LOS ANGELES (PressFire.no): «Assassin’s Creed»-serien har vært en berg-og-dalbane av slagere og skuffelser.
Det var etter 2015s «Assassin’s Creed: Syndicate» at serien tok ett års pause før det nylig dukket opp en oppfølger, som det viste seg ville bli en prolog i serien.
Valget er interessant, spesielt i en spillverden hvor det virker som alle serier heller velger en futuristisk fremtid over bakgrunnshistorier, men det lønte seg. «Assassin’s Creed: Origins» er ikke bare et friskt pust i en serie som har slitt seg ut de siste årene, men også en av lyspunktene under årets E3.
49 før Kristus
Vi befinner oss i Egypt i året 49 f.Kr, hvor vi følger Bayek, hovedpersonen i spillet. Bayek er den siste Medjay, en slags «sheriff» i Egypt, som følger sine egne regler og prøver å bevare gamle tradisjoner.
Det at vi befinner oss i Egypt alene gjør at spillet føles spesielt, mer enn hva tidligere «Assassin’s Creed» spill har, og Bayek ser ut til å bli en interessant rolle i sagaen.
Vi starter demoen i en åpen verden ridende på hest og omringet av vakker natur og befolkning som, ifølge utviklerne, fungerer på lik måte som mennesker i den virkelige verden, inkludert jobb og en god natts søvn.
Detaljene i spillet ser flotte ut i 4K på Xbox One X - fargerik flora og klare detaljer selv på natten, samt imponerende hav gjør at man vil ofte bare stoppe og nyte utsikten, hvorvidt gjennom Bayek eller fra ørnen hans ovenfra.
Ny kamp
Vi blir kastet inn i en filmsekvens hvor vi møter en prest som er i ferd med å banke opp en ung slave. Etter scenen fikk vi prøve ut kampsystemet for første gang, og det er enkelt å se at det har blitt gjort endringer fra tidligere spill – kanskje med unntak av en prest som overhodet ikke reagerte på at jeg drepte den ene etter den andre vakten hans.
Angrep føles mer naturlig enn tidligere spill, med mer kontroll over hvilke fiender du angriper og hvordan. Du har nå både tunge og lette angrep, og dukke med knappen X har blitt en viktig del av kontrollene, noe jeg senere fant ut da jeg spilte gladiator-seksjonen fra den ene traileren.
I et nytt oppdrag får vi beskjed om å finne skatter som har sunket i havet, hvor jeg tar i bruk både ørnen og en båt. Sammen finner vi skattene fort. Ørnen er svært hjelpsom for å lede deg til målet, og byttingen mellom ørn og Bayeks perspektiv er sømløs.
Jeg kaster meg ut i havet og dykker ned for å finne skatter.
I menyen kan jeg velge hva jeg skal gjøre med alt jeg finner, og jeg kan velge å oppgradere egenskaper og utstyr jeg har med meg. Med andre ord - menyen er inngangsporten til kjente elementer fra rollespill.
Mini-kartet har blitt byttet ut med et gigantisk kart som viser den massive åpne verdenen - og ja, dette spillet er virkelig stort.
Arena til besvær
Etter en kjapp redning av en fange i god og gammeldags «Assassin’s Creed»-stil, det vil si massevis av sniking, tar vi en sidevei bort hovedhistorien og til gladiator-arenaen, som er blant de mange sideoppdrag du kan gjøre i spillet.
Ifølge utviklerne vil ikke disse være påkrevd for å fullføre historien, men heller være tillegg som vil tilføre mer til spilleren, ikke bare i form av å bli en bedre spiller, men også til selve bakgrunnshistorien.
Det er ennå er for tidlig å si hvorvidt historien vil klare å bære spillet eller ikke, men de ser ut som om spillet vil tilføye historieelementer på en annerledes måte enn tidligere spill.
Utviklerne skapte verdenen sammen med flere historikere for å gjøre den så realistisk som mulig, og man føler virkelig at man er i et levende Egypt.
Tilbake til arenaen, hvor målet er rett og slett å overleve. Du slåss mot forskjellige fiender, og må ta i bruk flere typer strategier for å drepe de forskjellige fiendene.
Det er her kontrollene viser sine svakheter; flere av spesialangrepene man har tar lang tid å utføre, og når de blir utført var det vanskelig å aktivere dem til riktig tid med venstre og høyre skulderknapp.
Her følte jeg også at bevegelsesmekanikkene, som på en side gjorde det å bevege seg rundt enklere, også føltes for «løse» under angrep. Likevel virket arena-delen som et fint tillegg til hovedhistorien, og en del som var vanskelig nok til å utfordre, men ikke såpass vanskelig at man ville gi opp.
Friskt, med svakheter
Prøveturen er ferdig og jeg forlater Ubisoft fornøyd. Selv om spillet fortsatt har visse svakheter, noen som forhåpentligvis blir fikset før spillet slippes i oktober, føles «Assassin’s Creed Origins» som den perfekte oppfølger i en serie som trengte en nytt blod.
Vakkert landskap, en historie som skiller seg ut fra resten, en massiv åpen verden og uendelig ting å gjøre. Noen kontroller vil føles annerledes, og rollespillelementer vil enten glede eller skuffe fans av serien, men i helhet hadde jeg det utrolig gøy både under historien og på arenaen.
Spillet bevarer klassiske elementer som gjør det til et «Assassin's Creed»-spill, som både er positivt og negativt (figurene som er styrt av kunstig intelligens), men bruker Egypt og historien på en måte som gjør at spillet føles nytt.