Bioware er kjent for å ha utviklet noen av de største og mest elskede rollespillene noensinne.
Med en spillografi som blant annet inkluderer «Star Wars: Knights of the Old Republic», «Mass Effect», «Neverwinter Nights» og ikke minst « Baldur’s Gate» er det klart vi forventer store ting fra «Dragon Age: Origins».
Og det er en glede å kunne fortelle at selskapet henter erfaring fra flere av sine tidligere mesterverk.
GOD START
Fra tid til annen blir landet Ferelden angrepet av såkalte Darkspawn. Darkspawn er onde skapninger skapt av onde trollmenn som en gang i tiden prøvde å ta over himmelen.
Trollmennene tapte slaget og ble sendt ned under jorden hvor de ble de første Darkspawn-ene. Og der skapes det nå Darkspawn med stor hyppighet for å lage en hær som er sterk nok til å ta over verden.
Og hadde det ikke vært for Grey warden-ene, som er utvalgte krigere som er spesialisert på å slakte Darkspawn, så hadde Ferelden for lengst vært Darkspawn-territoriet.
Men nå er det flere århundre siden overflatefolket så snurten av fiendene under jorden. Folket i Ferelden lever derfor med en falsk trygghet og bryr seg ikke om advarslene til Grey warden-ene - for de vet det neste store Darkspawn angrepet er like rundt hjørnet.
Det er her din historie begynner.
Du kan velge mellom tre raser: menneske, dverg eller alv. Deretter kan du velge mellom å være en kriger, rogue eller trollmann, før du til slutt velger en bakgrunnshistorie til rollefiguren din.
VALGFRI BAKGRUNN
Bakgrunnen du velger avgjør hvordan bakgrunnshistorien din starter. Velger du for eksempel å være et menneske av adelig blod så vil du starte i slottet ditt. Velger du å være en by-alv så starter du i slummen av den største byen i Ferelden.
Det er totalt seks slike bakgrunnshistorier, og selv om hver bakgrunnshistorie starter veldig forskjellig så slutter de likt. Det vil som regel skje noe dramatisk som bare kan løses ved å svinge et sverd, en øks eller å vifte med magiske fingre.
Dette forstetter helt til du møter en Grey warden som tar deg inn i krigerordningen sin om du vil eller ikke.
Disse bakgrunnshistoriene er overraskende nok ganske spennende, og har en større funksjon enn å bare være en lang sekvens hvor du lærer å spille spillet.
For hver bakgrunnshistorie viser deg ikke bare hvor du kommer ifra og hvem dine venner er, men den forklarer også hvordan forksjellige ting i Dragon Age universet skjedde ved å la deg spille gjennom dem.
Dette er en fantastisk måte å involveres i universet, og hvis du har et fnugg av interesse for historien så kommer du mest sannsynlig til å spille gjennom alle de forskjellige bakgrunnshistoriene.
MYE HISTORIE
Historien i sin helhet er fengslende, lang og veldig interessant. Jeg har faktisk ikke vært så oppslukt i et spill siden Bioware slapp «Mass Effect» for to år siden.
Etter et stort slag tidlig i spillet ender du, sammen med en annen person, opp som de eneste Grey warden-ene Ferelden har. Og nå som Darkspawn-ene virkelig trapper opp til krig er det opp til deg å samle en hær som kan beskytte Ferelden.
Når du så samler din hær er det flere vanskelige valg du må ta, og da mener jeg vanskelige valg.
I «Dragon Age: Origins» føler du at valgene du tar har en betydning for Foreldens fremtid. For det er det fullt mulig å forandre alt fra enkle liv til hele kongeriker med noen tastetrykk.
Spillet er veldig bra skrevet og stemmene er av ypperste kvalitet. Dialogene kan være alvorlig og dyster, men også utrolig morsom. Det eneste jeg savner er en egen stemme til figuren du lager, for du er helt stille, hvis du ser bort ifra de konstante krigsgryntene du lager når du svinger et våpen.
Det er denne perfekte blandingen av alvorlighet og lett humor som gjør verdenen i Dragon Age veldig troverdig og unik, selv om de av og til lener for mye på fantasy-klisjéer - slik som at dvergene er små stridvogner med store våpen og menneskene er maktsyke drittsekker.
