan man se at hele taket er dekorert i farget glass som fortsetter nedover mot underetasjen.
Motivet viser planter og blomster i skogens farger, og mønsteret kan minne om Art Nouveaus populære Tiffanylamper. Den øverste planten i det fargede glasset finner man også i bygningens dører og vinduer, noe som gjør at byggets ulike deler får et harmonisk forhold til hverandre. Denne harmonien ser man også i forholdet mellom søylene som holder bygget oppe og lyktestolpene ved inngangspartiet, som begge minner om stilken til blomster. Denne søyleformen tas også i bruk i andre bygninger i Gridania, og skaper en kobling mellom Carline Canopy og de andre delene av byen.
Et snev av Art Nouveau fant jeg også på min reise ut av byen i området North Shroud. Da snublet jeg over Fallgourd Float, et lite tettsted bygget over en stor innsjø med broer som kobler tettstedets deler sammen. Den største bygningen her hadde et inngangsparti av glass som åpnet seg som en blomst, og i interiøret og eksteriøret var både mønster og materialbruk likt det jeg fant i Carline Canopy. Jeg kunne dessverre ikke bli her lenge, for jeg måtte videre på reisen.
Den gotiske byen
Etter å ha vandret lenge gjennom The Black Shrouds tjukke skog, kom jeg etter hvert til den snøfylte regionen Coerthas. Her var trærne mer spredt og veien dekket av en tjukk tåke, men omsider kom jeg meg til mitt reisemål: The Holy See of Ishgard. Byen har lidd store skader etter angrep fra drager, men det er fortsatt veldig mye som gjenstår av byens gotiske arkitektur. Den nåværende republikken var tidligere ledet av en stormannsgal erkebiskop, og Ishgard er derfor full av bygninger med spirer som strekker seg mot himmelen på lik linje med de gotiske katedralene i Frankrike. Byen blander disse høye steintårnene og steinbygningene med dekorativt bindingsverk av tre. Å ha bindingsverk utenpå bygningen var vanlig i Kina og Japan, og ble brukt i deler av Europa frem til 1600-tallet.
En av de viktigste byggene i denne byen er Saint Reymanauds Katedral, som fikk navnet etter Erkebiskop Reymanaud I, den første erkebiskopen i den ishgardiske ortodokse kirken. Når jeg nå skal beskrive denne katedralen kommer jeg til å bruke en del kirkebegreper, så bear with me. Når man kommer inn i katedralen entrer man et kuppelformet rom med en gang på hver side, og en hoveddør som leder inn i kapellet.
I gangen til høyre var døren låst, men den til venstre ledet meg til Saint Endalims Scholasticate, der «gudsfryktige men og kvinner kommer for å søke en ordentlig teologisk utdannelse» ifølge mannen jeg snakket med. Enhver dør har et rosevindu over seg, et typisk trekk fra gotikken, og veggene er oppløst av store vinduer i farget glass som transformerer det naturlige sollyset til et guddommelig lys, kalt lux nova («new light»). Gotisk inspirasjon finner man også i taket, som er formet med ribbehvelv.
Går man inn i kapellet blir man møtt av en stor skulptur av gudinnen Halone, plassert i kapellets apsis (den halvsirkelformede avslutningen på kapellet). Frittstående skulpturer var svært uvanlig i gotikken, men det kan hende at skulpturen ble plassert i kapellet på et senere tidspunkt. Samtidig har midtskipet hverken en firedelt eller tredelt elevasjon, men en todelt elevasjon kun bestående av arkade og triforium. Om dette ikke ga noen mening for deg, bare vit at dette ikke er et gotisk trekk.
Europeisk innflytelse i øst
Etter all kulden var det på tide å komme tilbake til varmere strøk, så derfor tok jeg en ferje vekk fra Eorzea og til Hingashi i The Far East, der havnebyen Kugane holder til. Denne havnebyen er den eneste i The Far East som er åpen for handel med andre land, så min interesse var ikke å studere den gamle japanske arkitekturen som preger hele byens utseende, men heller hvordan utenrikshandelen kan ha hatt innflytelse på den. Sannelig nok tok det ikke lang tid før jeg kom over et tegn: en statue av Zuiko fra Buhen-Klanen, som sies å være den største krigføreren Hingashi har sett.
Statuen viser Zuiko sittende oppå en springende hest med katanaen hevet høyt til værs. Denne statuen kan være inspirert av statuen av samuraien Kusunoki Masashige, som står utenfor Keiserpalasset i Tokyo, men denne kan igjen ha blitt inspirert av den europeiske skulpturtradisjonen som strekker seg helt tilbake til antikkens Roma. Hestestatuer, som den av keiser Marcus Aurelius, ble reist som seiersmonumenter som hedret keiserne som seirende kommandanter. På samme måte kan det hende at statuen av Zuiko også ble reist for å hedre han, men samtidig kan det hende at Zuiko betalte for den selv.
Jakten etter europeisk inspirasjon gjorde at jeg kom over fire bygninger som i denne byen kunne ha stukket ut som en vond tå, men fordi de sto ved siden av hverandre passet inn allikevel. Disse bygningene tilhører ambassader for noen av regionene i Eorzea, og derfor er det ikke rart at disse er i en annen arkitektonisk stil enn resten av Kugane. Tre av bygningene hadde jeg ikke tilgang til, men den siste som tilhører East Aldenard Trading Company fra ørkenbyen Ul’Dah, tok meg hjertelig imot. Den oransje murbygningen ser ut til å ha en blanding av elementer fra barokken og renessansen lik 1600-tallets Château de Maisons av François Mansart.
Bygget i Kugane har deler som er klart adskilt av hvit sten og har klassiske søyler integrert i arkitekturen. Det høye blå skifertaket finner man også i Château de Maisons og er et klart fransk trekk. Bygget får et utseende som gir inntrykk av høy status og er passende for et handelsselskap med nok penger til å etablere seg i et annet land.
Fra skogen i Gridania, til gotikkens Ishgard og japanske Kugane, er det et stort spenn av uttrykk i «Final Fantasy XIV», og det er mye mer jeg skulle ha skrevet om mine arkitektoniske funn. Dette er bare toppen av isfjellet. Likevel håper jeg at dette har vært like lærerikt for deg som det har vært for meg.
Hvis det har inspirert deg til å dra på din egne virtuelle ferietur, så anbefaler jeg det sterkt! Selv har jeg har fått et nytt perspektiv på denne verdenen som jeg har brukt nesten 300 timer i, og setter utrolig stor pris på all tiden som designerne har brukt på å gjøre denne verdenen helt perfekt.
Hvis du ønsker å se alle bildene fra turen, er det bare å klikke her.
Bibliografi
Neuman, Robert. 2013. Baroque and Rococo Art and Architecture. New Jersey: Pearson Education Inc.
The Editors of Encyclopaedia Britannica. 2016. Half-timber work. 6. desember. https://www.britannica.com/technology/half-timber-work.
Zanker, Paul. 2010. Roman Art. Oversatt av Henry Heitmann-Gordon. Los Angeles: J. Paul Getty Museum.