DYPT LEVELSYSTEM
Gjennom «Dragon Age: Origins» vil du forstålig nok drepe mange fiender, og for hver fiende som treffer bakken jo mer erfaring får du.
Får du nok erfaring så går du opp et nivå, og for hvert nivå du går opp så får du noen poeng som skal deles ut på for eksempel styrke, list eller trolldomskraft.
Dette er ikke ulikt andre rollespill som for eksempel «Mass Effect». Men «Dragon Age: Origins» stopper ikke der, for når du kommer til nivå 7 og 14, så får du velge et spesialiseringspoeng.
Disse spesialiseringspoengene kan gjøre rollefiguren din bedre egnet til den rollen du vil den skal ha på slagmarken. Hvis du er en rogue på nivå 7, så kan du spesialisere deg som dualist, snikmorder, skald eller bueskytter.
Hvor du plasserer poengene avgjør også hvor på slagmarken du bør plassere deg for å være mest effektiv.
LEGGER VEKT PÅ KOMPANJONGER
«Dragon Age: Origins» er også et spill hvor flere gjennomspillinger er å anbefale. For med tanke på hvor mange variabler spillet har med forskjellige bakgrunnshistorier, dialogvalg og andre handlingsvalg så kan du spille gjennom spillet mange ganger før du har opplevd alt i spillet.
Slik som mange andre Bioware spill så har også «Dragon Age: Origins» lagt vekt på kompanjonger. Disse kompanjongene vil hjelpe deg når du er ute i Ferelden og slakter Drakspawn, og spiller dermed en sentral rolle i historien.
Kompanjongene dine vil på godt og vondt dømme alle valgene du tar, og noen av valgene kan til og med gjøre tidligere venner om til fiender. Ikke helt ulikt darkside-poengene i «Knights of the Old Republic».
Men så lenge du respekterer deres grenser og hører etter hva de har å si så skal du nok se at dere blir gode venner.
Og hvis du gir dem gaver i ny og ne så skal du ikke se vekk ifra at du kan «hoppe i høyet» med dem, eller motta litt kjærlighet, unike evner eller ekstraoppdrag, som gir kompanjongene mer «kjøtt på beina».
SOLID KAMPDEL
Kampdelen i «Dragon Age: Origins» gir flust med muligheter og blir dermed svært underholdende.
Du kan for eksempel slå sammen ulike evner for å bli mer effektiv. Slik som å fryse en fiende for så å slå ham i stykker med et realt slag fra muskelbunten din.
Dette gjør kampene mindre «A4» og gir rom for kreative løsninger, og hvis du spiller på en høyere vanskelighetsgrad så er slike sammenslåinger av flere evner essensielt for å lykkes.
Og prikken over i’en er at du kan pause kampen, se over fiendene, og så lage en strategi.
«Dragon Age: Origins» er også et veldig pent spill, men dessverre ser det ser ikke like bra ut som det nå to år gamle spillet «Mass Effect».
Jeg syns det er rart at et nyere spill fra Bioware ser dårligere ut enn et eldre spill fra samme utvikler.
Samtidig er «Dragon Age: Origins» på ingen måte et stygt spill. Flammer ser varme ut og isen ser kald ut. Bygningene ser også fine ut, men når du zoomer inn på personene så ser det klart utdatert ut.
Jeg elsker «Dragon Age: Origins» og ser ikke ut til å få nok av det. Verdenen er stor og levende, med mange skjulte kroker og side-oppdrag.
Mange av valgene du tar er ofte veldig vanskelige å ta, for det har konsekvenser for omgivelsene. Men det lager en følelse av at det er samspill i et slags levende miljø.
Historien er fantastisk og blander episk dramatikk med en dråpe god humor.
Grafikken sprenger ingen grenser, og når du kommer seirende ut av en kamp så ser det ut som du har gnid kadaveret over hele kroppen din, noe som føles litt unødvendig.
Samtidig kan du kan gjøre hver gjennomspilling om til en unik opplevelse ved å velge ulik bakgrunnshistorie eller ta andre valg og dermed bli kjent med andre personer.
Bare vær klar over at du må ha ledig plass i kalenderen, for her er det så mye å gjøre at du ikke vil være tilgjengelig for omverden på en god stund før du er ferdig.
